Det spørsmålet har spesialist i tannkjøttsykdommer Hans R. Preus stilt seg i mange år.

– Jeg behandlet mange pasienter for periodontitt på 1980- og 1990-tallet, men syntes ikke jeg fikk det til. Pasientene kom stadig tilbake med de samme plagene når det hadde gått en tid, forteller Preus, som er professor ved Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Mer enn halvparten av alle nordmenn vil bli rammet av periodontitt i løpet av livet. Periodontitt er en infeksjon som angriper selve tannfestet og gjør at tannen løsner i kjeven etter hvert som betennelsen brer seg.

Mens de fleste får en mild variant, får mellom fem og ti prosent en alvorlig variant som gjør at de kan miste en eller flere tenner. Periodontitt er en snikende sykdom som vanligvis er smertefri, og pasientene vil ofte ikke merke noe før tennene er i ferd med å løsne.

– Virker ikke på de vanskelige

– Jeg har en hypotese om at vår vanlige behandling bare virker på de enkle tilfellene av periodontitt, hvor man likevel ikke ville mistet noen tenner, mens de vanskelige ikke responderer på behandlingen, sier Preus.

Standardbehandlingen har vært å redusere antall bakterier ved hjelp av tannrens, inklusive kirurgiske inngrep, i flere omganger.

De siste årene har enkelte tannleger, deriblant Preus, begynt å gi antibiotika i tillegg. Men ikke noe av dette har vært effektivt nok på lang sikt, ifølge professoren.

Etter mye grubling og observasjon av mer enn 1500 pasienter over flere år, mener Preus han har kommet fram til et mulig svar på hvorfor noen pasienter stadig vender tilbake med de samme plagene.

Nå tester han ut en behandling basert på denne teorien på 180 pasienter med periodontitt, i et prosjekt finansiert av Forskningsrådets program Klinisk forskning.

Ødelegger biofilmer

Biofilm er et viktig stikkord i den kliniske, randomiserte studien. Biofilm er en samling av bakterier som befinner seg på alle flater i et væskemiljø, deriblant på tennene, og som kan føre til periodontitt. Disse bakteriene er resistente både mot vertens forsvarsmekanismer og antibiotika.

– Ikke noe av dette har man tatt særlig hensyn til i behandlingen av periodontitt så langt, påpeker Preus.

Han mener løsningen er å ødelegge integriteten i alle tilgjengelige biofilmer i munnen gjennom en såkalt full munnrens som fullføres i løpet av én dag, samtidig som man bruker antibiotika.

Dermed hindres de «dårlige» bakteriene i å bygge seg opp igjen på tann- og rotflatene i den nye biofilmen som dannes etter at behandlingen er gjennomført.

Følges i fem år

I behandlingsstudien Preus leder, er 180 deltagere tilfeldig fordelt på to antibiotikagrupper og to placebogrupper.

Én gruppe placebo og én gruppe antibiotika behandles mekanisk på en dag, mens de andre to gruppene behandles over tre uker. Altså er det én testgruppe, og tre kontrollgrupper i denne studien.

– Få studier har systematisk testet behandling av periodontitt i randomiserte, kliniske studier. Enda færre tester nok pasienter, og ingen har lang nok observasjonstid. Normalt ser man tilbakekomst av sykdommen etter to-tre år, og det er rart at ingen studier har fulgt pasienter lenger enn dette, mener Preus.

Pasientene i hans studie skal følges opp i fem år etter behandling, og først da er det mulig å si hvilken effekt behandlingen har, understreker professoren.

Enklere og billigere

105 tannleger fra Telemark deltar i prosjektet ved at de henviser pasienter til Preus. Svein Ivar Ask ved Ask tannleger i Kragerø er en av dem.

Han har også samarbeidet tett med Preus i flere år før prosjektet ble satt i gang og har bare positive erfaringer så langt.

– Det gjenstår å få en objektiv vurdering av behandlingsmodellen når studien er ferdig, men vi har aldri sett så bra resultater hos pasientene før. Dersom det viser seg at modellen til Preus er like effektiv som dagens behandling, betyr det at vi får en enklere og billigere behandling som samtidig er mindre ubehagelig for pasientene, forklarer Ask.

Tannlegene oppdateres jevnlig på prosjektets utvikling og får klare instrukser om hva de skal gjøre for å sikre at studiepasientene blir fulgt opp så likt som mulig. Hvert år får de også to relevante kurs for å øke kunnskapen om periodontitt.

– Behandlingsmodellen til Preus er enkel nok til at vi tannleger kan gjennomføre den i framtida. Dersom det blir aktuelt, er det viktig at vi vet hva som gjøres og hvorfor det gjøres, og at vi vet mest mulig om periodonittt, påpeker Ask.

Lenke:

Forskningsrådets program Klinisk forskning (KLINISKFORSKNING)