Slutten av 2019 og begynnelsen av 2020 ble en voldsom belastning for naturen i Australia.

Gigantiske naturområder gikk opp i røyk, og milliarder av dyr døde. Brannmenn med helikoptre og fly var maktesløse, og forskremte koalaer forsøkte forgjeves å flykte fra flammene.

De voldsomme bildene brant seg fast på netthinnen hos mange, blant andre Kenneth, en av våre lesere, som derfor har skrevet til oss:

«Hva skjer med disse områdene? Kan trærne komme seg etter en brann, eller er alt dødt, slik at skogene blir gjort om til gressområder etter at brannene er slukket?»

Klimaendringer er problemet

Vi har spurt professor Jens-Christian Svenning fra Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet i Danmark.

Svenning forsker på biologisk mangfold og drøftet situasjonen i Australia med kolleger rundt om i verden.

Han er ikke så bekymret for brannene i seg selv.

– Branner har alltid vært en del av den naturlige syklusen i Australia. De forekommer jevnlig, og mange dyr og planter og trær er tilpasset brannene. Vi bør være mer bekymret for hvorfor brannene har vært mer voldsomme enn normalt, nemlig klimaendringene, sier Svenning.

Alt peker på økt risiko for brann

Ved Institut for Geoscience og Naturforvaltning ved Københavns Universitet finner vi seniorforsker Vivian Kvist Johannsen.

Hun forsker på trær og skog, og hun er helt enig i at problemet er klimaendringene.

Johannsen har sett på en rapport fra 2018, om endringer i klimaet i Australia de siste 100 årene, og den taler sitt tydelige språk:

Det blir bare verre og verre.

– Temperaturen har steget, pH i vannet har falt, nedbørsmengden har falt. Alt dette fører til økt risiko for brann. Brannene har alltid vært der, men nå oppstår de på steder som tidligere har blitt skånet og derfor ikke er forberedt, sier Johannsen.

Eukalyptustrær tåler brann

Jens-Christian Svenning forteller at mye av naturen i Australia tåler flammenes herjing.

Et eksempel er eukalyptustreet.

Det kan brenne nesten helt ned til bakken, men likevel overleve.

Det har nemlig dyptliggende knopper som kan begynne å vokse bare noen uker etter at brannen er slukket.

– Det er en overlevelsesstrategi som mange trær og busker bruker. Derfor vil naturområdene komme seg igjen. De vil ikke ligge øde i flere måneder eller år, forklarer Svenning.

Det er en fordel å tåle brann

Faktisk er det ifølge Svenning mange trær og busker aktivt fremmer branner.

Siden de kan overleve brannene selv, er det en fordel for dem at det flammene noen ganger rydder unna konkurrentene.

Smart, ikke sant?

De sørger blant annet for å bygge opp store mengder døde og tørre blader på skogbunnen. Bladene er lettantennelige, og da skal det bare en liten gnist til før flammene fjerner konkurrentene.

Eukalyptustrær gjør luften lettantennelig

Eukalyptustrær har faktisk oljer i bladene som gjør luften omkring dem relativt lettantennelig.

– Selv dyrene er tilpasset brannene, og veldig mange av dem gjemmer seg i vombathuler under bakken og kommer først fram når ilden er slukket, sier Svenning.

Vivian Kvist Johannsen er helt enig.

– Økosystemet er forberedt og tilpasset dette, og noen økosystemer tåler det veldig godt. Men de klimaendringene vi ser, med mindre nedbør og høyere temperaturer, gjør at noen av økosystemene kan få det problemer, sier hun.

Problemet er ikke isolert til Australia, men gjelder i hele verden.

Johannsen peker på Sverige, som i 2018 opplevde voldsomme branner som antagelig også er relatert til klimaendringene.

– For verden som helhet oppstår det ikke flere branner enn normalt. Men de områdene der brannene oppstår, flytter seg. Nye steder som tørre og varme, og folk som bor der, må venne seg til at det er en virkelig risiko, sier hun.

Brannmenn kjempet for å redde sjeldent furutre

Brannene utgjør altså en del av fundamentet for naturen i Australia gjør.

Men under noen omstendigheter kan brannene bli katastrofale. Det gjelder blant annet områder dyre- eller plantearter som allerede er på randen av utryddelse.

Brannene i desember og januar rammet kløfter der det ekstremt sjeldne wollemi-bartreet vokser.

Treet ble faktisk ansett for å være utdødd før en botaniker fant noen få eksemplarer i Wollemi nasjonalpark i New South Wales i 1994.

