Utvikling av resistens mot midler som dreper bakterier, sopp og virus er en trussel mot den globale folkehelsa.

Et eksempel er økningen av antibiotikaresistente E. coli-bakterier. De er resistente mot en gruppe antibiotika som er meget viktige innen medisin, såkalte bredspektrede cefalosporiner.

Spredning av resistens i matkjeden

– Vår forskning har vist at resistens mot viktige antibiotika som cefalosporiner kan spres mellom ulike typer bakterier i matkjeden, forteller seniorforsker Even Heir i Nofima.

Med matkjeden menes alle stegene i matens verdikjede, fra jord, fjøs, merd eller sjø og hele veien til matbordet.

Han utdyper videre at resistensgenene kan overføres fra E. coli til andre typer bakterier som forekommer i samme miljø.

Disse miljøbakteriene er bedre rustet til å vokse og overleve i produksjonsmiljøet enn E. coli. De kan vokse ved lave temperaturer og har ofte god tåleevne mot vaske- og desinfeksjonsmidler.

Dermed kan miljøbakteriene overføre resistensegenskapene videre og bidra til at antibiotikaresistens spres og opprettholdes i matproduksjonsmiljøer.

I forskningsprosjektet NoResist jobber forskere fra Nofima sammen med kolleger fra Veterinærinstituttet og NMBU for å avdekke om bakterier i matkjeden kan være reservoar for resistensgener.

Forskerne undersøker også om bakteriene har blitt mer resistente i løpet av de siste 30 årene. De har blant annet undersøkt resistens mot de tidligere nevnte bredspektrede cefalosporiner.

– I NoResist etablerer vi ny kunnskap om forekomst, utvikling og spredning av resistens i den norske matproduksjonskjeden. Denne kunnskapen kan brukes til å motvirke resistensutvikling og redusere forekomsten av antibiotikaresistente bakterier, tiltak som er blant de viktigste i kampen mot antibiotikaresistens, påpeker Even Heir.

Kunnskap nødvendig for å iverksette tiltak

– Hvis vi mangler kunnskap om hvordan antibiotikaresistente bakterier oppstår, hvor de forekommer, hvordan de utvikler og sprer seg, vil vi ikke kunne forebygge. Vi er altså nødt til både å forstå og overvåke resistenssituasjonen for å iverksette de riktige tiltakene, påpeker Heir.

Han har tidligere, i samarbeid med Veterinærinstituttet, vist at antibiotikaresistensgener kan overføres fra E. coli til miljøbakterier og tilbake igjen.

Dette viser at bakterier som er utbredt og naturlig til stede i miljøet kan fungere som et reservoar for resistensgener.

Nå undersøker forskeren og hans kolleger produksjonskjeden for kylling, for å se nærmere på hvordan disse miljøbakteriene kan være mulige reservoarer for resistensgener og hvor utbredt resistensen blant miljøbakteriene er.

Trolig flere resistente bakterier nå enn før

I arbeidet med å undersøke hvorvidt bakterier nå er mer resistente enn for 30 år siden, har forskerne sammenliknet bakterier som ble isolert for 30 år siden med nyere prøver.

Forskerne har allerede sett at en del bakterier i gruppen Pseudomonas er resistente mot antibiotika, og det kan se ut til å være en noe høyere andel i nylig innsamlede bakterier sammenlignet med de eldre.

– Det blir interessant å kartlegge dette i mer detalj. Vi må imidlertid se nærmere på dette før vi kan komme med en konklusjon, forteller Heir.

Kjøkkenhygiene og varmebehandling tar knekken på bakteriene

Han legger til at situasjonen i Norge i dag er god, men at vi er nødt til å være i forkant og forstå alle ulike påvirkningsfaktorer.

– Vi er ikke isolert fra resten av verden, og vi ser at det dukker opp bakterier med nye resistensegenskaper, påpeker Heir.

– Det beste du som privatperson kan gjøre for å hindre videre spredning av eventuelle resistente bakterier, er god kjøkkenhygiene og grundig håndvask etter håndtering av rått kjøtt. Varmebehandling ved temperaturer over 70°C tar knekken på bakteriene på kjøttet. Dette er spesielt viktig å minne om nå i grillsesongen, avslutter Even Heir.

Om forskningsprosjektet NoResist

NoResist (Combating antimicrobial resistance in the Norwegian food production chain) er et fireårig forskningsprosjekt, som startet i 2016 og avsluttes i 2019.

Finansiert hovedsakelig av Norges forskningsråd og ledet av Veterinærinstituttet.

Øvrige deltakere er Nofima, NMBU (Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet), Nasjonalt folkehelseinstitutt, Animalia, University of Utah School of Medicine og Danmarks Tekniske Universitet.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

UV-lys tar knekken på farlige bakterier i rå kylling og egg

Vi blir oftest matforgiftet på vårt eget kjøkken

Ny teknologi sorterer gode kyllingbryst fra dårlige