Denne artikkelen er produsert og finansiert av Artsdatabanken - les mer.

Det er ikke lett å få øye på Europas minste fisk, småkutling. (Foto: Rudolf Svensen, UWPhoto, https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no)
Det er ikke lett å få øye på Europas minste fisk, småkutling. (Foto: Rudolf Svensen, UWPhoto, https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no)

Her er Europas minste fisk

Svært få har sett den bitte lille småkutlingen. Du kan også finne Europas minste fisk i Norge, godt skjult blant skjellrester på havbunnen.

Publisert

– I Norge har vi en bitte liten kutling, nemlig småkutling Lebetus guilleti, som er Europas minste fisk, forteller Elisabet Forsgren.

Fisken blir ikke lenger enn 2,4 centimeter lang og ble oppdaget hos oss så sent som i 2015.

– Den lever på bunnen blant skjellrester og er svært godt kamuflert, sier Forsgren. Hun er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning.

Totalt har vi bare 13 kutlingarter i Norge, men på verdensbasis er det opp mot 2000 kjente arter i kutlingfamilien (Gobiidae). Dette gjør den til en av verdens mest artsrike fiskefamilier.

Kutlingfiskene er små, vanligvis under ti centimeter, men noen få arter kan bli opptil 30 centimeter lange. De har sammenvokste bukfinner som danner en sugeskål, og de finnes i nesten alle verdenshav.

To kutlinger er på lista over de fem minste fiskene i verden. Dette er Trimmatom nanus i det Indiske hav og Pandaka pygmaea fra Sørøst-Asia. Begge blir om lag én centimeter lange.

Glasskutling er en av de få kutlingene som ikke lever som bunnfisk, men stort sett oppholder seg i de frie vannmassene, såkalt pelagisk. Den er rundt fem centimeter lang, langstrakt og en nærmest gjennomsiktig fisk. (Foto: Erling Svensen, Ocean Photo, https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no)
Glasskutling er en av de få kutlingene som ikke lever som bunnfisk, men stort sett oppholder seg i de frie vannmassene, såkalt pelagisk. Den er rundt fem centimeter lang, langstrakt og en nærmest gjennomsiktig fisk. (Foto: Erling Svensen, Ocean Photo, https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no)

Tilpasningsdyktige hardhauser

Det store mangfoldet av kutlinger finnes i tropiske områder, spesielt i de grunnere områdene nært land eller på korallrev. En del arter lever også i brakkvann eller ferskvann, men kutlinger kan finnes på de mest utrolige steder.

Elisabet Forsgren forteller at noen til og med har innrettet seg etter et liv på land, slik som slamkrypere. Andre igjen lever nedgravd i giftig, oksygenfattig mudderbunn. Kutlingenes unike tilpasningsevne gjør dem altså i stand til å utnytte miljøer der få andre arter kan leve.

– Til og med i ørkenen i Australia finnes det kutlinger som har tilpasset seg et liv i små vanndammer i de ugjestmilde omgivelsene, sier Forsgren.

Ulkekutling blir oppimot fire centimeter lang. Arten finnes i Nordøst-Atlanteren fra Island, Færøyene og Norge til Biscayabukten. Som de fleste kutlinger en denne en bunnlevende art, og finnes fra 30 meter ned til 375 meters dyp. (Foto: Erling Svensen, Ocean Photo, https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no)
Ulkekutling blir oppimot fire centimeter lang. Arten finnes i Nordøst-Atlanteren fra Island, Færøyene og Norge til Biscayabukten. Som de fleste kutlinger en denne en bunnlevende art, og finnes fra 30 meter ned til 375 meters dyp. (Foto: Erling Svensen, Ocean Photo, https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no)

Modellarter

Mange kutlinger er bunnlevende arter som kan grave seg ned i bunnen eller gjemme seg mellom tang og steiner, og hos mange arter ordner hannen reir der han passer eggene.

Siden mange av kutlingartene er vanlige på grunt vann og er små og enkle å holde i akvarier, er de ofte brukt som modellarter for forskerne.

– Modellarter kan blant annet benyttes til å undersøke de grunnleggende drivkreftene i naturen. Spørsmål vi forsker på er for eksempel hvorfor hanner og hunner innen samme art ofte ser forskjellig ut, eller hvordan og hvorfor atferd varierer innen en art, sier Forsgren.

