Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Blomberg forklarer at hvis ekstremt fete forløses med keisersnitt, blir kanalen gjennom bukveggen til livmoren og barnet enda lengre enn selve fødselskanalen.(Foto: Colourbox)
Barn av sykelig overvektige mødre har mellom tre og fire ganger høyere risiko for alvorlige komplikasjoner under fødselen enn barn av normalvektige mødre.
– I hele verden brukes keisersnitt for å minske risikoen for skader hos barn av sykelig overvektige, men min forskning viser at selve forløsningsmetoden, om det skjer vaginalt eller ved keisersnitt, ikke har noe å si med tanke på skader på barnet, forteller fødselsoverlege Marie Blomberg som også er forsker ved Linkøping universitet (LiU).
Fra 1998 til 2008 studerte hun over én million fødende svenske kvinner. Rundt 7000 av disse var sykelig overvektige med en kroppsmasseindeks (KMI) på over 40.
– Når det gjelder keisersnitt og risiko for skader hos moren, så er den klart høyere med tanke på narkose, sårinfeksjon, økt risiko for lungeemboli og så videre. Men studien viser at det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for å si at førløsningsmetoden spiller noen rolle med tanke på komplikasjoner hos disse barna, slår Blomberg fast.
Null vektoppgang halverer risiko
Barn av sykelig overvektige har dobbelt så høy risiko for skjelettskader, tre ganger så høy risiko for blodforgiftning, kramper, åndedrettsproblemer og matproblemer. I tillegg har de fire ganger så høy risiko for lavt blodsukker og skader på det perifere nervesystemet.
– Hva som er årsaken til dette er ikke helt avklart, men det kan henge sammen med mors høye sukkernivå i blodet. Hvis mamma er stor blir også barnet stort. Grunnlagene for barnets komplikasjoner legges allerede under graviditeten, men i noen tilfeller er de en direkte følge av selve fødselen.
Keisersnitt gjøres gjennom et rundt 20 centimeter langt snitt og operasjonen tar rundt 45 minutter. Mesteparten av tiden går med til å lukke såret, mens selve forløsningen ofte tar under fem minutter. (Foto: Colourbox.com)
– Hvis ekstremt fete forløses med keisersnitt, blir kanalen gjennom bukveggen til livmoren og barnet enda lengre enn selve forløsningskanalen, forklarer fødselsoverlegen ved Kvinneklinikken på Universitetssykehuset i Linkøping.
– Hvordan kan man skape bedre forutsetninger for både mor og barn i disse tilfellene?
– Målsetningen må være null vektoppgang eller å ha en så lav vektoppgang som mulig under graviditeten. Da vil noen av skaderisikoene, både hos mor og barn, kunne halveres. Barnets forutsetninger kan ytterligere forbedres dersom moren klarer å gå ned i vekt før graviditeten, sier Blomberg.
Flere dør av fedme
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var én av fire nordmenn over 16 år overvektig i 2008. I tillegg har andelen overvektige nordmenn økte med sju prosent de siste ti årene.
– Ifølge Verdens helseorganisasjon er overvekt og fedme knyttet til flere dødsfall i verden i dag enn sult. Til tross for dette ligger vi godt an med bare en fedmeprosent på rundt sju i Norge og elleve i Sverige, noe som er langt bedre enn Storbritannia som har 25 eller USA som topper listen.
– Heldigvis ligger Norden godt an, fordi vi har fulgt med på utviklingen og tatt våre forhåndsgrep, forteller Blomberg.
Tidligere har Blombergs forskning slått fast at ekstremt fete kvinner blør oftere etter fødsel fordi livmoren ikke drar seg sammen slik den skal, og at de derfor bør få forebyggende medisinsk behandling.
– Nå ser jeg nærmere på dosering av legemidler med tanke på vekt. Bør vi gi samme dose folsyre eller væskestimulerende drypp under fødselen til en kvinne uavhengig om hun veier 50 eller 100 kilo?
– Jeg mistenker at vi kanskje må gjøre med voksne som med barn; gi medisin på bakgrunn av vekt. Jeg bryr meg om denne gruppen av gravide kvinner og ønsker å gi både dem og deres nyfødte barn de beste forutsetninger, konkluderer Blomberg.
