Hva har Bø stasjons nye tilbud om utleie av elbil og elsykkel til felles med parken som plutselig dukket opp midt i Sortland sentrum i fjor sommer?

Jo, begge er eksempler på hvordan kommune, næringsliv, statlige etater og innbyggerne selv kan samarbeide for å skape mer attraktive, inkluderende og bærekraftige tettsteder.

Oppskriften på effektivt organisering er nå å finne i Norges aller første «tettstedspakke».

Dette er bygde-Norges svar på storbypakkene.

Pakkene er et spleiselag mellom stat, kommune og bompenger for å finansiere veibygging, kollektivtilbud og gang- og sykkelvei.

I Sortland fikset de park i en fei

For å skape mer liv og røre på tettstedet sitt, satte sortlendingene i fjor sommer opp en popp-opp-park midt i Sortland sentrum.

Når kommune, næringsliv og menige innbyggere samarbeidet, tok det bare to uker å omskape en trist parkeringsplass til en levende park.

Stuntet skapte en sammenhengende sosial akse gjennom hele sentrum. Det hele ble bundet sammen av torg, aktivitetstilbud og grøntarealer.

Parken fikk benker og bord, bordtennisbord og lekeapparater. En bocciabane ble anlagt, fullt utrustet med de obligatoriske ujevnhetene som trigger en ekte kuletriller.

Resultatet var stor aktivitet i sentrum, mindre bilkjøring og et mindre trafikkfarlig miljø for syklister og fotgjengere.

El-utleie i Bø i Telemark

I Bø i Telemark kan folk skryte av Norges første tilbud om utleie av elbil og elsykkel utenfor en stor by.

Bildelingstjeneste, togselskap, Bane NOR, turistnæringen, Midt-Telemark kommune og andre har gått sammen for å etablere et grønt transporttilbud i tilknytning til knutepunktet Bø stasjon.

– Fylkeskommunen og Regionalt forskningsfond Viken bidro med prosjektmidler, og både kommunen og Telemarksforsking kjøpte eierandeler i mobilitetspunktet for å sikre finansieringen, sier Sindre Flø.

Flø er kultur- og idrettskonsulent i Midt-Telemark kommune, som har vært en sentral partner i utviklingen av tettstedspakken.

Formålet med mobilitetspunktet er å gjøre det lettere for folk å reise kollektivt og miljøvennlig. Nå vurderer bildelingstjenesten Move About og kollektivselskapet Ruter også en billettordning som dekker både togbillett og leie av elsykkel eller elbil etter togturen.

Flø forteller at det også arbeides med løsninger for utleie av elektrisk varebil til småprodusenter av frukt, mat og drikke, som det er mange av i Telemark.

Svar på storbypakkene

Historiene fra Bø og Sortland er gode eksempler på oppskrifter skapt i tråd med prinsippene i en helt ny kokebok for distrikts-Norge: Tettstedspakken.

Bak nyvinningen står en rekke norske kommuner og forskningsinstitusjoner.

– En tettstedspakke er et verktøy for utviklingsarbeid som kan bidra til mer attraktive, inkluderende og klimavennlige tettsteder. Det er en versjon av storbypakkene tilpasset tettstedenes behov, hvor også sosial bærekraft er trukket inn som et mål. Vekst og utvikling handler ikke bare om økonomi, men også om å tilrettelegge for trivsel, folkehelse og sosialt samspill, sier Marianne Knapskog.

Hun er forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI) og ansvarlig for forskningen bak tettstedspakken. Arbeidet har vært støttet av Oslofjordfondet.

Har andre utfordringer enn byene

Ifølge Knapskog skiller tettstedspakken seg fra en storbypakke på et helt vesentlig område.

– Den setter ikke bare opp mål for samfunnsutviklingen. Den har også konkrete forslag til hvordan kommuneadministrasjon, politisk nivå, innbyggerne i kommunen, næringslivet og statlige aktører kan organisere seg og samarbeide for å nå felles mål, sier hun.

Mens store byer strever med trafikkork, svevestøv og mangel på areal til byutvikling, har tettsteder flest litt andre utfordringer.

Det kan for eksempel være en utfordring at bebyggelsen «siger utover» fordi det er så mye plass å ta av. Da kan det bli vanskelig å legge til rette for å gå og sykle.

– Mange tettsteder har dessuten sterk kultur for bilkjøring og et for dårlig befolkningsgrunnlag for god kollektivtransport. Tilgangen på statlige midler er liten og det finnes ingen bompenger som kan finansiere kollektivløsninger og gang- og sykkelstier, sier Knapskog.

Samarbeid er viktig når ressursene er små

For mange tettsteder er det også en utfordring at de administrative ressursene er begrensede.

