Denne artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - les mer.
To forskerne ved FFI frykter at utviklingen av krigen i Ukraina vil fortsette med enda større grad av brutale virkemidler.(Foto: Ministry of Defense of Ukraine/Wikimedia commons)
Hva innebærer videre militær eskalering av krigen i Ukraina?
Den største bakkekrigen i Europa siden 2. verdenskrig pågår. To forskere snakker om betydningen av eskalering og hvilken rolle kjernevåpen kan komme til å spille i Ukraina.
Sjefsforsker Steinar Høibråten ved FFIs avdeling for totalforsvar og sjefsforsker Kristian Åtland ved FFIs avdeling for strategisk analyse og fellessystemer har til sammen mye kunnskap om Russland, russisk tankegang og kapasiteter.
– Med horisontal eskalering mener vi geografisk utbredelse. Med vertikal eskalering at intensiteten og voldsbruken øker, forklarer Kristian Åtland.
Russland og Ukraina har vært i krig siden april 2014. Inntil invasjonen 24. februar var krigen geografisk avgrenset til Donetsk og Luhansk. Disse områdene utgjør 2,5 prosent av landets territorium.
– Eskaleringen Russland nå gjennomførte nådde ikke straks sitt maksimalistiske mål, som var å innta Kyiv og avsette presidenten, for muligens å innsette en marionett. Kanskje er det målet uoppnåelig. Derfor har vi sett en brutalisering, sier Åtland.
FFI-forskerne Kristian Åtland (til venstre) og Steinar Høibråten kjenner godt til henholdsvis russisk politisk og militær tankegang, og kjernevåpenspørsmål.(Foto: FFI)
Brutalt paradoks
De to forskerne frykter at utviklingen vil fortsette med enda større grad av brutale virkemidler. Samtidig er det store paradokser ved Russlands angrep.
– Vi har ennå ikke tatt innover oss hvordan dette vil endre det sikkerhetspolitiske landskapet i Europa. For russerne er det kontraproduktivt. De har oppnådd det motsatte av det de ønsket å oppnå, som er å splitte Nato og EU, sier Åtland.
Han mener begge nå står mer samlet enn på flere år. I Sverige og Finland har debatten om Nato-medlemskap fått ny energi. Slik sett har Putin skutt seg selv i foten.
Hva med kjernevåpen?
Både Putin og utenriksminister Lavrov har nevnt atomvåpen i samband med Ukraina-krigen. Russlands kjernevåpentrussel er et titusenkronersspørsmål, sier Steinar Høibråten.
– Det er veldig skremmende at kjernevåpen trekkes fram. Det er forhåpentlig alene den viktigste hensikten med å si det. Det er veldig alvorlig hvis denne typen våpen tas i bruk, men jeg velger å tro at det sitter veldig langt inne. Bruk av slike har vært et tabu siden Hiroshima og Nagasaki i 1945.
Både i Sovjet-tida og de første årene etter hadde Ukraina et betydelig arsenal av kjernevåpen. De ble tilbakeført til Russland i 1996.
Etter den kalde krigen er antall kjernefysiske våpen i verden redusert fra rundt 70.000 totalt, til rundt 13.000 nå. De aller fleste er fortsatt amerikanske eller russiske.
Det skilles ofte mellom strategiske og taktiske atomvåpen. Særlig for sistnevnte er det vanskelig å ha oversikt. De er lette å gjemme. Det finnes ingen internasjonale avtaler som sikrer at en vet hvor de er.
– Et lite, taktisk våpen kan i verste fall brukes på et begrenset område, som en demonstrasjon, eller for å oppnå en militær fordel. Utover at det er et grusomt våpen, vil det politisk også være vanskelig, mener Steinar Høibråten.
Annonse
Forsker både på Russland og Ukraina
Forskningen i det såkalte Russlandsprosjektet har vist at landet har styrket seg militært siden 2008.
– Men de har svakheter. De kommer til uttrykk i denne krigen, sier Kristian Åtland.
– Russerne har gjort det mye dårlige enn forventet. Samtidig er de ingen pygméstat militært sett. Vi kommer til å fortsette å bygge kunnskap om Russlands militære kapasiteter. Samtidig er det viktig å gjøre det samme med Ukraina. Det er Europas nest største land og med en betydelig økt militær slagkraft sammenliknet med hvor de var da Russland begynte sine aksjoner i 2014, sier han.
Hør hele podcast-episoden med Steinar Høibråten og Kristian Åtland her:
_(27843153986).jpg){kind=link}