Det er lang vei fram mot å kunne helbrede noe annet enn diaré ved å transplantere avføring fra friske til syke mennesker. (Foto: PHILIPIMAGE / Shutterstock / NTB scanpix)
Avføringstransplantasjon har bare effekt i noen få uker
Ny studie viser at vi ikke vet om transplantasjon med andre menneskers avføring faktisk kan kurere sykdommer. Kanskje kan det gjøre folk sykere.
I 2011 klarte amerikanske forskere å behandle farlig diaré ved å overføre avføring fra andre mennesker til pasientens tarmer. Siden den gang har det vært knyttet stort håp til metoden.
Kanskje det kunne hjelpe mot fedme, astma, diabetes og parkinson?
Vi får det ikke til å virke mot andre problemer enn diaré.
Effekt forsvant etter 18 uker
I en ny studie viser forskere at overvektige pasienter opplever en positiv effekt (høyere insulinfølsomhet) i opp mot seks uker etter en transplantasjon.
Men etter 18 uker er effekten borte. De gode tarmbakteriene ser ut til å bli utkonkurrert. Og da er man tilbake der man startet.
Studien viser at overvektige faktisk bare opplever en effekt hvis problemet er manglende variasjon i bakterietypene.
– Jo dårligere det står til med tarmbakteriene, jo bedre effekt vil en transplantasjon ha. Det er fint å vite, men effekten er kortvarig og ganske liten, påpeker forskeren Filip Krag Knop, som har vært med på å gjennomføre studien, som er publisert i tidsskriftet Cell Metabolism.
– Det er interessant å se at tarmbakteriene påvirker fysiologien vår. Men det er vanskelig å gjøre transplantasjon til noe nyttig i praksis, bortsett fra ved alvorlig diaré, konkluderer Knop, som er leder av Center for Diabetesforskning, Gentofte Hospital i Danmark.
Utfordrer dagens praksis
Professor Oluf Borbye Pedersen har lest den vitenskapelige artikkelen som beskriver forsøket.
Han påpeker at vi trenger langvarige observasjoner av transplantasjon ved andre sykdommer.
– Det er et veldig viktig arbeid. For hvis det viser seg at en enkelt transplantasjon ikke har langvarig effekt ved andre sykdommer der det er funnet en ubalanse i sammensetningen av tarmbakterier, er det gode grunner til å revurdere tilnærmingen til området, sier Pedersen.
Han forsker også på tarmbakterier som forskningsleder hos Lundbeckfonden-senteret LuCamp og hos Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research ved Københavns Universitet.
Fire teorier
En transplantasjon av avføring – oppløst i saltvann – skjer ved å føre inn en sonde gjennom munnen og derfra ned i rette omgivelser eller ved å sprøyte den direkte opp i endetarmen. (Illustrasjonsfoto: Serhii Kalaba / Shutterstock / NTB scanpix)
Annonse
Oluf Borbye Pedersen gir fire mulige forklaringer på de nye funnene:
1) Kanskje donor og mottaker må være kompatible på molekylært nivå. Det kan være at en pasient avstøter bakteriene fra en fremmed på samme måte som man kan avstøte en nyre fra en organdonor, hvis det ikke er såkalt vevstype-kompatibilitet. En avklaring av det vil kreve flere år med grunnforskning, påpeker Pedersen.
2) Knop og kollegene hans mener det kan være et alternativ å utrydde eksisterende tarmbakterier ved hjelp av antibiotika før transplantasjonen. Det er slik det foregår i kampen mot bakterien Clostridium difficile, som står bak potensielt dødelig diaré. En transplantasjon er effektiv mot bakterien i omkring 90 prosent av tilfellene, skriver videnskab.dk.
Oluf Borbye er enig i den vurderingen.
– Da nullstilles tarmøkologien, som ellers er motstandsdyktig og vender tilbake. Kanskje det er nok å gi antibiotika i 3–4 dager med tre ulike typer, slik man kjenner det fra behandling av magesår, som har vært en revolusjon, mener Pedersen.
3) De riktige bakteriene trenger kanskje et bestemt kosthold. Problemet er at vi ikke vet hva den riktige maten er.
– Mye tyder på at det er grønn kost med mye vannløselige kostfibre og lite animalsk fett. Men vi er ikke sikre, for det finnes forbausende få studier av forholdet mellom kosthold og helsefremmende tarmbakterier, sier Pedersen.
4) Kreves det flere transplantasjoner? I den nye studien har de fleste overvektige bare fått én transplantasjon, men to stykker ga ikke bedre resultater. Kanskje de ville få større effekt av 3–6 stykker over flere måneder, noe som er metoden som blir bruk i behandling av C. difficile?
Fremmed avføring kan inneholde sykdommer
Det kan være mange grunner til at en avføringstransplantasjon ikke er den mirakelkuren mange hadde håpet på. For eksempel kan det være at donor og mottaker må ligne hverandre helt nede på molekylært nivå. (Foto: Donald Bowers Photography / Shutterstock / NTB scanpix)
En avføringstransplantasjon har som regel ingen store bivirkninger nå, så det virker fristende å gjennomføre det hver sjette uke, før effekten forsvinner.
Problemet er at forskerne ikke har full kontroll på risikoen.
Annonse
De sjekker riktignok om donoren har noen sykdommer, som ved en blodoverføring, men Oluf Borbye Pedersen advarer:
– Vi kan ikke teste for alt.
Han forteller om et tilfelle fra utlandet der en slank pasient uten fedme i familien ble overvektig etter å ha fått en avføringstransplantasjon fra en donor.
– Det kan være skjulte elementer i avføring, så det er en risiko. Derfor er man tilbakeholden med å gi mange transplantasjoner, forklarer Pedersen.
Forskergruppen bak den nye studien har bare undersøkt effekten etter 6 og 18 uker. De kan derfor ikke si nøyaktig når den gode effekten ebber ut.
Løsningen kan være antibiotika – men da …
Neste skritt i Filip Krag Knops forskning er å skaffe midler til å undersøke om det har en effekt å bruke antibiotika.
Men det kan skape resistens blant bakterier.
Selv om avføringstransplantasjon nå møter motstand, kan det være nøkkelen som kan åpne for en verden av kunnskap om en lang rekke sykdommer.
Referanse:
R.S. Kootte mfl: «Improvement of Insulin Sensitivity after Lean Donor Feces in Metabolic Syndrome Is Driven by Baseline Intestinal Microbiota Composition». Cell Metabolism. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.cmet. 2017.09.008 Sammendrag
