Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Pasienter får det meste av antibiotikamedisiner på resept fra enten fastlege eller legevakt. En landsomfattende kampanje skal få leger til å tenke seg om før de skriver ut slik medisin.

Leger gir mindre antibiotika etter kurs

Norske fastleger er opptatt av antibiotikaresistens. De legene som får kurs i riktigere bruk av antibakterielle midler skriver ut langt færre slike resepter.

Antibiotikaresistens utgjør en stor trussel globalt og knyttes til 33 000 dødsfall årlig bare i Europa. Tilsvarende tall er dokumentert for USA.

I Norge er tallet 69, men all bruk av antibiotika øker sjansen for at resistens oppstår og opprettholdes. Problemet er globalt, men lokale tiltak er avgjørende.

Bevisstheten om faren ved antibiotikaresistens er høy blant norske leger. 85 prosent av all antibiotika i Norge foreskrives i primærhelsetjenesten, hvor de fleste infeksjonstilfellene blir diagnostisert og ferdigbehandlet.

60 prosent av antibiotikaen blir gitt mot luftveisinfeksjoner, selv om antibiotika i slike tilfeller har begrenset eller ingen effekt.

Kurs for leger

Høsten 2006 ble Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) opprettet på initiativ fra Folkehelseinstituttet. Dette er et nasjonalt kompetansesenter som skal fremme rasjonell og begrenset bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten. Målet er å redusere utviklingen av antibiotikaresistens i Norge.

Senteret har så langt kurset norske fastleger i 12 av 18 fylker. Arbeidet er utført gjennom prosjektet Riktigere antibiotikabruk i kommunene (RAK), en del av regjeringens Handlingsplan mot antibiotikaresistens 2016-2020.

Det viser seg at disse kursene nytter.

40-50 prosent av fastlegene meldte seg på kurset i fylkene som har hatt tilbudet. Til sammen har over 1750 leger startet opp.

– Foreløpige resultater viser at leger som har deltatt på kurset har tre til fem ganger så stor reduksjon i antall foreskrevne antibiotikaresepter, sammenlignet med landsgjennomsnittet, forteller Sigurd Høye.

Hun er førsteamanuensis i allmennmedisin og leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin.

Økende bevissthet

RAK-kursene gir fastleger 15 timers klinisk emnekurs i antibiotikabruk og infeksjonssykdommer. De tar del i tre e-læringskurs og tre gruppemøter.

Kursholdere henter ut individuelle rapporter fra Reseptregisteret på alle deltakerne fra perioden før kurset starter og seks måneder etter kursstart. Slik får deltakerne oversikt over egen foreskrivning. De ser hvor det er forbedringspotensial og om forbedringsarbeidet gir resultater.

Samtidig som fastleger i stadig flere fylker får tilbud om RAK-kurs, så blir effektene av kursene grundig undersøkt og analysert.

– Dette er et pågående arbeid. Vi kan foreløpig ikke fastslå akkurat hvor stor effekt kursene har hatt, men tallene så langt er gledelige og tyder på at kursene bidrar til å opprettholde det relativt lave resistensnivået vi har i Norge, sier Høye.

Han mener også at befolkningen generelt begynner å bli mer bevisst på antibiotikabruk, særlig når det gjelder antibiotika til barn.

Ned med antibiotika

Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) er et Nasjonalt kompetansesenter med formål å fremme rasjonell og begrenset bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten.

Målet er å redusere utviklingen av antibiotikaresistens i Norge.

Alle fastleger i alle fylker i Norge får tilbud om et gratis klinisk emnekurs i Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) innen utgangen av 2020.

Barn og eldre mest utsatt

En europeisk studie fra 2015 finner at alle aldersgrupper er utsatt for infeksjoner med resistente bakterier, men små barn er spesielt utsatte.

Blant voksne stiger risikoen med alderen. I Norge har små barn et langt høyere forbruk av antibiotika enn andre aldersgrupper. Først når man nærmer seg 80 år er antibiotikabruken på nivå med en toåring.

– Det er først og fremst virale luftveisinfeksjoner som rammer barn, særlig etter oppstart i barnehage. Dette er infeksjoner som i utgangspunktet helt fint går over uten antibiotika. En studie fra 2017 viser at antibiotikabruken blant barn i primærhelsetjenesten i Norge er redusert med så mye som 24 prosent fra 2014– 2016. Det er grunn for å tro at større oppmerksomhet rundt unødvendig antibiotikabruk, bidrar til at både foreldre og leger får en høyere terskel for å bruke antibiotika, sier Høye.

Referanse:

Nettside om kurset Riktigere antibiotikabruk i kommunene (RAK) ved Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP).

Powered by Labrador CMS