Jurbetennelse (mastitt) er den mest tapsbringende dyresykdommen i Norge og skyldes oftest stafylokokker. Stafylokokkenes evne til å danne biofilm kan ha betydning for hvor alvorlig mastitt dyrene får.
I tillegg til jur, kan bakterier danne biofilm på slimhinner andre steder i kroppen som skjede, urinveier og luftveier.
Felles for disse tilstandene er at både immunapparatet og antibiotika har problemer med å fjerne bakteriene. Dermed blir sykdommene gjerne kroniske, fører til vevsskade og er vanskelige å behandle.
Husdyrmiljøer er ideelle for dannelse av biofilm, De er varme, fuktige og med mye organisk materiale Det er dessuten ofte sprekker i gulv og vegg, kroker og skruefester, slur, rør o.l. som er vanskelig å rengjøre.
Smittestoffer kan overleve i biofilm på slike steder i svært lang tid, sannsynligvis i flere år, og fremdeles være i stand til å smitte dyrene.
− Biofilm er avanserte samfunn av mikroorganismer, for eksempel bakterier, sopp og virus, som samarbeider for felles overlevelse. De pakker seg inn i slim for å beskytte seg mot antibiotika og mot kroppens immunforsvar.
– Slike biofilmsamfunn står sterkere, koloniserer områder og er svært vanskelige å bekjempe. Vi var interessert i om dette også kunne gjelde de gule stafylokokkene i juret, forklarer seniorforsker Live L. Nesse ved Veterinærinstituttet.
De flinkeste er de farligste
Forskerne undersøkte derfor evnen til å danne biofilm hos de ulike stafylokokkene vi fant i juret, både hos geiter med mild form av jurbetennelse (sub-klinisk mastitt) og geiter med alvorlig jurbetennelse (klinisk mastitt) i syv besetninger over en periode på et år.
– Her fant vi stor forskjell på stafylokokkene når det gjaldt evne til å danne biofilm.
– Det var påfallende at alle bakteriene som ble funnet på geitene med alvorlig jurbetennelse var gode biofilmdannere, mens de vi fant på geitene med mild jurbetennelse var både gode og dårlige.
– Det kan derfor være en sammenheng mellom stafylokokk-bakterienes evne til å danne biofilm og om dyret skal utvikle klinisk mastitt, understreker hun.
Lang erfaring på diagnostikk og forskning
Den vanligste mastittbakterien er Staphylococcus aureus (gule stafylokokker). Ved såkalt klinisk mastitt kan dyret få hevelse, rødme og smerter i juret, eventuelt også feber og dårlig matlyst. Dyret er med andre ord synlig sykt. Melken kan ha klumper eller fnokker.
Bakteriene kan også være tilstede uten synlig forandringer på dyret eller melken. Dette kalles sub-klinisk mastitt. Infeksjonen blir da påvist ved at en finner bakterier og ofte også betennelsesceller i melkeprøver fra dyret.
Det er mange egenskaper, både ved bakteriene og dyret selv, som avgjør om dyret utvikler jurbetennelse.
Betydning av biofilm kan være et nytt viktig skritt på veien mot bedre forståelse av sykdomsmekanismene ved mastitt og dermed bidra til bedre bekjempelse av sykdommen.
Kan redusere antibiotikabruk
Live L. Nesse. (Foto: Veterinærinstituttet)
− Ut fra det vi har funnet så langt er det mye som tyder på at bedre bekjempelse av biofilm kan bidra til at vi kan redusere bruken av antibiotika, mener Nesse.
− Bakterier kan tåle opp til tusen ganger mer antibiotika når de er i biofilm enn når de er utenfor. Konvensjonell bekjempelse av bakterier i biofilm krever derfor store mengder antibiotika.
− Både i Norge og internasjonalt er det stor interesse for utvikling av nye medisiner og behandlingsmåter som hindrer bakterier i å danne biofilm. Det vil kunne gi mange gevinster som bedre helse og velferd for dyrene og større økonomisk utbytte for husdyrbruket.
– Redusert bruk av antibiotika minsker i tillegg risikoen for at resistente bakterier utvikler seg, sier Nesse.
Annonse
Tidligere nedkjempet streptokokk på fremmarsj
− Vi trenger imidlertid mer kunnskap om dette og flere undersøkelser rundt biofilmens betydning er viktige, presiserer hun.
En annen bakterie som er interessant å undersøke er en streptokokk-bakterie kalt Streptococcus agalactiae. Denne bakterien som er kjent for å gi sykdommen Smittsom mastitt på storfe, har vist seg å være på fremmarsj. Bakterien var svært vanlig i Norge før 1960.
− Etter mange år med systematisk bekjempelse har det vært påvist svært lite Str. agalactiae ved mastitt i Norge de siste tiårene, men nå snur trenden.
– Denne streptokokken er en god biofilmdanner, så også for denne bakterien det vil være interessant å undersøke om evnen til biofilmproduksjon er av betydning for utvikling av sykdommen, avslutter Nesse.
