Bakteriene og soppen som lever på oss, i husene våre og i støvet kan ha mange positive helseeffekter. Kan vi bruke denne kunnskapen til å kontrollere hvilke bakterier som finnes i huset, og gjøre oss selv friskere? (Foto: Shutterstock/NTB Scanpix)
La de rette mikrober komme inn
Hvordan skal vi tilpasse boligene våre for å omgi oss med bakteriene som gjør oss friske?
Vi lever i en konstant suppe av bakterier, sopp og andre mikroorganismer. De nærmeste kalles det menneskelige mikrobiomet, og mange forskere jobber med å finne ut akkurat hvordan denne enorme samlingen med knøttsmå skapninger påvirker og former helsa vår.
Og det er virkelig mange av dem. Det lever flere billioner mikroorganismer på og inni hver og en av oss. Mikrobiomene til folk som bor sammen ligner på hverandre, og vi deler dem til og med med kjæledyrene våre.
Det er fortsatt mye vi ikke vet om mikrobiomet og mikrobene som lever rundt oss, men det virker sikkert at de har mange positive og livsviktige roller i livene våre, ifølge en ny artikkel i tidsskriftet Cell Press.
To forskere ved Yale University mener at vi må tenke nytt på mikrobene som bor sammen med oss. Vi må slippe de riktige inn, men holde de farlige ute.
En gjennomsnittlig byboer er nesten alltid innendørs, så mye som 80-90 prosent av tiden. Naturlig nok blir også inneklimaet påvirket deretter.
De fleste av mikrobene som lever innendørs kommer fra huden vår, eventuelle kjæledyr og sopp og bakterier som driver gjennom ventilasjonsåpninger, ifølge studien.
Men det er kommet flere studier som viser at et større utvalg av forskjellige typer bakterier og sopp kan ha flere positive konsekvenser for oss, spesielt for astma.
Flere forskningsprosjekter har vist at barn som har vokst opp på gårder, blant annet i Tyskland, har mindre astma og allergi sammenlignet med andre barn, ifølge denne studien. På disse gårdene er det et bredere spekter med mikroorganismer fra blant annet husdyrene.
Og folk har mer astma enn før, ifølge denne forskning.no-bloggen, av Karin C. Lødrup, som er forskningsleder ved Kvinne- og barneklinikken på Oslo universitetssykehus.
Hun skriver at det kan se ut som om vi må utsettes for mange forskjellige typer bakterier og organismer for at kroppen skal kunne takle det varierte miljøet ute i verden.
Det er fortsatt mye forskerne ikke vet om for eksempel årsakssammenhengen mellom mikrober og astma, men forskerne bak den nye artikkelen trekker fram noen musestudier.
En studie har vist at mus med luftveisinfeksjoner ble friskere av å bli utsatt for bakterier som kan ha en sammenheng med astma-beskyttelse.
Men hvis vi begynner å få kunnskap om mikrobe-sammensetninger som gir oss bedre helse - hvordan skal vi bruke denne kunnskapen? Det er dette spørsmålet den nye artikkelen dykker ned i.
Dette er en enkel framstilling av hvordan mikroorgansimer beveger seg rundt inne i husene våre, hvor de kommer fra og hvordan de forsvinner ut igjen. (Foto: (Bilde: Peccia and Kwan/Trends in Microbiology 2016))
Husmodeller og hundestøv
Annonse
Forskerne foreslår at det må lages avanserte datamodeller som viser hvordan mikroorganismer blir transport inn, ut og rundt i husene våre.
For å lage disse datamodellene trenger vi mer kunnskap om for eksempel ventilasjon. Forskerne trekker fram klasserom på skoler i USA. Studier på slike rom har vist at støvet består mye av gulv- og takmaterialer fra selve rommet, og ikke partikler eller mikrober fra utsiden.
Dermed trengs det forskning som kan si noe mer nøyaktig om hvordan ventilasjon påvirker mikroorganismene i husene våre.
Kjæledyr kan spille en positiv rolle. De trekker med seg andre typer bakterier og sopp inn i husene enn mennesker, og kan dermed bidra til et «rikere» mikrobiom i huset, som forskerne kaller det.
Dette rikere og mer mangfoldige mikroskopiske livet rundt oss kan være nøkkelen til å bli mer motstandsdyktig mot for eksempel astma og allergier, ifølge forskerne.
En annen musestudie viste en merkelig effekt av støv fra hjem som hadde hund. Mus som ble matet og utsatt for støv fra hunde-hjem hadde større motstandskraft mot infeksjoner i luftveiene.
Men det er fortsatt massevis av kunnskap som trengs før vi kan lage systemer hvor du kan kontrollere mikrobelivet i huset ditt med knapper og brytere, ifølge forskerne.
Det må gjøres flere DNA-studier av mikrobene, og forskerne må finne ut mer om hvordan for eksempel fukt i hus påvirker mikrobevekst.
Forskerne mener at det tidligere har vært for mye snakk om å ta livet av de farlige mikrobene rundt oss. Dette er bare en liten del av et ekstremt komplisert og mangfoldig økosystem som lever rundt oss hele tiden, ifølge artikkelen.
Referanse:
Peccia, Kwan: Buildings, Beneficial Microbes, and Health. Trends in Microbiology, Cell Press, juli 2016. DOI: 10.1016/j.tim.2016.04.007. Sammendrag.
