Ved en tradisjonell vaginal fødsel får spedbarnet overført bakterier fra mor når det presses ut gjennom fødselskanalen.
Små keisere går glipp denne eksponeringen, som anses som viktig for at immunforsvaret skal utvikles og modnes best mulig den første tiden.
Mer ensformig bakterieflora
Fra tidligere er det kjent at keisersnitt gir en annen bakterieflora i barnets tarmsystem.
Nå har svenske og skotske forskere oppdaget at keisersnittbarn særlig ser ut til å ha for lite bakterier innenfor en gruppe kalt Bacteroidetes de første to leveårene.
For lite mangfold innen denne bakteriegruppen er ugunstig, siden forskerne har sett tidligere at Bacteroidetes bidrar til å gi beskyttelse mot allergier.
Kroppen kan overreagere, for eksempel på matvarer, hvis ikke tilstrekkelig mange bakterietyper får etablert seg hos barnet.
Diabetes, irritabel tarm, astma, fedme
I tillegg til å være mer utsatt for ulike allergier, forekommer også diabetes og irritabel tarm oftere blant barn som fødes ved keisersnitt.
Dessuten har flere tidligere studier vist en forhøyet risiko for både astma, og betydelig overvekt ved 3 års alder.
I Norge kommer flere enn hvert sjette barn til verden ved keisersnitt, opplyser Folkehelseinstituttet.
Økningen har vært stor de siste tiårene. Nå er andelen 16 prosent, mens den midt på 1970-tallet var 4 prosent.
De fleste av inngrepene skjer ikke fordi mor ønsker det selv, men på grunn av tegn på oksygenmangel.
Fast føde tidligere?
- Noen ganger er keisersnitt nødvendig, men det er viktig at både vordende mødre og leger er oppmerksomme på at denne fødselsmetoden kan påvirke barnets helse, sier professor Maria Jenmalm ved Linköpings universitet i en pressemelding.
Vi trenger å utvikle andre typer tilpasninger for keisersnittbarn, mener Jenmalm.
- Det er kanskje ikke så gunstig kun med fullamming de første seks måneder. Tidligere eksponering for fast føde kan stimulere til et høyere mangfold av bakterier i tarmene, sier professoren.
Det norske Helsedirektoratet sier at spedbarn bør få morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene.
Samtidig kan det gjøres unntak, som ved for liten vektøkning eller når barnet virker sultent selv etter amming.
Smører bakterier på nyfødte
Ifølge pressemeldingen fra universitetet i Linkøping pågår nå en eksperimentell studie i Puerto Rico.
I eksperimentet undersøkes de kommende mødrenes bakterieflora før keisersnittet utføres. Etter forløsningen tar legene en kompress med sekret fra morens vagina og smører det i ansiktet på den nyfødte.
Forskerne tror at dette kan overføre viktige bakterier til barnet. En lignende studie planlegges også i Sverige.
Forsvarsceller
I tillegg til at vaginalt fødte barn har et større mangfold av bakterier i tarmen, viser den nye svensk-skotske studien også at de har mer av en type stoffer i blodet som knyttes til immunsystemet.
Dette er forsvarsceller av typen Th1, og slike celler kan nettopp være med på å forebygge allergiske reaksjoner.
