Polaråret avslutter i Oslo i 2010

Norge er valgt som vertsland for konferansen som skal markere avslutningen på Det internasjonale polaråret. Flere tusen polarforskere fra hele verden er ventet til landet i juni 2010.

Publisert

Det annonserte kunnskapsminister Øystein Djupedal under åpningen av Forskningsdagene i dag.

Etter to midtveiskonferanser, en i St. Petersburg i 2008 og en på et enda ikke bestemt sted i 2009, skal altså Det internasjonale polaråret (IPY) avsluttes med en kjempekonferanse på Norges Varemesse på Lillestrøm utenfor Oslo.

Flere tusen deltakere er ventet på konferansen som har fått tittelen ” Early Science Conference”.

- De faglige ambisjonene for sluttkonferansen er høye, sa Øystein Djupedal under åpningen av Forskningsdagene i Universietets Aula i dag.

- Den skal sammenbinde og oppsummere de mange internasjonale polarårsprosjektene med og målsetningen er at dette skal føre til videre internasjonalt forskningssamarbeid.

- Slik sett kan konferansen komme til å bli like mye en startkonferanse som en avslutningskonferanse.

Kunnskapsministeren understreker at de innsamlede datasettene vil bli brukt til forskning i tiår framover, derav tittelen “Early Science Conference”.

- Men forhåpentlig vil vi kunne få noen svar på de mest påtrengende miljøspørsmålene i vår tid, sa Djupedal.

Mulige temaer for konferansen vil blant annet være endringer i snø- og isforhold, koblingen mellom polarområdene og det globale miljøet, og polare økosystemer og biodiversitet.

Hvorfor lille Norge?

- Sammen med Canada var Norge det første landet som kom med et konkret tilbud om å arrangere den varslede sluttkonferansen, sier leder av det norske IPY-sekretariatet, Olav Orheim.

- Avgjørelsen ble så tatt av Det internasjonale polarårets overordnede styringsorgan, Joint Committee, uten at noe begrunnelse ble gitt. Kanskje kan det ha med muligheten deltakerne vil få til å besøke Svalbard og Arktis, når de likevel er i Norge.

- Men det faktum at Norge veldig tidlig var klar med innholdet i sitt bidrag til Polaråret, var nok også et pluss, sier Orheim.

- Vi har rett og slett vært godt organisert.

- Hva har dette å si for Norge som polarnasjon?

- Dette er selvfølgelig en voldsom anerkjennelse av Norge som polarnasjon, men også en stor utfordring. Det er litt av et ansvar å arrangere en konferanse som involverer så mange mennesker og prosjekter.

Kan få politiske følger

Foreløpig er lite annet en tid og sted klart. Styringsgrupper, programkomité - ja hele organisasjonsstrukturen rundt konferansen blir klarlagt på et møte i Quebec i Canada 24. oktober. Inntil da er det sekretariatet i Forskningsrådet som har ballen.

- Hva kan vi vente oss av denne konferansen?

- Konferansen vil først og fremst være den første samlede datapresentasjonen fra Polaråret, men vi håper selvsagt å kunne få noen svar på klimagåten, som Djupedal nevnte.

- Jeg er dessuten spent på hvorvidt det blir et politisk innhold. Norge er i dag leder av Arktisk Råd, noe som også kan være en forklaring på hvorfor Norge ble valgt som vertsland.

- Kanskje får vi en politisk parallell til det forrige Polaråret, som ble arrangert i 1957-59. Som følge av det ble Antarktistraktaten, en internasjonal avtale om hvordan involverte land skal opprettholde fred og fordragelighet i Antarktis, forhandlet i 1959 og verifisert i 1962.

- Kanskje kan vi få til noe lignende for Arktis etter dette Polaråret. Det er i alle fall en interessant tanke, sier Orheim.

Polaråret er ett av hovedtemaene for årets Forskningsdager, som ble offisielt åpnet av Øystein Djupedal med en konferanse om polare emner i Universitetets Aula.