Stafylokokker kan forårsake en rekke ulike sykdommer hos mennesket og andre dyr.
De angriper mennesket enten gjennom giftstoffproduksjon (toxiner) eller direkte invasjon.
S.epidermidis smitter gjerne direkte fra person til person, for eksempel hånd til hånd, eller ved dråpesmitte.
Både syke og friske bærere kan være smittsomme.
(Kilde: Wikipedia)
Det har stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet, Hildegunn Granslo, forsket på i sin doktorgradsavhandling.
I flere år har hun studert hvordan den harmløse bakterien S.epidermidis kan bli farlig.
– S.epidermidis er en av våre vanligste sykehusbakterier, og er ofte årsaken til at nyfødte og kreftpasienter får alvorlige infeksjoner. Jeg har sett på hva som er årsaken til at denne ”ufarlige” bakterien blir en trussel mot de svakeste, forteller Granslo.
Stipendiaten har studert den viktigste årsaken til infeksjon – når bakterier under visse betingelser kan feste seg til overflater og danner et belegg kalt biofilm.
Antibiotikaresistens
Biofilm er mikroorganismenes beskyttelsesmekanisme, og gjør dem mer motstandsdyktige mot blant annet desinfeksjonsmidler, antibiotika og dårlige levekår.
Mikroorganismer kan produsere biofilm på mange typer overflater og kan være svært vanskelig å fjerne.
– Bakterienes biofilmproduksjon hindrer at kroppens immunforsvar oppdager infeksjonen. Min forskning viser at nyfødte barn har et dårlig forsvar mot biofilmen til S.epidermidis ved fødselen, noe som gjør dem enda mer sårbare for disse infeksjonene, forteller Granslo.
Tall viser at mer enn 50 prosent av alle blodforgiftningene til nyfødte babyer som oppstår 72 timer etter fødsel, er grunnet denne ellers harmløse bakterien.
Ikke bare babyer reagerer negativt på biofilmen. Kreftpasienter med dårlig immunforsvar får lett infeksjoner, og bakterien kan også kan legge seg til kunstige proteser som opereres inn i kroppen.
Ifølge Senter for biofilmforskning ble biofilmdannelse av S. epidermidis på implantater for første gang oppdaget 1961. Granslo forteller at dette skaper stygge infeksjoner og langvarig sykdom hos pasienten.
At bakteriene i tillegg raskt utvikler antibiotikaresistens, gjør bekjempelsen enda vanskeligere.
Blod fra navlestrengen
Granslo har gjennom sitt samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge fått tilgang på navlestrengsblod fra nyfødte.
Da har hun sett på hvordan nyfødte responderer på bakterien, og sammenlignet med hvordan friske voksne kan leve med disse bakteriene uten problemer.
– Forskningen kan føre til at man i fremtiden kan finne ut hvordan man kan øke immunforsvaret til nyfødte. Disse bakteriene er overalt, så de kan ikke fjernes, så da er det enda viktigere at man holder alt av venefloner og kanyler sterilt.
Studere premature babyer
Granslo forteller at det neste prosjektet nå blir å studere hvordan premature barn responderer på bakterien.
Annonse
– Hypotesen er at de har enda dårligere immunforsvar, avslutter hun.