Arktis er mer sårbart for plast enn andre steder i verden. Årsaken er at det er få ledd fra planteplankton nederst i næringskjeden til isbjørnen på toppen.

Hvis plast dukker opp i de første ledd, vil det raskt hope seg opp videre mot toppen i næringskjeden.

– Plastproblemet er et relativt nytt problem og et globalt problem. Verdenshavene fylles med plast. Vi er nødt til å finne ut av hvor mikroplasten i Arktis er og hva kan vi gjøre med problemet, sier seniorforsker Katrine Husum som har ledet toktet.

Hun håper erfaringene fra toktet vil være med på å utvikle framtidas mikroplastforskning.

Trenger felles standarder

I sommer gjennomførte polarinstituttet sitt første plasttokt. Ruta gikk fra sør for Nordaustlandet på Svalbard, fra havis til åpent hav rundt sørspissen av Spitsbergen og opp til Longyearbyen.

Det er første gang polarinstituttet drar på et rent plasttokt, noe Husum mener er helt nødvendig.

Forskeren forteller at det finnes noen få fragmenterte undersøkelser av mikroplast i miljøet her og der. Dette er forskning som er utført med ulike metoder.

– Hvis man ikke er enige om en felles standard for å måle mikroplast, blir det vanskelig å sammenlikne tallene og få troverdige resultater. Jeg håper at vi kommer ut av dette med styrkede metoder for hvordan vi skal overvåke mikroplast i Arktis, og at vi vet mer om hvor finner vi denne plasten, hvor skal vi ha målepunkter og overvåkningspunkter i framtiden, sier hun.

Et grenseløst problem

Toktet er en pilot for forskningen på og overvåkningen av mengden av mikroplast i det arktiske miljøet.

Erfaringene og studiene fra plasttoktet kan være med på å peke ut retningen for hvordan Norge og Russland kan samarbeide framover.

Husum mener at ingen land kan takle plastproblemet alene. Derfor må forskere samarbeide og finne metoder som fungerer for flere land og som kan sammenliknes.

Norge og Russland har både jevnbyrdige interesser og gjensidig ansvar for å bevare det rene miljøet i Barenshavet. Landene jobber sammen innenfor den norsk-russiske miljøvernkommisjonen og arbeidet er organisert i havmiljøprogram, der HAV 5 handler om plast.

All kunnskap som Norge og Russland har om plastproblemet i Barentshavet, er samlet i en rapport som blir gitt ut neste år. Rapporten er for både forvaltere, forskere og alle interesserte.

Den vil vise hva vi allerede vet, men lister også opp kunnskapshull. Rapporten vil inneholde anbefalinger om hvor forskerne bør starte nye undersøkelser.

1200 prøver fra topp til bunn

For å forstå hvordan mikroplasten blir transportert og overført fra luft til is, fra is til vann og fra vann til havbunn, må forskere undersøke hele miljøet og ikke bare deler.

– Styrken med toktet er at det er tverrfaglig og ser på miljøet som en helhet. Vi er både geologer, biologer, miljøgiftforskere, kjemikere, forskningsdykkere og ulike typer ingeniører som kan ta prøver og undersøke metoder fra luft til havbunn, alle sammen, på en gang.

17 toktdeltakerne har sammen med mannskapet på forskningsskipet «Kronprins Haakon» tatt prøver fra luft, is, vann, fisk, plankton og havbunn. Resultatet er 1200 mikroplastprøver fra 14 forskjellige stasjoner.

Sedimentgruppa er navnet på de forskerne som tar prøver av de løse massene på havbunnen. Forsker Tom Arne Rydningen fra Institutt for geovitenskap ved UiT Norges arktiske universitet er med her.

– Vi måler innhold av mikroplast i prøven i de øvre delene av sedimentene og sammenlikner med sediment som ligger dypere ned, som er fra tida før menneskene begynte å produsere plast, forklarer Rydningen.

Luftprøver for første gang

Luft er en puslespillbrikke i mikroplastforskninga som har blitt lite undersøkt.

På toktet er forsker Dorte Herzke fra Norsk institutt for luftforskning med for å ta mikroplastprøver av luft. Det er første gang det blir gjort og Herzke er veldig spent.

– Vi vet ikke hvordan lufta bidrar til mikroplastforurensninga. Luft kan frakte mikroplast fra forurensede plasser til rene plasser, som Arktis, og det mye raskere enn vann. Vi vet heller ikke hvor mye luft bidrar til mikroplast i havet. All mikroplast som kan reise med og være i lufta, kommer jo ned en gang, enten som regn eller snø, sier hun.

Forskeren forventer å finne en del fibrer fra klær. De er små nok til å kunne reise med lufta.

– Kanskje finner vi også veldig små gummipartikler fra bildekk sluppet ut fra storbyer. Er de små nok, kan de reise langt med luft, sier hun.

Kvalitetssikrer med blanke prøver

Toktdeltakerne jobber med plasthansker på og arbeidsdraktene inneholder plastfibrer.

– Vi ser det jo ikke, men det er mikroplastpartikler over alt, og vi tilfører prøvene plast. Vi kan ikke komme hjem og si at vi har funnet masse mikroplast som flyter rundt i Barentshavet, hvis det er oss selv om er kilden til det. Derfor må vi i tillegg ta blanke prøver, altså ta prøver av oss selv, forskningsskipet og miljøet rundt prøvene, forteller seniorrådgiver Louise Kiel Jensen i polarinstituttet.

Blank prøve foregår slik:

I det prøvebeholderen åpnes for å fylles med sediment, vann, plankton eller annet det tas prøve av, åpner i tillegg forskerne en lik beholder som står åpen like lenge og på samme sted som hovedprøven. Dermed tar den blanke prøven altså prøve av miljøet rundt prøvetakingen.

– Funnene i den blanke prøven trekkes fra hovedprøven. Slik regner vi ut i hvilken grad prøven har blitt forurenset av oss i det vi tok prøven ut av sitt naturlige miljø, sier Kiel Jensen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Lomviungens farlige ferd

• 

  Antarktis: – Nå er vi faktisk her alene

• 

  Møt fem av polarinstituttets kvinner: – Mangfold er nøkkelen til suksess

• 

  Ekspedisjonen som satte fart i den vitenskapelige utforskningen av Antarktis

• 

  Fimbulisen i Antarktis smelter fra undersida

• 

  Spektakulære historiar frå isøydet er no berre nokon tastetrykk unna

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER