Det skumle med enterokokken, som også du har i magen din, er at tarmbakterien veldig lett tar til seg gener som gjør den resistent mot antibiotika.

Når den i tillegg lett kan gi fra seg disse genene til andre bakterier, så har enterokokken i løpet av de siste 30 årene blitt den tredje største årsaken til sykehusinfeksjoner.

– Enterokokken har spesialisert seg på sykehusmiljø, og studier viser at bakterien kan overleve i over tre måneder i sykehuslokalene uten å få noen form for næring, sier sivilingeniør i bioteknologi ved Det helsevitenskapelige fakultet, Eva Bjørkeng.

Denne overlevelsesevnen gjør så bakterien fint kan overleve på for eksempel bordoverflater, dørhåndtak og fjernkontroller.

– Bakterien kan spre seg overalt, og den kan være resistent mot desinfeksjonsmidler. Den kan også overleve klesvasken og være i rent sengetøy på sykehuset, forteller Bjørkeng.

Forsket på bakterien

Bjørkeng har tatt doktorgraden i enterokokkens utvikling. Kort fortalt har hun sett på mekanismen i bakterien og funnet ut hvordan bakteriens antibiotikaresistens sprer seg.

– I og med at bakteriene blir mer og mer resistente mot antibiotika, så er det kanskje her vi må gjøre behandlingen vår i fremtiden, sier forskeren.

I tillegg til at enterokokken normalt er resistent mot flere antibiotika, er bakteriens genetikk svært tilrettelagt for å kunne erverve og gi fra seg resistens.

Håndhygiene

Til tross for bakteriens skumle utvikling, er Eva Bjørkeng opptatt av at vi ikke skal gå rundt å være redde. Det viktige er å ha god håndhygiene, noe vi nordmenn generelt har.

Her til lands har man ikke vært plaget av resistente enterokokker, men det har de i Sverige.

– Der hadde de to utbrudd de siste tre årene, og vi har studert disse bakteriene på vårt laboratorium. Der så vi at bakterien raskt endrer seg, den gir og tar antibiotikaresistens og blir til en spesialisert bakterie, forteller Bjørkeng.

Pasientene som delte rom med en av personene som hadde utbruddet, ble smittet.

Rask utvikling

– Antibiotikaresistensen sprer seg raskt og er et økende problem i hele verden. Det haster med å få kontroll. Her i Norge overvåkes dette nøye, men de har et stort problem i blant annet Hellas og USA, sier Bjørkeng.

Antibiotikaresistens er spesielt farlig for dem med lavt immunforsvar. Når resistensen overføres til MRSA (resistente gule stafylokokker), bakteriene vi har i hud, nese, og hals, så kan det være vanskelig å gi behandling.

– I Norge kan vi ennå behandle MRSA, men i flere land er denne bakterien mer resistent enn her. For friske personer er ikke dette farlig, men får vi sår og lignende kan det bli problemer, avslutter Bjørkeng.