I går kom polarforskere til Tromsø etter fire måneder i isødet i Arktis. Men vel hjemme i Tromsø er mye annerledes.

– Det vitenskapelige arbeidet har vært vellykket, sier forsker Dmitry Divine.

Forskeren har sett lite til det koronapregede nyhetsbildet mens han fordypet seg i det yrende økosystemet i havisen i Arktis.

Nærmest Nordpolen

Dag ut og dag inn i over to måneder har Divine og de andre forskerne som er involvert i tidenes største klimaforskningsprosjekt MOSAiC, arbeidet i og rundt den tyske isbryteren Polarstern.

I fjor høst ble dette skipet fryst fast i isen i Sibir for å drifte med isen i ett år. Under arbeidet i isødet samler forskerne inn data om havis og økosystemet. Målet er å få mer kunnskap om klimaendringene som skjer med full styrke i Polhavet.

For en måned siden, noen uker forsinket etter planen, var det bytte av mannskap og forskere. Divine og om lag 100 andre forskere og mannskap mønstret på den russiske isbryteren Kapitan Dranitsyn. Dette skipet fraktet dem ut av isen og sørover mot Tromsø. På dette tidspunktet oppholdt det forskningsskipet Polarstern seg cirka 24 mil unna Nordpolen.

Vil beskytte polarfarerne mot korona

Vel tilbake i sivilisasjonen er det mye som er forandret siden Divine forlot Tromsø i november, retning Sibir.

Korona hadde de færreste hørt om den gangen. Før Kapitan Dranitsyn ankret opp i Breivika i Tromsø i morgentimene tirsdag denne uken, var mannskap og forskere informert om koronapandemien som rir store deler av kloden. De ble også oppdatert på sikkerhetstiltakene som alle må ta hensyn til.

Norsk Polarinstitutt, som har hovedkontoret sitt i Tromsø, bistår ekspedisjonsledelsen i det tyske Alfred Wegener-instituttet i arbeidet med å få fraktet ekspedisjonsdeltakerne trygt fra Breivika til Tromsø lufthavn og videre til sine hjemsteder.

Den viktigste oppgaven er å beskytte ekspedisjonsdeltakerne mot covid-19-smitte i løpet av tida de oppholder seg i Tromsø, forklarer direktør for Operasjon og logistikk, John Guldahl.

– De som kommer fra forskningsekspedisjonen i Arktis har vært der siden oktober og november i fjor, og sjansen er minimal for at de har viruset i seg. Vår viktigste oppgave er å følge de nasjonale covid-19-rådene, som går ut på å holde avstand mellom folk og beskytte de mot kontakt med mulig smitte her i Tromsø, sier Guldahl.

Sikkerhet stod derfor i høysete da skipet la til kai. Mannskap og forskere som skal videre ut i verden fra Tromsø må vente om bord i skipet før flyene deres går, med unntak av noen som møtte pressen på trygg avstand på havna.

Passasjerene fraktes videre i ventende busser som er forberedt for dette spesialoppdraget om å bringe dem rett til flyplassen, der de raskt overføres til flyet og videre til sine respektive destinasjoner.

Rett i snømåkinga

Dmitry Divine er en av få som kunne biles rett hjem. På Kvaløya ved Tromsø venter kone og fire barn, og mengder av snø.

– Hva gjør du nå Dmitry?

– Jeg måker snø! Det er enormt med snø her, svarer han, som knapt rakk å hilse på familien før han kom seg ut i snømåkingen.

– Det var godt å treffe familien igjen, jeg har så klart savnet dem mye, men jeg synes det hastet med å måke, og jeg vil jo gjerne bidra, jeg har jo vært så lenge borte fra dem, så nå tar jeg det unna før jeg hviler meg med dem, sier han.

Han forteller at toktet har vært en fantastisk mulighet for å samle inn data som forskere trenger for å få vite mer om prosessene som skjer isen og havet i Arktis.

– Vi fikk gjort det vi skulle og jeg har masse data med meg som jeg gleder meg til å ta fatt på og analysere.

Han forteller at å arbeide på isen i sprengkulden også gikk bra, selv med temperaturer som lå mellom 25 og 35 minusgrader. Med vindstyrken var den noen ganger nede i hele minus 55 kuldegrader.

