Norge har satt høye mål for å redusere avfallet fra byggenæringen. Men de mest ambisiøse aktørene kan ikke dra lasset alene.
Målet er at 70 prosent av avfallet
i byggsektoren skal gjenbrukes eller gjenvinnes. Det vil redusere både klimautslippene
og avfallsmengdene fra bransjen. Samtidig vil det spare uttak av naturressurser.
Flere tiltak er allerede iverksatt, med endringer i byggteknisk forskrift, deriblant krav om å kartlegge muligheter for ombruk når man river bygg.
I tillegg er ansvaret for dokumentasjon av byggevarer flyttet fra selger til kjøper. Det finnes nå også økonomiske støtteordninger og veiledninger for bærekraftige offentlige anskaffelser.
Men hva syns de som går i bresjen for ombruk i bransjen? Vil tiltakene føre til mer ombruk, og er det nok?
Det ville forskerne i prosjektet Reuse of Building materials - a user perspective (REBUS) finne ut av.
Intervjuet entusiaster for ombruk
Forskerne intervjuet ansatte i
rådgiverfirmaer, produksjonsfirmaer og kommuner, som alle deltar i et nettverk
for ombruk av byggematerialer.
De er dermed godt over middels opptatt av
ombruk, og sånn sett ikke representative for byggenæringen i Norge. De er oppdatert på hvordan lovendringer og støtteordninger virker og ser hva som hindrer mer ombruk.
Dermed er de kvalifisert til å svare på forskernes spørsmål: Hvordan opplever dere vilkårene for ombruk i Norge? Hvordan påvirker lovendringer, veiledninger og økonomiske støtteordninger graden av
ombruk?
– Vi håper at både byggesektoren
og myndighetene lytter til det de sier, for disse ønsker virkelig å gå foran
for å gjøre det enklere å ombruke byggematerialer, sier Åshild Lappegard Hauge,
professor i miljøpsykologi ved Universitetet i Oslo.
Regler og rapporter er ikke nok
Svarene viste at de som ble intervjuet,
ser utfordringene ganske likt.
De er fornøyde med de endringene som er gjort i
lovverk og støtteordninger. Likevel mener de at myndighetene burde gå enda lenger i å
støtte og kreve faktisk ombruk, ikke bare støtte byråkratiet rundt, som
kartleggingsrapporter og mulighetsstudier.
Flere påpeker at ombruk av
byggevarer i dag er dyrt. Det krever ofte flere arbeidstimer enn å bygge
med nye materialer.
Brukte materialer må inn i byggevarehusene
Ønsker du å bygge med brukte materialer er det ikke så lett å vite hvem som har akkurat de materialene du trenger.
For
å gjøre tilgangen enklere foreslår deltakerne i studien at de som selger nye
byggevarer, også kan selge brukte.
Deltakerne ønsker seg i tillegg en felles
digital portal for ombruksvarer, på tvers av de ulike nettsidene og tilbyderne
som finnes i dag. En slik portal bør også inneholde rapporter fra
ombrukskartlegging og en database over såkalte donorbygg og mulige lagringssteder.
Når brukte materialer blir mer
tilgjengelige, vil behovet for dokumentasjon og vedlikehold av brukte byggeprodukter
øke. Da er et godt system for dokumentasjon av egenskaper helt nødvendig.
– Vi har allerede et godt system
for dokumentasjon av nye byggevarer. Med noen tilpasninger kan det også brukes
for brukte produkter. Blant annet er det behov for å utvikle ikke destruktive
prøvings- og evalueringsmetoder for å sortere brukbare ombruksvarer fra de som
ikke lengre er brukbare, sier Thale Plesser i Sintef.
Noen ildsjeler er allerede i gang
Deltakerne er fornøyde med at byggevareforskriften
(DOK) nå slår fast at den som kjøper, ikke den som selger, har ansvar for å
dokumentere kvaliteten på brukte byggevarer.
Færre nye byggevarer vil også gi mer
lagringsplass for brukte byggevarer, og det trengs. Logistikk og lagring er en
av de store utfordringene knyttet til ombruk.
– I dag må man være litt idealistisk
for å satse på ombruk av byggevarer, sier Plesser.
