Denne artikkelen bygger på tall for offentlige forvaltnings totale utgifter. Enkelte av utgiftsgruppene i totale utgifter kan oppgis i faste priser. Dette gjelder for eksempel konsum og bruttoinvesteringer i fast realkapital. Dette gjøres i nasjonalregnskapet. Andre utgiftsgrupper som inngår i totale utgifter er imidlertid vanskeligere å regne om i faste priser. For eksempel renter, subsidier og overføringer til utlandet. Totale utgifter i offentlig forvaltning oppgis derfor kun i løpende priser. I løpende priser har totale utgifter økt fra 444,1 milliarder kroner i 1995 til 957,4 milliarder i 2008.
Ikke fokus på utgifter som BNP-andeler
Artikkelforfatter kunne valgt å fokusere på offentlige utgifter som andel av BNP for Fastlands-Norge. Men dette målet vil, i tillegg til å avhenge av utgiftsnivået i offentlig forvaltning, være påvirket av produksjonsnivået i Fastlands-Norge. I perioder med høykonjunktur, kjennetegnet ved høy sysselsetting og vekst i produksjonen, vil ofte offentlig utgifter målt som andel av BNP Fastlands-Norge synke. Dette skjer både på grunn av at BNP for Fastlands-Norge øker, samt at utgifter til for eksempel dagpenger til arbeidsledige synker. Vi har derfor valgt å konsentrere oss om utgifter i prosent av totale offentlige utgifter, da vi mener dette gir et klarere bilde av prioriteringen av de ulike utgiftsgruppene.
I 2008 var det offentliges totale utgifter 957,4 milliarder kroner.
- Helsetjenester og sosial beskyttelse er den største utgiftsgruppen for offentlig forvaltning når man sorterer etter formål.
- Her inngår utgifter til spesialisthelsetjenesten, pleie og omsorg samt sosiale tjenester som alders- og uførepensjoner, forteller Geir Johansen i Statistisk sentralbyrå (SSB).
I 2008 utgjorde kostnader til disse formålene 543,9 milliarder kroner, tilsvarende 56,8 prosent av de totale offentlige utgiftene.
I 1995 utgjorde denne utgiftsgruppen 51,4 prosent. Utgiftsandelen har likevel sunket noe de siste årene etter en topp i 2005 på 57,9 prosent.
75,6 milliarder til sykehustjenester
Siden staten tok over driften av sykehusene i 2002, har utgiftene til sykehustjenester utgjort i overkant av 11 prosent av det offentliges totale utgifter. I 2008 utgjorde statsforvaltningens utgifter til sykehustjenester 75,6 milliarder kroner.
Kommunale utgifter til pleie og omsorg var i 2008 på 65,4 milliarder kroner, eller 6,8 prosent av de totale offentlige utgiftene. Dette er en økning fra årene 2004-2006, hvor andelen var 6,6 prosent.
I perioden 2001-2004 sank derimot andelen, fra 7,1 prosent til nevnte 6,6 prosent. Investeringene i pleie- og omsorgssektoren var svært høye på slutten av 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet.
- Dette kan ses i sammenheng med Handlingsplanen for eldreomsorgen og utbygging av kommunale omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Nedgangen i andelen utgifter til pleie og omsorg etter 2001 skyldtes at investeringene ble redusert til et mer normalt nivå, sier Johansen.
Utdanning nest største utgiftsgruppe
Utdanningssektoren er den nest største utgiftsgruppen. Her inngår utgifter til grunnskole, videregående skoler, universiteter og høgskoler.
- Sektoren er preget av en del svingninger i utgiftene fra år til år. Dette skyldes blant annet fluktuasjoner i investeringene innenfor sektoren, forteller Johansen.
I 2008 var utgiftene til utdanning 128,1 milliarder kroner, tilsvarende 13,4 prosent av de totale offentlige utgifter. Dette er den laveste andelen av det offentliges totale utgifter siden 1996.
Ser man på utviklingen i de senere årene, har andelen av utgiftene til utdanning gått jevnt nedover siden 2003, da utdanning utgjorde 14,2 prosent av det offentliges utgifter.
- Andelen av utgiftene til høyere utdanning har gått svakt ned de siste årene. I 2008 og 2007 utgjorde kostnadene til universiteter og høgskoler 3,3 prosent av de offentliges totale utgifter.
- Dette er en nedgang siden 2006 da utgiftene til høyere utdanning utgjorde 3,5 prosent, informerer Henriksen.