Tangkutlingen er en av våre vanligste fisker langs kysten. Den svømmer i stim blant tang og tare på grunt vann. (Foto: Erling Svensen, Ocean Photo, https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no)
Tangkutlingen er en av våre vanligste fisker langs kysten. Den svømmer i stim blant tang og tare på grunt vann. (Foto: Erling Svensen, Ocean Photo, https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no)

Viktige for andre arter

Noen kutlinger er svært vanlige langs norskekysten og er viktig mat for fugler og større fisk som for eksempel torsk. Kutlingene på sin side spiser vanligvis små, virvelløse dyr som for eksempel krepsdyr og børstemark.

Forsgren forteller at det andre steder i verden finnes kutlinger som livnærer seg som rensefisk, det vil si at de lever av å spise parasitter og døde hudceller av andre fisker. Rensefisken får mat og den andre blir kvitt død hud og parasitter. Dette er vinn-vinn, altså bra for begge parter.

– Det finnes også falske rensefisker. Dette er arter fra tangkvabbefamilien som later som om de er rensefisker. Istedenfor å rense, tar de et bitt av huden til den andre fisken. Svindlere finnes altså blant fiskene også, sier Forsgren.

To småkutlinger i en bolle med vann. (Foto: Rudolf Svensen, UWPhoto, https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no)
To småkutlinger i en bolle med vann. (Foto: Rudolf Svensen, UWPhoto, https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no)

Fremmed art

Svartmunnet kutling har sitt naturlige leveområde rundt Svartehavet og det Kaspiske hav. Herfra er den blitt spredt til nye områder med ballastvann fra skipstrafikk. Den er så langt ikke registrert i Norge, men er spredt til store områder i Eurasia og Nord-Amerika.

– Svartmunnet kutling er langt større enn våre stedegne kutlinger og blir inntil 25 centimeter lang. På begynnelsen av 1990-tallet ble den oppdaget i Østersjøen, og den er nå etablert både der og i de store elvene i Europa. Den nærmeste etablerte bestanden finnes i Göteborgs havn, så det er stor sannsynlighet for at den kommer seg til Norge snart også, sier Forsgren.

I enkelte områder benyttes svartmunnet kutling som matfisk, og det foregår kommersielt fiske på den robuste arten.

– Svartmunnet kutling er tilpasningsdyktig og trives i svært ulike økosystemer, både i elver, innsjøer og langs kysten. Det er en bunnfisk som holder seg til grunne områder på sand-, mudder-, grus- og steinbunn. Den er langlivet og kan bli seks til sju år, forteller Forsgren.

Svartmunnet kutling er en fremmed art som har kommet til Sverige, men foreløpig ikke til Norge. (Foto: Leon Green Ekelin, https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no)
Svartmunnet kutling er en fremmed art som har kommet til Sverige, men foreløpig ikke til Norge. (Foto: Leon Green Ekelin, https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no)

Bestemmelsesnøkkel

Alle kutlingene i Norge pluss den fremmede arten har fått egne sider med informasjon i Artsdatabankens tjeneste Arter på nett. De inngår også i en digital bestemmelsesnøkkel.

– Nøkkelen er basert på enkle kriterier som gjør det mulig å bestemme arten uten å ha omfattende biologikunnskaper, og uten å fange eller avlive fisken, forteller Forsgren.

Ved hjelp av kutling-nøkkelen kan du altså ganske enkelt finne frem til hvilken kutling du har sett eller i alle fall hvilke arter det står mellom.

– Med utgangspunkt i hvor fisken er observert, fiskens atferd og utseende leder nøkkelen i de fleste tilfeller frem til riktig art. Noen ganger vil imidlertid utseendet variere, og flere arter er svært like, så da kan det være vanskelig å si eksakt hvilken art det dreier seg om, sier Forsgren.

Det er også noen arter som har ulikt utseende til ulike tider av året.

– Nøkkelen egner seg best til å bestemme voksen fisk i sommerhalvåret. Da kommer flere arter opp på grunt vann for å reprodusere, og hannene har ofte en særpreget gytedrakt, avslutter Elisabet Forsgren.