Klassisk svinepest forårsakes av et RNA-virus som tilhører slekten Pestivirus i familien Flaviviridae. Viruset er antigent beslektet med Bovint virusdiaré/ Mucosal disease (BVD/MD) virus. Det er stor variasjon i virusstammenes evne til å forårsake sykdom.

Følsomhet overfor ytre påvirkninger

Viruset er meget motstandsdyktig overfor ulike påvirkninger. Det er spesielt motstandsdyktig overfor forandringer i pH, og en pH-verdi lavere enn 1,4 og høyere enn 13 er nødvendig for å inaktivere viruset.

I inntørket blod tåler det 72 °C i en time. I nedfrosset tilstand er det levedyktig i flere år. I ubehandlede dyreprodukter og i skyller kan det overleve i flere måneder, og i saltet og røket kjøtt kan det overleve i minst 6 måneder.

Vertsspektrum

Svin er eneste naturlig mottakelige art.

Utbredelse

Sykdommen forekommer i mange land på det europeiske kontinent - videre i Asia og Afrika. Skandinavia, Storbritania, USA, Canada, Australia og New Zealand er for tiden uberørt.

Smittekilder og smitteoverføring

Infiserte tamsvin, samt villsvin fungerer som smittekilder. Videre kan svinets lungeorm, Ascaris lumbricoides, fungere som vektor for viruset. Smitteoverføring skjer via fordøyelsessystemet eller luftveier. Smitte kan overføres via infiserte dyreprodukter og skyller.

Symptomer

I akutte utbrudd er inkubasjonstiden 3-8 døgn. Karakteristisk for svinepest er at lidelsen er svært smittsom og har en meget høy dødelighet, opptil 100 %. I typiske utbrudd har grisene høy feber, mister appetitten, kaster opp og blir apatiske. Videre foreligger utflod fra øynene, blødninger i huden, diaré og uttalt leukopeni. Hjernebetennelse forekommer ofte.

Subakutte eller kroniske former kan også forekomme og karakteriseres av lang inkubasjonstid, vage symptomer, forlenget sykdomsforløp og moderat eller lav mortalitet.

Hos drektige purker infiseres ofte fostrene. Det resulterer i små kull, dødfødte, mumifiserte fostre eller grisunger med medfødte defekter. Slike infeksjoner forårsakes av virusstammer av moderat eller lav virulens.

Obduksjonsfunn

Griser som dør på et tidlig stadium av en ren virusinfeksjon, viser få eller ingen makroskopiske patoanatomiske forandringer og kan derfor lett neglisjeres i kjøttkontrollen. Mikroskopisk finnes imidlertid celleinfiltrasjon rundt blodkar og proliferasjon av mikrogliaceller i sentralnervesystemet.

Griser som dør senere i sykdomsforløpet, vil på grunn av degenerative forandringer i de små blodkar ha multiple blødninger i nyrene, urinblære, lymfeknuter og i huden. Videre ses ofte infarkter og da først og fremst i milten.

Differensialdiagnoser

Afrikansk svinepest, rødsyke.

Diagnose

Organprøver undersøkes med henblikk på svinepestvirus ved dyrkning og real time – PCR.

Blodprøver undersøkes for antistoffer med blokkerings-ELISA for klassisk svinepest og for antigen med antigen-Elisa og PCR.

Bekjempelse

Hvor lidelsen ikke er stasjonær, slik som her i landet, bekjempes den ved nedslakting.

Levende, men svekkede virusvaksiner adaptert til cellekultur er blitt brukt med suksess i land hvor lidelsen er blitt stasjonær.