Heldigvis finnes det ildsjeler som går
foran. På Økern i Oslo finnes det en ombrukssentral, et marked for brukte
byggevarer i tillegg til restmaterialer fra byggeplasser.
– Mange kommuner er også
fremoverlent. De har satt i gang flere initiativ for ombruk. I tillegg ser vi
at noen lokale aktører innenfor mindre nisjer satser på ombruk, sier Plesser.
Ombruk må belønnes
Men Plesser tror det fortsatt er en stund
til vi får se ombruk i virkelig stor skala.
– Det vil kreve en
omstrukturering av hele byggenæringen. For at det skal skje, må vi først se at de
som nå går foran, lykkes og at det går an å leve av ombruk. Nå krever det mye
innsats og entusiasme, sier hun.
Derfor må ombruk fremmes, ikke bare med
regelverk, men med ulike typer insentiver. Deltakerne i undersøkelsen foreslår
for eksempel raskere og rimeligere byggesaksbehandling for dem som velger å
bygge med brukte materialer.
Noen deltakere stiller spørsmål ved
hvorfor styresmaktene regner med at det å ha høye miljøambisjoner på sikt vil
bli billigere. For det er oftest dyrere å gå for høye miljøambisjoner. Ombruk koster i mange tilfeller mer enn nye byggematerialer.
De foreslår at støttebeløp kan være basert
på differansen mellom utgifter til nye materialer og utgifter som knyttes til
ombruksvarer.
– Vi når ikke målene om ikke
hele bransjen bidrar. En omlegging krever både kompetanse, ressurser,
motivasjon og minst tillit til at de andre er med på å dra lasset. Det nytter
ikke bare å tro at næringen skal endre seg selv uten insentiver og krav
utenfra, sier Plesser.
Vil ha mer samarbeid
Noe annet som gikk igjen i svarene, er at
deltakerne ønsker mer samarbeid mellom bestillere og utførere for å få til mer
ombruk.
Samspill mellom bedrifter vil gi et
godt grunnlag for ombruk i byggeprosjekter, mener de som ble intervjuet.
– Dialogkonferanser i forkant av
bestillinger kan være en måte å få til bedre samarbeid, men dette var et ukjent
grep for mange av deltakerne, sier Hauge.
Etterlyser enda strengere krav
Krav om ombrukskartlegging ved riving av
bygg ble innført 1. juni i år. Vel og bra, mener deltakerne i undesøkelsen, men
ombruksrapportene bør også publiseres og gjøres søkbare på nett så andre kan se
hvilke materialer som blir tilgjengelige.
Videre ønsker de at myndighetene stiller
krav til faktisk ombruk, ikke bare kartlegging. Et av intervjuobjektene sier
det slik:
– Rent konkret synes jeg for
eksempel at det å si at vi ikke har ansvar for materialgjenvinningsgraden, og
at det må gjenvinningsbransjen utelukkende ha ansvar for, det er en
ansvarsfraskrivelse.
Referanse:
Åshild Lappegard Hauge mfl.: Ombruk av byggevarer – innspill til statlige føringer. SINTEF akademisk forlag, 2023.
Om prosjektet
- I Norge utgjør avfall fra bygge- og
anleggsvirksomhet nærmere 40 prosent av alt avfall. Byggsektoren bidrar til omtrent
en tredel av de globale CO2‐utslippene.
- Rapporten «Ombruk av byggevarer –
innspill til statlige føringer» er skrevet på bakgrunn av gruppeintervjuer
med medlemmer i et nettverk for ombruk i byggenæringen.
- Undersøkelsen er et delprosjekt i forskningsprosjektet
REBUS Reuse of Building materials - a user perspective (2020–2024).
Overordnet mål for prosjektet er å utvikle kunnskap som gjør det mulig med mer ombruk
og gjenbruk av byggematerialer.
- REBUS er finansiert av Forskningsrådets
MILJØFORSK-program.
- I prosjektet deltar arkitekter, ingeniører
og miljøpsykologer. Partnere er Sintef, Høgskolen i Innlandet, Boligbygg Oslo
KF, FutureBuilt og Resirqel AS, danske SBI og IVL Swedish Environmental
Research Institute.
Les også disse artiklene fra Sintef:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER