Artsdatabanken er vår nasjonale kunnskapsbank for naturmangfold. Gjennom Artsprosjektet fyller forskere stadig på med kunnskap om de dårlig kjente artsgruppene. Ambisjonen er å kartlegge alle flercellete norske arter. Det kan være så mange som 60 000 av dem.

I 2009 kjente vi til omtrent 40 000 flercellete arter i Norge. Klima- og miljødepartementet så behovet for å øke kunnskapen om de lite kjente og alle de ukjente norske artene. Artsdatabanken fikk derfor i oppdrag å starte opp Artsprosjektet. Siden den gang har resultatene strømmet inn fra 98 prosjekter, både avsluttede og pågående.

Nå kjenner forskerne til omtrent 44 000 flercellete arter i Norge.

Avgjørende for naturverdier

Insektforsker Frode Ødegaard ved NTNU Vitenskapsmuseet har bidratt med mye til Artsprosjektet. Han har trolig verdensrekord i antall artsprosjekter, ni stykker.

– Kunnskapen om arter og deres forekomst er grunnmuren i all biologisk forskning, og helt avgjørende for bevaring av naturverdier og det biologiske mangfoldet. De formidable resultatene fra Artsprosjektet er derfor ikke bare store tall og statistikk, men har ringvirkninger langt utover den innsatsen som er nedlagt i denne kartleggingen, mener han.

I løpet av ti år har kartleggingsprosjekter med tilskudd fra Artsprosjektet funnet over 3000 nye arter for Norge. Til sammenligning finnes det omtrent 3000 karplanter her i landet. Karplanter er en samlebetegnelse for alle planter unntatt alger og moser.

Av de 3000 nye artene er omtrent en tredjedel ubeskrevne arter, som altså er nye for vitenskapen.

Forskerne må beskrive en art som ny for vitenskapen på en bestemt måte. Noen arter som var ubeskrevne og nye for vitenskapen da de ble funnet, har nå blitt beskrevet.

De har fått vitenskapelige navn og er publisert på vitenskapelig vis i løpet av den tiden Artsprosjektet har pågått. Dette gjelder 86 arter, hvor sopp utgjør omtrent halvparten.

Sopp og insekter i hopetall

Sopp er en av de gruppene hvor det har blitt funnet flest nye arter for Norge. Over 300 sekksporesopper og over 250 stilksporesopper har blitt oppdaget de siste ti årene. Lavene hører til hos sekksporesoppene, og flere titalls nye arter lav inngår her.

Over 500 nye arter sopp høres mye ut, men det er lite sammenlignet med insektene.

Forskerne har til sammen funnet over 1800 insektarter som er nye for Norge. De fleste av disse er enten fra en av de største insektsordenen, tovinger, som omfatter mygg og fluer, eller fra veps, inkludert bier og maur.

Men forskerne har også funnet nye biller og insekter fra ordenen nebbmunner, som alle har nebblignende, stikkende munndeler. Bladlus og sikader er eksempler på nebbmunner.

Kartleggingsprosjektene omfattet letinger etter arter i hele den norske økonomiske sonen i havet. Og forskerne har også funnet mange nye arter for Norge i havet, blant annet ulike krepsdyr, leddormer og svamper.

Ingen nye fisker og fugler

Noen artsgrupper glimrer med sitt fravær blant de nye artene for Norge.

Ingen nye fisker, karplanter, pattedyr eller fugler er funnet gjennom Artsprosjektet. Disse artsgruppene er godt kjent fra før og kartlegging av disse artsgruppene blir derfor sjelden prioritert.

De fleste artene som blir funnet av kartleggerne som er ute og leter i skog og mark og sjø er allerede påvist i Norge. Men selv funn av kjente arter gir forskerne verdifull informasjon, om artenes utbredelse, økologi og naturtypetilknytning.

Blant annet har mange arter blitt vurdert til Rødlista, en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge, som følge av kunnskapsinnhentingen i Artsprosjektet.

Alle midler tas i bruk

I Norge har mennesker brukt og studert naturen i flere hundre år, så man skulle nesten ikke tro det var mulig å finne nye arter. Men artsekspertene har sine metoder.

Noen oppsøker naturtyper eller områder i Norge som er dårlig undersøkt for en artsgruppe og samler så mye de klarer. Forskere kan bruke malaisefeller, en teltlignende duk til å fanger flygende insekter. De bruker grabber til å samle sedimenter fra havbunnen.

Etter all innsamling må forskerne sitte i timevis og bestemme arter til de støter på noe de mistenker ikke er sett i Norge tidligere.

En annen metode er å sjekke hvilke arter som er funnet i våre naboland, spesielt Sverige, og lete grundig etter disse. Da oppsøker forskerne passende naturtyper til rett tid. De leter nøye helt til de finner det de var på jakt etter – eller til de må gi opp.

DNA-strekkoding

En tredje, mer moderne metode er å hente ut DNA-strekkoder av grupper av individer de mistenker kan være ukjente arter og sammenligne disse med DNA-strekkoder fra et strekkode-bibliotek.

På denne måten har det blant annet blitt avslørt at det er mange flere arter flerbørstemarker enn man tidligere har trodd, og at disse kan ha forskjellig utbredelse og levevis selv om de ser like ut.

Selv om ikke forskerne finner noen nye arter, så er DNA-strekkoding av kjente arter nyttig. Ved å bygge opp en internasjonal referansesamling av DNA-strekkoder kan de forenkle arbeidet med artsidentifisering og miljøovervåking. Artsprosjektet har bidratt med strekkoder fra flere tusen arter til strekkode-biblioteket BOLD, både fra velkjente og ukjente arter.

Stadig mer artskartlegging

Artsprosjektet har ingen planer om å gi seg etter ti år og 3000 arter.

Nye arter for Norge blir oppdaget så raskt at nettsidene til prosjektet blir utdatert i løpet av en uke. Ettersom det er anslått at det finnes omtrent 60 000 arter her i landet, er det fremdeles en stor jobb å gjøre.

– Oppbygging av slik primærkunnskap har vært del av et neglisjert fagfelt i lang tid, der det krever kontinuerlig innsats å vedlikeholde et tilfredsstillende kunnskapsnivå, påpeker Frode Ødegaard.

Heldigvis er det mange som har skjønt dette. Da Artsdatabanken i november lyste ut tilskudd til nye kartleggingsprosjekter kom det inn nitten søknader. Hvilke leteprosjekter som får støtte blir avgjort i februar 2020.

Det er ikke bare her i landet naturforskere jobber for å øke kunnskapen om lite kjente artsgrupper. Svenska artprojektet har pågått siden 2002 og de svenske naturforskerne her har vært en viktig samarbeidspartner for det norske Artsprosjektet.

Nylig koblet Finland seg på samarbeidet. Nå er både norske og svenske forskere spent på hva finnene kan finne de kommende årene.

Resultatene fra Artsprosjektet

I løpet av ti år har forskere i 98 kartleggingsprosjekter med tilskudd fra Artsprosjektet funnet over 3000 nye arter for Norge. Omtrent 1000 er nye for vitenskapen. Se hvor mange nye arter som har blitt funnet i hver artsgruppe på nettsidene til Artsdatabanken.

Artikkelen er produsert og finansiert av Artsdatabanken

Artsdatabanken er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Artsdatabanken?

Dette visste du kanskje ikke om edderkopper

Her er Europas minste fisk

Disse fremmede treslagene kan invadere og påvirke norsk natur