Kvinner nesten like høy yrkesaktivitet som menn …

I 2008 var antallet sysselsatte 2,5 millioner, tilsvarende vel 50 prosent av befolkningen. Kvinnene utgjorde da 47 prosent av de sysselsatte.

Fra midten av 1970-tallet og fram til 1986 økte kvinners yrkesaktivitet markert.

Under den økonomiske lavkonjunkturen fra 1987 til 1993 var kvinnenes yrkesfrekvens stabil, mens den falt noe for menn.

Etter 1993 har den igjen økt noe både for menn og kvinner, men mest for kvinner. I 2008 var 71 prosent av kvinnene og 77 prosent av mennene i alderen 15-74 år i arbeidsstyrken.

 
… men kortere arbeidstid

Mange kvinner jobber fortsatt deltid, selv om andelen er synkende; i 1980 jobbet 47 prosent heltid, i 2008 var andelen økt til 58 prosent. Menns heltidsandel er stabil i underkant av 90 prosent, og deltid er i stor grad forbeholdt skoleungdom.

Siden 1972 er menns faktiske ukentlige arbeidstid redusert med nærmere seks timer, fra 44 til 38. Kvinners arbeidstid sank noe fram til 1983, fordi økningen i sysselsettingen for en stor del var i form av deltidsansatte.

Deretter har veksten i større grad kommet som heltidssysselsetting, og kvinners gjennomsnittlige arbeidstid har økt med om lag to timer, til vel 31.
 

… og lavere arbeidsledighet

Fra begynnelsen av 1970-årene og fram til lavkonjunkturen i 1983-1984, var arbeidsledigheten stabil i underkant av 2 prosent av arbeidsstyrken; hele tiden om lag ett prosentpoeng høyere for kvinner enn for menn. 

Da ledigheten steg på 1980-tallet, jevnet kjønnsforskjellene seg ut, og fra 1988 til 1995 var arbeidsledigheten høyere for menn. Senere er forskjellene blitt mindre.

 
Kvinner oftere i offentlig virksomhet

Om lag én tredjedel av alle sysselsatte arbeider i dag i offentlig virksomhet, hele 48 prosent av kvinnene og bare 19 prosent av mennene.

Kvinnene er i stor grad ansatt i kommunene, mens mennene er mer likelig fordelt på stat og kommune.

Fortsatt manns- og kvinneyrker

Til tross for økende utdanningsnivå er både menns og kvinners yrkesvalg fortsatt nokså tradisjonelle.

Typiske kvinneyrker er førskole- og grunnskolelærere, sykepleiere, rengjøringspersonale og sekretærer.

Typiske mannsyrker er håndverkere, bygge- og anleggsarbeidere, sjåfører og ingeniører.  

I noen yrker, som for eksempel postbud og markedsførere/-konsulenter, finner vi omtrent like mange menn og kvinner.

Store lønnsforskjeller

Siden 1970 har lønn per normalårsverk økt fra 30 900 kroner til 399 500 i 2007. Justert for prisutviklingen har reallønnsøkningen vært over 100 prosent. 

I gjennomsnitt var månedslønn for menn og kvinner (regnet om til heltidsstillinger) i 2007 henholdsvis 34 600 og 29 100 kroner.

Kvinnenes månedslønn utgjør altså 84 prosent av mennenes. Denne forskjellen har endret seg lite de siste årene.

Men i et noe lengre perspektiv er forskjellen blitt mindre, omkring 1960 var kvinners lønn bare 60 prosent av menns.

Men dette forholdet varierer mellom ulike næringer:

For ansatte i finanstjenester utgjør kvinners lønn bare 69 prosent av menns, mens forholdstallet i skoleverket er 97 prosent.

Kilde:

Artikkelen er hentet fra Dette er Norge, en publikasjon fra SSB som presenterer det norske samfunn i tall og statistikk:
http://www.ssb.no/norge/