Bakgrunn: Ukens fugl: Lomvi

På høsten og vinteren drar de til havs, men enkelte år kommer tusenvis av alkefugler ut av kurs og havner i Oslofjorden. Sannsynligvis er det overfiske som tvinger dem inn på nye jaktmarker.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Lomvi i fuglefjellet Latrabjarg på Island. Nede til høyre sees en ringvi. Den kjennetegnes av ringen rundt øyet og den hvite stripen bak øyet. (Foto: Hans Petter Kristoffersen / Skog og landskap)

De siste åra har det vært flere høstinvasjoner av alkefugler i Oslofjorden, både lomvi og alke. Samtlige fugler som lander på land er helt utmagret, noe som tyder på at dette ikke er noe normalt høsttrekk, men en desperat kamp for å overleve.

Både alker og lomvi strander i hager og parker i området rundt Oslofjorden, som på Bygdøy og i Slottsparken i Oslo.

Lomvi (Uria aalge), og dens nære slektning polarlomvi (Uria lomvia), er typiske fuglefjellarter, og begge tilhører alkefamilien.

Lomvi har en fargevariant som kalles ringvi. Den har en tynn hvit ring rundt øyet og ei hvit stripe fra øyet og bakover. Jo lenger nord du kommer, jo flere ringvier er det.

Lomvi hekker i kolonier i bratte bergvegger i fuglefjell langs kysten, særlig fra Møre og nordover. Den finnes også på Bjørnøya og Svalbard, men der overtar polarlomvi som den dominerende arten av de to.

Polarlomvi skiller seg fra lomvi ved at den har litt kortere og kraftigere nebb og en hvit strek som går innover fra nebbvika. Polarlomvi har hekket i Finnmark, men er vanligst hos oss på Bjørnøya og Svalbard. Det finnes ikke flere Uria-arter i verden.

Polarlomvi hekker ikke på fastlandet i Norge men kun på Bjørnøya og Svalbard. Her fra fuglefjellet Latrabjarg på vestkysten av Island. (Foto: Hans Petter Kristoffersen / Skog og landskap)

Både lomvi og polarlomvi har hatt en dramatisk tilbakegang i løpet av ganske få år og er derfor å finne på rødlista over truede arter. Det skulle du ikke tro når du kommer til et fuglefjell fordi man jo opplever tusenvis av individer der og da.

Men resultatene av fugletellingene er svært nedslående. Overvåkingene av lomvi og polarlomvi viser at bestandene har gått sterkt tilbake de siste tiåra.

Hovedårsaken til tilbakegangen er mangel på mat på grunn av menneskets overfiske og andre økologiske faktorer som er forårsaket av oss mennesker.

Noe som også kan forsterke problemet ytterligere er at lomvi kun legger ett egg. Samtidig blir alkefuglene svært gamle, noe som gjør at bestandene av lomvi og polarlomvi tåler enkelte år uten ungeproduksjon.

På Island er både lomvi og polarlomvi vanlige. Den vedlagte lydfila og bildene er tatt på Latrabjarg, et enormt fuglefjell nordvest på øya. Dette er også Europas vestligste punkt.

Jeg vet ikke om lydopptaket under er lomvi eller polarlomvi fordi lyden er svært lik og begge artene var til stede i tusentall.

 

 

Powered by Labrador CMS