(Kilde: SSB)
Annonse
Lav vekst i landbrukssubsidiene
Næringsøkonomiske formål omfatter blant annet subsidier til landbruk og utgifter til transport på sjø og jernbane, samt sysselsettingstiltak og utgifter til diverse tilsyn. I 2008 utgjorde denne utgiftsgruppen 47,7 milliarder kroner, tilsvarende 5 prosent av de offentlige utgiftene.
- Det er betydelig lavere sammenlignet med 1995, da andelen var på 7,2 prosent, sier Henriksen.
- Nedgangen skyldes blant annet lav vekst i landbrukssubsidiene. Dette er hovedgrunnen til at andelen av utgiftene brukt til jordbruksformål har falt fra 3,0 prosent i 1995 til 1,5 prosent i 2008, utdyper han.
- En annen forklaring på nedgangen i utgifter til næringsøkonomiske formål er den utflatende og deretter fallende arbeidsledigheten i perioden 2003-2007, som reduserte behovet for sysselsettingstiltak, presiserer han, og legger til:
- I tillegg er driftsutgiftene i Aetat inkludert i denne kategorien fram til 2005. Etter opprettelsen av Nav ble disse flyttet til helsetjenester og sosial beskyttelse. I 2005 utgjorde utgiftene til Aetat om lag 2,3 milliarder kroner.
Stabilt for jernbarnetransportutgifter
(Foto: Leif J. Olestad/NSB)
Utgifter til jernbanetransport, som var preget av store enkeltinvesteringer i årene 1998 og 2000 i forbindelse med byggingen av Gardermoen-banen, har ligget stabilt på 0,7-0,8 prosent av offentlig forvaltnings totale utgifter fra og med 2001.
Utgifter til veitransport omfatter alle typer veiinvesteringer, inkludert de som finansieres av bompenger og forskudd fra private. I tillegg kommer driftstilskudd til næringsvirksomhet tilknyttet veitransport.
I 2008 var kostnadene til dette formålet 35,8 milliarder kroner, tilsvarende 3,7 prosent av det offentliges totale utgifter.
- Dette er en vesentlig lavere andel enn i 1995, da utgifter til veitransport utgjorde 4,3 prosent. Likevel har andelen av utgiftene fordelt til veitransport vist en stigende trend siden 2003, da andelen var 3,0 prosent, forteller Johansen.
Stabile forsvarsutgifter de siste tre år
Annonse
Utgiftene til forsvarsformål viser en betydelig nedgang i perioden 1997-2005. I 1997 utgjorde utgifter til forsvaret 5,2 prosent av offentlige utgifter. I 2002 til 2005 gikk andelen ned fra 4,5 prosent til 3,7 prosent.
I 2006-2008 har utgiftene til forsvar ligget stabilt på 4,0 prosent av totale utgifter, og i 2008 utgjorde dette 38,2 milliarder kroner.
Mer til bistand og utenriksformål
Utgifter til internasjonal bistand og andre utenriksformål lå stabilt på cirka 2,3 prosent av totale offentlige utgifter i perioden 1995 til 2004. Siden har andelen av utgiftene til dette formålet økt, til 2,7 prosent i 2007 og 2008.
I 2008 utgjorde dette 25,8 milliarder kroner. For mer informasjon om internasjonal bistand, vises det til statistikken Utgifter til utviklingshjelp i OECD-land, 2007.
Tallene vil dog ikke være de samme som presentert her, da utgiftsgruppen internasjonal bistand og andre utenriksformål også inneholder utgifter til ambassader og annet som ikke inngår i u-hjelpstatistikken.
Utgiftene til formålet fritid, kultur og religion omfatter blant annet overføringer til Den norske kirke, en rekke kulturinstitusjoner og overføringer til idrettsformål.
Andelen har ligget stabilt rundt 2,5 prosent av de totale offentlige utgiftene i hele perioden vi her har tatt for oss. I 2008 var andelen på sitt høyeste, med 2,7 prosent, noe som tilsvarte 25,5 milliarder kroner.
Stabilt for andelen utgifter til politi
Utgiftsposten “offentlig orden og trygghet” omfatter utgifter til politi, rettsvesen, domstoler og redningstjenester.
- I perioden 1995-2002 økte andelen av utgiftene til offentlig orden og trygghet fra 1,8 prosent til 2,3 prosent. Deretter falt andelen de neste tre årene, informerer Johansen.
I 2005 var andelen nede i 2,0 prosent, og der har den ligget stabilt siden. I 2008 tilsvarte kostnadene til dette formålet 19,4 milliarder kroner.
Annonse
- Andelen for utgifter til politiet lå i perioden 1995-2008 stabilt på om lag 1,0 prosent av de totale offentlige utgiftene, noe som for 2008 utgjorde 9,8 milliarder kroner, opplyser Johansen.