Parken ble rammet av brannene i år, og det ble satt inn store ressurser for å redde trærne.

Australias natur så veldig annerledes ut i fortiden

Wollami-bartreet er ikke særlig motstandsdyktig overfor ild.

For millioner av år siden var Australia mye mer fuktig, så da var det andre planter som dominerte.

I dag er de fordrevet til noen få områder på østkysten, samt Tasmania.

Når disse områdene blir rammet av brann, er det ikke sikkert plantene vokser opp igjen.

– Når klimaet endrer seg, blir disse artene hardt rammet, sier Jens-Christian Svenning.

Arter vil ha ulike frekvenser av branner

Det er ikke alle de branntolerante artene som er like begeistret for storbranner.

Noen foretrekker hyppige, men små, branner, mens andre vil ha én stor brann hvert 50. år.

Dermed vil noen arter tåle klimaendringene bedre enn andre, og de vil på sikt dominere naturen i Australia.

–For noen arter vil det være katastrofalt med flere voldsomme branner, forteller Svenning.

Kan ta alt fra et par måneder til 100 år å gjenetablere et naturområde

Det kan ta alt fra et par måneder til 100 år før sporene av en brann er borte.

Områder med branntolerante busker vil raskt bli gjenetablert.

Er det store trær, vil det ta 30 til 100 år eller enda mer.

For dyrene er det avgjørende om de er spesialister eller generalister.

Generalistene er tilpasset til et liv med brann. De finner den maten som er å finne, og de produserer mange unger. Det gjelder for eksempel mus og små pungdyr.

Koalaene rammes hardt

Spesialistene inkluderer blant andre koalaene, og for dem er framtiden litt mørkere.

Koalaer spiser bare blader fra spesifikke arter av eukalyptustrær, og hvis det tar flere tiår før de vokser seg store igjen, vil det ta lang tid før en bestand av koalaer kan bli gjenetablert.

– Koalaer er følsomme fordi de er knyttet til bestemte trearter og krever trær av en betydelig størrelse, sier Jens-Christian Svenning.

Brannene blir verre

Det store spørsmålet er: Hva nå?

Hva vil skje i framtiden, og kan vi hindra at store brannene oppstår?

Jens-Christian Svenning og Vivian Kvist Johannsen tror dessverre at det vi har sett nå bare er en forsmak.

Klimaendringer vil skape ideelle betingelser for branner. De blir større, mer intense og vil ramme områder som har blitt forskånet tidligere.

– Folk i Australia må vurdere hvordan de forvalter naturen, slik at de kan redusere risikoen for store katastrofer, sier Johannsen.

Små branner kan forhindre store branner

Jens-Christian Svenning peker på to metoder.

– Brannene er basert på tørr biomasse, særlig kvister og blader. Det gjelder å forhindre at det hopes opp store mengder dødt plantemateriale, forklarer han.

Da kan man starte små, kontrollerte branner.

– Det gjør man blant annet i California, som også har problemer med branner. Blant annet administreres en del skogarealer av innfødte, som sørger for forebyggende brenning, sier Vivian Kvist Johannsen.

Store dyr kan ta seg av det brannfarlige materialet

Den andre muligheten er å sørge for at det finnes store planteetere i naturen.

– Jo mer dyrene spiser, jo mindre er det til de store brannene. Derfor var det litt paradoksalt myndighetene i Australia bestemte at 10 000 dromedarer, som jo er planteetere, skulle skytes, forklarer Svenning.

Skal Australia ha en bestand av ville elefanter?

En australsk forsker har ifølge Svenning uttalt at Australia kunne trenge en solid bestand av ville elefanter.

Det vil nok ikke skje, men Svenning mener det er interessant.

Mennesker tok livet av store planteetere

En gang fantes det store planteetere i Australia, inkludert kjempevombater og kjempekenguruer.

I en studie i Science i 2012 undersøkte forskere hvordan sammensetningen av trær og dyr så ut før mennesker ankom Australia. Det gjorde de ved å se på borekjerner som gikk ned gjennom de ulike jordlagene.

For 130 000 til 41 000 år siden var Queensland preget av store planteetere, en blanding av tørkefølsomme og tørketolerante trær samt mindre branner.

For 41 000 år ble de store dyrene trolig utryddet av mennesker.

Brannene ble mer voldsomme, og de brannfølsomme trærne forsvant.

– De store planteeterne holdt brannene nede, sier Jens-Christian Svenning.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken fra videnskab.dk her.

Les også

Brannene ødela en femdel av Australias skog