– Det var veldig kaldt, men vi var godt kledd. Det var kun to dager vi ble forhindret fra å arbeide på isen, men da var det isbevegelsen som gjorde det utrygt og ikke kulda, sier Dmitry Divin.

TRENGER HAVISEN Havis er viktig leveområde for en rekke arter, som ringsel (bildet). Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Dyrenes skjulesteder kan smelte bort

Det er særlig skrugarder og økosystemene i et stadig tynnere isdekke i Polhavet som har opptatt Divine. Skrugarder dannes ved at is kolliderer og presses over hverandre. Dette er ofte tykk is, som kan egne seg som gjemmesteder for dyrene som lever her.

– Vi tror at skrugardene er viktigere enn noensinne nå som isen smelter i rekordtempo. I disse kan planter og dyr overleve gjennom sommeren, forklarer prosjektleder og havisforsker Mats Granskog fra Norsk Polarinstitutt. Han følger ekspedisjonen fra hjemmekontor i Tromsø, i disse koronatider.

Planteplankton, dyreplankton, polartorsk, ringsel, men også flere andre planter og dyr kan ha bruk for skrugarder, enten under vann eller på overflaten, men i MOSAiC studerer forskerne først og fremst plante- og dyreplankton. Den vesle polartorsken er en av mange arter som livnærer seg på planktonorganismer.

Men det kan også spøke for skrugarder. Den globale oppvarmingen gjør at havisen i Polhavet gradvis forsvinner. Forskere frykter at om få år kan all is være nesten helt borte på sommeren.

Hittil har dagens klimamodeller ikke klart å framskrive de raske endringene i Arktis, selv om modellene har vist trender i oppvarmingen. Men en ting fremstår som klart for forskerne; isen smelter raskere enn modellene har vist. Data som samles inn i regi av MOSAiC har som mål å ta klimaforskningen til et nytt nivå ved å lage bedre prognoser for klodens klima.

– Det haster med å få innsikt i de prosesser som påvirker havisen og de isavhengige økosystemer i Polhavet. I MOSAiC får vi sjansen til å se på koblingen over tid mellom atmosfære-is-hav, samt økosystemer, fra et lite studert område på kloden, understreker Granskog.

Forskningslandsby i isen

MOSAiC startet ekspedisjonen allerede i september da Polarstern og den russiske isbryteren Akademik Fedorov forlot Tromsø retning Sibir.

Tre-fire andre isbrytere, inklusiv skipet Kapitan Dranitsyn, deltar også i ekspedisjonen, da hovedsakelig for å bringe forsyninger. I tillegg er både helikoptre og fly tilknyttet ekspedisjonen, som har etablert en flytende arktisk forskningslandsby i isen.

MOSAiC er et internasjonalt prosjekt med flere hundre involverte forskere fra mange land og institusjoner. De jobber alle på skift under selve toktet eller via kontorene sine rundt i landet.

Fakta om MOSAiC-ekspedisjonen

• Den største polarekspedisjonen i historien, ledet av Alfred Wegener-instituttet i Tyskland.
• Samle data fra havis og økosystem for å øke kunnskap om klimaendringene i Polhavet.
• Hovedarbeidet foregår i og rundt den tyske isbryteren Polarstern, som høsten 2019 ble fryst fast i isen i Sibir for å drifte med isen i ett år.
• Flere hundre forskere fra 70 forskningsinstitusjoner i 19 land er involvert.
• Omlag 300 personer skal tilbringe tid ombord i «Polarstern». Fire andre isbrytere deltar også i ekspedisjonen, i tillegg til helikoptre og fly.
• En flytende arktisk «forskningslandsby» er etablert på isen rundt Polarstern.
• Fra Norge deltar forskere fra blant annet Nansensenteret, NTNU, Universitetet i Bergen (UiB), UiT-Norges arktiske universitet og Norsk Polarinstitutt.

Kilde: MOSAiC og Norsk Polarinstitutt

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

Polarforskernes beste råd om hvordan leve i isolasjon

Mindre havis fører til at isbjørnen svømmer lengre

Sjøfugler reagerer ulikt på klimaendringer