Det har antagelig kultur- og idrettskonsulent Flø kjent på kroppen, i likhet med kommuneansatte fra Hol, Sortland og Stryn, som også har deltatt i forskningsprosjektet.

– Når ressursene er små, blir det desto viktigere å samordne dem og å trekke flere aktører inn i arbeidet med tettstedsutvikling. En kommunal plan forplikter bare kommunen, men en tettstedspakke kan trekke inn flere aktører som har innflytelse på utviklingen av et tettsted, sier Flø.

Forslag til tettstedsutvikling

Flø trekker frem konkrete lærdommer om prosjektorganisering som de kanskje aller viktigste resultatene fra forskningsprosjektet.

– For det første må utviklingsprosjekter bæres av mer enn én person. For det andre kan de med fordel plasseres rett under rådmannen, for da har du både nødvendig politisk forankring og mulighet til å holde tempo i arbeidet, sier han.

Knapskog anbefaler at arbeid med tettstedsutvikling organiseres i en styringsgruppe og en arbeidsgruppe.

– Styringsgruppen setter retning for utviklingsarbeidet og bør gis myndighet som gjør at det ikke er nødvendig å hele tiden ta opp småting med den politiske ledelsen i kommunen. Arbeidsgruppen har ansvar for å få ting til å skje, sier hun.

Mange bruker bilen som «håndveske»

Før forskerne selv kunne bidra til å få ting til å skje, trengte de informasjon om muligheter, utfordringer og ikke minst ønsker hos dem som bodde i kommunene som deltok i prosjektet.

– Det var en utfordring for oss at det manglet samordnet informasjon. Vi måtte samle inn og systematisere informasjon om transport og trafikk, kommunedata om arealbruk og sentrumsavgrensing, bakgrunnsdata fra Statistisk sentralbyrå og mye annet, sier Knapskog.

Ved hjelp av en spørreundersøkelse fant de ut hvordan sortlendinger, bøheringer, stryninger og andre brukte bilen og hvilken oppfatning de hadde av sentrum i tettstedet sitt.

– At bilen er viktig for mange, kom kanskje ikke som noen stor overraskelse. I Sortland ble det sagt at folk bruker bilen som håndveske. Det samme gjelder Bø i Telemark. Folk parkerer flere ganger i løpet av ett besøk i sentrum og bruker bilen mellom Bø-senteret, Vinmonopolet og apoteket. Et slikt kjøremønster er verken miljøvennlig eller særlig helsebringende, sier Flø.

Fjerne parkeringsplasser og ruste opp sentrum

For å komme «veskekjøringen» til livs, fins det flere muligheter. For eksempel å fjerne eller flytte parkeringsplasser.

– Det er sjelden populært, men vi telte parkeringsplasser og kan trygt slå fast at det går an å fjerne en del av dem uten at det blir vanskelig å parkere i sentrum. I alle fall så lenge folk nøyer seg med å parkere én gang i løpet av et besøk, sier Knapskog.

En annen løsning er å gjøre sentrumskjernen så attraktiv at folk selv velger å la bilen stå og heller spankulerer rundt i sentrum til fots.

– Spørreundersøkelsen viste tydelig at folk hadde en positiv opplevelse av sentrum, men at det gjerne kunne bli enda mer attraktivt. For eksempel med parker og grønne lunger. Det er lett å tenke at man ikke trenger parker der det er så mye natur likevel, men parker har jo en annen funksjon. I parken går du for å møte folk, sier Flø.

Trenger statlige midler

– En tettstedspakke kan være en veldig god katalysator for den typen samarbeid vi har sett både i Bø og i Sortland. Den legger til rette for at ulike aktører kan organisere seg effektivt for å oppnå felles mål, sier Knapskog.

Hun understreker samtidig behovet for statlige midler som kan stimulere kommunene til å sette i gang med denne typen utviklingsarbeid.

Storbypakkene kommer med statlig milliardstøtte. Foreløpig er det magert med midler til rådighet i distriktene.

– I dag har tettstedene for liten tilgang til offentlige midler, både til planlegging og til gjennomføring av tiltak som er viktige for god stedsutvikling, sier hun.

Artikkelen er produsert og finansiert av De regionale forskningsfondene

Forskningsfondene er én av 77 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.

Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra De regionale forskningsfondene:

• 

  Hvordan kvitte seg med et utrydnings­truet insekt som vil spise freda bygg?

• 

  Denne sensoren varsler om fukt før skaden oppstår

• 

  Disse plantepottene er av ull som ellers ville havnet på dynga

• 

  Nye sensorer gjør det lettere å overvåke ølbrygging og annen gjæring

• 

  Forskere kartlegger sammenhengen mellom styrtregn og naturskade

• 

  Hvor skal vi plassere lade­stasjoner for elektrisk tung­transport?

Les flere saker laget av De regionale forskningsfondene her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER