Da Mattilsynet avdekket resistente bakterier i både kyllingfileter og kalkunkjøtt, ble forbrukerne engstelige, og salget gikk ned.  (Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix)
Da Mattilsynet avdekket resistente bakterier i både kyllingfileter og kalkunkjøtt, ble forbrukerne engstelige, og salget gikk ned. (Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix)

Vi blir oftest matforgiftet på vårt eget kjøkken

Men det hender også at vi blir matforgiftet av dårlig mat fra butikkene. Hvordan matvareindustrien håndterer dette problemet, får konsekvenser for vår tillit til dem, ifølge ny forskning.

Publisert

Mattrygghet og trusler om «farlig» mat er godt stoff i media.

Når det skjer såkalte matskandaler, er sensasjonelle overskrifter ofte med på å skape mistillit mellom forbrukere, produsenter og myndigheter. Mye informasjon fra mange forskjellige kilder kan dessuten være forvirrende.

Under hestekjøttskandalen i Europa ble forbrukerne sjokkert, næringsmiddelindustrien rystet og mattrygghetsmyndighetene usikre på hvordan de skulle reagere. Per i dag fins det bare generelle anbefalinger for krisekommunikasjon i slike situasjoner.

Også her hjemme har overskrifter om matfarer skapt bekymring. Da avisene skrev at det fantes resistente bakterier i norske kyllingfileter, førte det til store salgstap for produsentene. Dette til tross for at Mattilsynet informerte om at dette ikke var farlig så lenge forbrukerne fulgte vanlige råd for tilberedning av kylling. Bakterier, også de antibiotika-resistente, blir satt ut av spill når kjøttet blir gjennomstekt.

I et nytt forskningsprosjekt har forskere fra Nofima sett nærmere på hvordan forbrukerne oppfatter risikoen av mat og smitte. Målet er å gi retningslinjer for best mulig kommunikasjon med forbrukere under matskandaler.

Trenger bedre krisehåndtering

– Kommunikasjon med forbrukere er en av de viktigste faktorene for effektiv håndtering av uønskede hendelser med mat. Dette er spesielt viktig i såkalte matskandaler fordi det ofte er store forskjeller mellom ekspertenes og forbrukernes risikovurderinger, sier Nina Veflen fra Nofima.

Nina Veflen ved Nofima. (Foto: Nofima)
Nina Veflen ved Nofima. (Foto: Nofima)

I situasjoner der forbrukerne er mer engstelige enn det er vitenskapelig grunn til, kan resultatet bli dramatisk for matindustrien.

Ifølge forskeren kan god kommunikasjon med forbruker om matskandaler påvirke både bærekraften og verdiskapningen i næringsmiddelindustrien fordi matskandaler kan tvinge næringsmiddelbedrifter og forhandlere til å trekke tilbake store partier med matvarer.

– Bedre krisehåndtering kan begrense omfanget av krisen. Bedre kommunikasjon med markedet kan redusere antall unødvendige tilbakekallinger, begrense matkasting og redusere det økonomiske tapet for produsenter og forhandlere, påpeker Veflen.

Blir påvirket av sosiale normer

For å unngå utfrysning, latterliggjøring eller andre former for sosial straff, tilpasser vi oss normer for hva som er akseptert adferd i et samfunn. Det gjelder også i forbindelse med mattrygghet, forklarer Veflen.

– Vi vet at bare å gi informasjon har relativt liten effekt. Det er ikke bare å si at hamburgere skal ha en kjernetemperatur på 71 grader for å være trygg. Noen ønsker fortsatt å spise rosa hamburgere, sier hun.

– Valg av mat er komplekst, og det er mye psykologi involvert. Følelsene og smakspreferansene styrer oss. Det gjør også sosiale normer. Mat vi ikke vil spise hjemme hos oss selv, kan det godt være at vi takker ja til dersom vi får det servert i et sosialt lag.

Noen normer er imidlertid godt innarbeidet. De fleste av oss vasker hendene etter dobesøk, unngår å pille oss i nesa i sosiale lag og tar beina ned fra bordet når andre ser oss. Dette er sosiale normer som kan være med på å beskytte oss mot bakterie- og virusinfeksjoner, ifølge Veflen.

– For nye kilder til matforgiftning der mattrygghetsnormer ikke er innarbeidet, kan kommunikasjon av sosiale normer ha en effekt på folks risikoadferd. Enkle budskap med fokus på hva folk flest gjør, kan bidra til å bygge slike normer og dermed endre adferd, hevder hun.

Klart budskap

I prosjektet har forskerne sett på hvordan forbrukere oppfatter mattrygghet og hvordan det endrer seg i krisesituasjoner.

Veflen forteller at folk ønsker et klart budskap om fare og at de vil ha svar på bekymringer og usikkerhet. Men blir budskapet som kommuniseres for bombastisk kan det også ha negativ effekt. Dersom Mattilsynet ikke påpeker usikkerhet knyttet til forskningen bak rådene sine, kan det godt hende de undergraver autoriteten sin.

– Det er viktig å tenke på at forbrukerne balanserer risiko knyttet til mat mot mange andre valg de må ta i løpet av en dag. Noe skal vi jo spise og det som ikke har gjort oss syke tidligere, antar vi at ikke er farlig. Er derimot frykt og bekymring trigget, kan det være vanskelig å få folk til å endre oppfatning, sier hun.

– For å slå av alarmen når ting er stabilisert, er det viktig å kommunisere ut at utbruddet har blitt fullstendig sporet, at alle kontaminerte varepartier er eliminert, og at alt er tilbake til det normale. Man skal være ærlig på kilden og spredningsveien og presisere at problemet er håndtert, opplyser Nofima-forskeren.

Stoler på myndighetene

– Ved matskandaler endrer noen vanene sine og kjøper mindre i en periode. Men generelt sett har norske forbrukere høy tiltro til myndighetene når det gjelder håndtering av matskandaler i Norge, sier Veflen. 

– Det er kjempeviktig i denne sammenhengen, understreker hun.

Det er imidlertid et paradoks at den største faren vi har for å bli matforgiftet ofte er vår egen håndtering av mat hjemme på kjøkkenet, og det er der behovet for kunnskap om mattrygghet og hygiene generelt er størst, sier forskeren.

Referanse: 

Olsen, Nina Veflen m.fl: Food Scares: Reflections and Reactions. International Journal on Food System Dynamics. 2017. DOI: 10.18461/ijfsd.v8i2.826