Skogbranner i Australia, som de vi så for noen måneder siden, vil i framtiden oppstå mye mer hyppig på grunn av de menneskeskapte klimaendringene, ifølge forskere.
Skogbranner i Australia, som de vi så for noen måneder siden, vil i framtiden oppstå mye mer hyppig på grunn av de menneskeskapte klimaendringene, ifølge forskere.

Klimaendringer gjorde skogbrannene i Australia minst 30 prosent mer sannsynlige

Det konkluderer forskerne bak den hittil største studien av årsakene til skogbrannene.

Publisert

Skog- og naturbrannene som herjet i Australia på slutten av 2019 og begynnelsen av 2020, har tidligere blitt koblet til de menneskeskapte klimaendringene.

Nå har den hittil største studien satt et tall på sammenhengen: Brannene har blitt minst 30 prosent mer sannsynlige av de menneskeskapte klimaendringene, er konklusjonen fra en gruppe klimaforskere og statistikere.

– Den ekstreme varmen er helt tydelig påvirket av de menneskeskapte klimaendringene, og det har økt risikoen for brannene, konstaterte den australske klimaforskeren Sophie Lewis på en digital pressekonferanse.

Hun jobber ved University of New South Wales i Canberra, like ved der de voldsomme brannene herjet. Samtidig er hun en del av forskergruppen World Weather Attribution (WWA), som står bak den nye studien.

– Klimaendringene er en del av det australske landskapet nå, fastslår Lewis, som påpeker at brannsesongen har blitt både lengre og mer intens.

World Weather Attribution (WWA)

«World Weather Attribution» (WWA) er en internasjonal sammenslutning av forskere og andre interessenter som undersøker hvordan ekstreme værfenomener kan forklares gjennom klimaendringene.

De bruker anerkjente metoder for å avgjøre hvordan ekstreme værfenomener kan forklares gjennom klimaendringene.

Sammenslutningen ble stiftet i 2014 og har senere undersøkt alt fra stormvær, tørke, hetebølger, ekstremt regnvær og kulde. Dette er første gang de har undersøkt skogbranner.

30 prosent er et minimum

De i alt 18 forskerne som står bak studien, gjør det klart at vurderingen på 30 prosent er et absolutt minimum.

– Vi vet at effekten er større enn 30 prosent, noe som allerede er et ganske betydelig tall, forklarer Geert Jan van Oldenborgh, professor og klimaforsker ved Nederlands meteorologiske institutt (KNMI).

Når forskerne «nøyer seg» med 30 prosent, skyldes det en vitenskapelig forsiktighetsregel.

Analysene gjennomføres ut fra en blanding av observasjonsdata og klimamodeller (se faktaboks). Til syvende og sist bygger analysene på statistikk, og det er 30 prosent som kan påvises med statistisk signifikans.

– Tallet er det vi kan sette to streker under. Det er det som kan sies med statistisk sikkerhet, forteller Martin Stendel, som er klimaforsker ved Dansk Meterologisk Institut.

Stendel, som ikke har vært involvert i arbeidet med studien, påpeker at effekten sannsynligvis er nærmere 80 prosent.

Beste mulige studie

Martin Stendel mener studien er grundig.

Klimaforsker Jens Hesselbjerg Christensen, som heller ikke har vært involvert i arbeidet, er enig.

– Ut fra de redskapene vi har, er dette det mest realistiske og gjennomarbeidede anslaget, sier Christensen, som er professor i is-, klima- og geofysikk ved Niels Bohr Institutet ved Københavns Universitet.

– Det er bare sunn fornuft at det er større risiko for å starte en skogbrann når det er varmt. Det er den sannsynligheten de har påvist, legger han til.

Men les det med forbehold

Jens Hesselbjerg Christensen lister imidlertid opp en rekke forbehold.

Når forskere gjør denne typen studier, sammenligner de verden i dag med verden som den så ut for 100 år siden, før de menneskeskapte klimaendringene. De sammenligner altså New South Wales i dag med New South Wales for om lag 100 år siden.

Men verden har også endret seg på andre måter. Skog er felt, og bygninger er oppført. Økologien, bosetningene og terrenget er ikke det samme.

Det kan ha påvirket hvordan skogbrannene har oppført seg, påpeker Christensen.

– Det er det samme vi ser i Danmark, når vi har et skybrudd som fører til oversvømmelser. Kan de bare forklares gjennom regnet, eller har avløpssystemene, også spilt en rolle? Det blir litt mer komplisert, sier han.

To metoder: Observasjonsdata og klimamodeller

Klimaforskerne bruker to metoder til å undersøke om værfenomener kan forklares gjennom klimaendringene:

  1. Direkte observasjonsdata fra termometre, regnmålere, trykkmålere, vindmålere og så videre. Observasjonene kan sammenlignes med data fra samme sted, før de menneskeskapte klimaendringene inntraff.
  2. Klimamodeller, som er datakode som beskriver de atmosfæriske prosessene: temperaturer, luftfuktighet, trykk, CO2-nivåer, havstrømmer og så videre og interaksjonen mellom en planets atmosfære og overflaten.

Det har også blitt diskutert om skogbrannene har vært et resultat av en dårlig lokal beredskap.

– Risikoen for et ekstremt værfenomen er høyere enn uten global oppvarming. Men det finnes også andre faktorer. Så kunne skogvokteren, rangere og myndighetene ha gjort mer? Det er en annen diskusjon, sier Christensen.

Han understreker imidlertid at konklusjonen, med minst 30 prosent økt sannsynlighet, er helt korrekt.

Ekstremt raskt arbeid

WWA har som hovedmål å studere klimaendringenes betydning for ekstreme værfenomener.

De ferdigstilte studien av skogbrannene i Australia på bare åtte uker.

Da Europa opplevde en hetebølge i 2006, kom de første analysene i 2009, forklarer Martin Stendel.

– Metodene som brukes, er velkjente. Det er ikke noen magi i det. Men WWA gjør det på en mer intelligent måte enn vi tidligere har sett. Og de har forskere som prioriterer analysene med det samme, forklarer han.

I denne videoen får vi en pedagogisk forklaring på hvordan World Weather Attribution arbeider. (Video: Climate and Utvikling Knowledge Network)

I denne videoen får vi en pedagogisk forklaring på hvordan World Weather Attribution arbeider. (Video: Climate and Utvikling Knowledge Network)

Nyttig for myndighetene

Den raske arbeidsmetoden betyr at WWA ikke rekker å sende artiklene sine til vitenskapelige tidsskrifter, der de blir fagfellevurdert, før de publiseres. Men de vil gjøre det etter hvert.

Ifølge Martin Stendel og Jens Hesselbjerg Christensen er det ikke noe stort problem, for metodene er så anerkjente.

– Offentligheten og myndighetene er interessert i å få resultatene raskt, slik at man kan mobilisere beredskapen raskest mulig, mener Stendel.

– Hvis vi får flere slike ekstreme værhendelser i framtiden, noe mye tyder på, er vi avhengige av å kunne reagere raskere og få utført studiene raskere, legger han til.

Forskerne mener lignende skogbranner i Australia vil være fire ganger mer sannsynlige på grunn av de menneskeskapte klimaendringene.

Sommeren 2020 i Australia er nettopp avsluttet. Det var den nest varmeste og nest tørreste siden man begynte å måle i 1910. 2019 var den varmeste og tørreste.

Referanse:

Attribution of the Australian bush fire risk to anthropogenic climate change (2020)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.