Forskerne har landet ved en sprekk i den 100 meter tykke istungen hvor de tar prøver. (Foto: Paul A. Dodd / Norsk Polarinstitutt)
Forskerne har landet ved en sprekk i den 100 meter tykke istungen hvor de tar prøver. (Foto: Paul A. Dodd / Norsk Polarinstitutt)

Stabil isbrem på Grønland smelter likevel

En av Grønlands største flytende isbreer tynnes ut. Dette er et område man trodde var stabilt. Forskere antar at økende havtemperaturer er grunnen.

Published

Nioghalvfjerdsfjord-breen er en av de viktigste utløpsbreene på Grønland og ligger nordøst på øya. Breen har den største isbremmen på Grønland. Den måler 70 kilometer lang og 20 kilometer bred.

En isbrem er den delen av isbreen som flyter på havet

– Observasjoner viser at etter 2001 har isbremen blitt stadig tynnere. Den mest sannsynlige årsaken er at havet blir varmere. Fortsetter dette, vil deler av isbreen bli borte innen noen få tiår, forteller forsker Paul A. Dodd ved Norsk Polarinstitutt.

Paul A. Dodd and Mats Granskog samler prøver nært fronten av istungen. (Foto: Laura de Steur, Norsk Polarinstitutt)
Paul A. Dodd and Mats Granskog samler prøver nært fronten av istungen. (Foto: Laura de Steur, Norsk Polarinstitutt)

Antatt stabilt

Forskerne hadde trodd at isbreen var mer stabil enn som så.

– På andre deler av Grønland har vi lenge sett at isbreene taper seg. Men inntil årtusenskiftet trodde vi at dette området ikke var så hardt rammet av klimaendringene. Her har det vært bemerkelsesverdig stabilt siden de første observasjonene i 1906, fortsetter han.

Tidligere studier har vist at den flytende delen har blitt 30 prosent tynnere mellom 1999 og 2004. Men hva dette har hatt å si for selve isbreen har vært uklart.

– Hvis smeltingen av isen fortsetter, vil isbreen tynnes ut og brekke opp. En tunge av is er med på å holde innlandsisen stabil. Brekker den, opp kan innlandsisen flyte raskere ut i havet.

Kart av den flytende istungen på 79N-breen, og lokasjonene hvor prøvene blir tatt.
Kart av den flytende istungen på 79N-breen, og lokasjonene hvor prøvene blir tatt.

Kan stige med 1,1 meter

Innlandsisen nordøst i Grønland har en isstrøm som går 600 kilometer innover i isbreen. Dette betyr at små forandringer kan påvirke balansen midt inne i innlandsisen.

Sammen med Zachariæ Isstrøm og Strorstrømmen er Nioghalvfjerdsfjord-breen et av de viktigste utløpene for denne isstrømmen.

Skulle hele innlandsisen i dette området smelte, kan havet potensielt stige med 1,1 meter.

Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications denne måneden, og Dodd er en av forskerne bak studien.

Forskerne ankommer 79N-breen. (Foto: Laura de Steur / Norsk Polarinstitutt)
Forskerne ankommer 79N-breen. (Foto: Laura de Steur / Norsk Polarinstitutt)

Temperaturen i havet

Forskerne kombinerte observasjoner av overflaten og istykkelse med informasjon om terrenget under isbreen.

– Dette er et lite utforsket område, da det er ganske utilgjengelig. Det har derfor vært vanskelig å få gjennomført forskning, sier Dodd.

– Nå var vi i dette området i forbindelse med et annet prosjekt, og en sprekk i isbreen gjorde det mulig for oss å enkelt kunne ta prøver av sjøvannet under isbreen. Det vi fant, var at sjøvannet hadde blitt varmere etter at det ble foretatt målinger her sist, og at isbreens massebalanse er ute av likevekt. Smeltingen på overflaten eller forandringer i isstrømmer er for små til at dette kan være grunnen til at isbremen tynnes. Derimot er temperaturforandringene i havet store nok, forteller Dodd.

Referanse:

Christoph Mayer m.fl: Large ice loss variability at Nioghalvfjerdsfjorden Glacier, Northeast-Greenland. Nature communications. 2018. DOI: https://doi.org/10.1038/s41467-018-05180-x