Mye er bra, men det er også mye som er feil med matsystemet – produksjon, transport, omsetning og forbruk – mener forsker Eva Falch ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap på NTNU.

Forskere ved NTNU, Sintef og Høgskolen på Vestlandet har i samarbeid forsøkt å kartlegge folks holdninger til mat, bærekraft, nye matvarer og tilsetninger.

40 personer i aldersgruppen 20–55 år deltok.

Hvordan forbrukeren tenke og opptrer

Intervjuene fra kartleggingen viser at folk er blitt mer opptatt av bærekraft.

Eva Falch forteller at vi vet fra tidligere at kvinner er mer bevisst enn menn på at maten skal være sunn.

– Mest opptatt av bærekraft og dyrevelferd er den yngre generasjon. De unge er også mer åpne for innovasjoner og nye matvarer og uttrykker at de har større vilje til å endre på kostvaner.

Forskerne nøyer seg ikke med spørreskjemaer.

– Vi prøver å få en dypere innsikt i hvordan forbrukeren tenker og opptrer. For eksempel er det lett å få forbrukeren til å kjøpe en vare én gang. Utfordringen er gjenkjøp og endring av vaner. Da må vi forstå forbrukerne bedre, sier hun.

Ord og uttrykk på maten er viktig

Intervjuene viser at forbrukerne er opptatt av bærekraft, men at de vet lite om hva som er bærekraftig mat.

Folk ønsker mer forskning og pålitelig kunnskap og at det informeres bedre, gjerne på pakningen.

– Ord og uttrykk er viktige. Når vi snakker med forbrukerne, opplever vi ikke negative reaksjoner på råstoffet vi vil lage ingredienser av når vi bare bruker andre ord. Fiskerester høres bedre ut enn fiskeavfall. Bilder og historiefortellinger er viktige – men et pent navn er ikke nok.

– Fokusgruppene har lært oss at forbrukerne er skeptiske til det som påstås. Skjuler du hvor det kommer fra, er et forsideoppslag i en avis nok til å ta knekken på produktet – hvis forbrukeren ikke aksepterer opprinnelsen, sier Falch.

Hva aksepterer forbrukeren?

Forskerne har blant annet sett på hva forbrukeren aksepterer av tilsetninger i matvarer.

– Befolkningen spiser for lite fisk og får ikke i seg de anbefalte dosene av omega-3 fettsyrer. Vi registrerte at fokusgruppene blant annet aksepterte at fiskeprodukter med lite fiskeolje, for eksempel fiskekaker, kunne berikes med Omega-3. Det samme gjaldt tørkede produkter og supper.

I et samarbeid mellom Sintef Ocean og Sintef Industri utvinnes proteiner fra fiskeskinn og fiskerester som i dag bare blir kastet. Fiskeoljen som inneholder omega-3 fettsyrer, kommer også fra fiskerester.

Proteinene brukes til å kapsle inn fiskeoljen og beskytte den mot uønsket lukt og smak og harskning. Målet er både å utnytte mer av fisken og bidra til bedre folkehelse.

– Selv om dette fungerer godt, er det viktig at forbrukeren aksepterer hva produktet er laget av. Vi erfarte at vegetarianere, og særlig veganere, kan ha sperrer mot fiskeolje generelt. Tilsettes fiskeolje i plantebaserte produkter, betyr det at veganerne ikke lenger kan spise dem. Men hvis omega-3 hentes fra mikroalger, kan veganerne akseptere dem, sier Eva Falch.

Vi kaster en tredjedel av all mat

FN har som mål å halvere matsvinn, som står for seks prosent av klimagassutslippene. Mer enn en tredjedel av all mat kastes.

– I virkeligheten er tapet større. Mye som kastes, var aldri tiltenkt til mat. Dette kan utnyttes i matproduksjon, dyrefor eller i gjødsel. På denne måten får man full utnyttelse, en sirkulær bioøkonomi.

Falch forteller videre at matsvinn også bidrar til dyrere mat, mer forbruk av energi og vann, utarming av jord og tap av naturmangfold.

– Heldigvis har vi fått mer bevissthet rundt matsvinn, sier forskeren.

Annen omsetning

Å kjøpe mat direkte fra bonden, gårdsutsalg, markeder og matfestivaler er blitt mer vanlig. Hvis forbrukeren tilpasser seg mer sesongen til varene, vil det redusere matsvinn og spare energi, mener Falch.

Hun peker også på at omsetning avhenger av volum og standarder. Utnyttelsesgraden begrenses av at forbrukeren forventer at maten skal være lik hver gang.

EU setter standard for dyrevelferd

Dyrevelferd inngår også i bærekraftige matsystemer. Falch sier at NTNU følger tett utviklingen av et nytt regelverk for dyrevelferd som EU er i gang med. Regelverket vil få konsekvenser både for norske bønder og slakterier.

EU holder også på med et nytt felles europeisk merkesystem for mat, som Falch regner med vil erstatte de ulike merkeordningene vi har i dag.

EUs strategi er at forbrukeren skal ta bevisste valg og at de får et større utvalg av sunne varer å velge mellom.

EU vil innføre merking som gjelder ernæringsverdi, dato, opprinnelse og bærekraft. Ernæringsmerkingen skal innføres først.

– Full åpenhet om produktene er nok et godt råd for den norske matindustrien i fremtiden. Spesielt produkter som er utviklet med avansert teknologi, trenger et godt vitenskapelig grunnlag for å bli akseptert, sier Eva Falch.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Forskere kan hjelpe redere med å nå tøffe klimamål

• 

  4×4-trening er populært og omdiskutert

• 

  – Det er ikke lek om vi må leke

• 

  Økt skredfare: – Folk i små kommuner har viktig lokalkunnskap

• 

  Det nytter lite med skremselsbudskap om klima

• 

  Pasienter kan ha god effekt av virtuell virkelighet som terapi

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER