Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.

Krykkja, som vi finner i norske farvann langs kysten og rundt Svalbard, er en av artene som ble undersøkt i studien.
Krykkja, som vi finner i norske farvann langs kysten og rundt Svalbard, er en av artene som ble undersøkt i studien.

Sjøfugler reagerer ulikt på klimaendringer

Varmere klima gir lengre hekkesesong for sjøfugler i Arktis. Men ikke alle sjøfugler tilpasser seg like godt det nye klimaet.

Publisert

Is smelter, havet endres og flere av klodens økosystem er under hardt press, ifølge FNs klimapanel sin rapporten om hav og is som ble lansert i høst.

Sjøfugler i Arktis er blant artene som merker klimaendringer på kroppen.

Felles for disse fuglene er at de innenfor en relativt kort tidsperiode skal gjennomføre hekkesesongen.

Våren kommer tidligere

De skal pare seg, legge egg, ruge og fø opp ungene til å bli selvstendige unge voksne. Utenfor dette tidsvinduet kan forholdene være tøffe med dårlig vær og begrenset næringstilgang.

Da gjelder det å bruke de lyse, varmere og korte sommermånedene effektivt.

Men i takt med at klodens klima blir varmere, kommer også våren tidligere til Arktis.

Forsker slipper løs en polarlomvi. Hos dykkende sjøfugler, som lomvi og polarlomvi, fant forskerne ingen endringer i tidspunkt for når hekkesesongen starter.
Forsker slipper løs en polarlomvi. Hos dykkende sjøfugler, som lomvi og polarlomvi, fant forskerne ingen endringer i tidspunkt for når hekkesesongen starter.

For å studere hvordan arktiske sjøfugler responderer på en tidligere vår, samlet forskere inn hekkedata fra 29 ulike sjøfuglarter i 36 ulike kolonier i Atlanter- og Stillehavet, og sammenlignet dette med vårens fremspring over en tidsperiode på 35 år.

Krykkjer i nærkamp: Sjøfugler i Stillehavet som henter maten i havoverflaten, for eksempel krykkje, starter hekkesesongen tidligere nå enn hva de gjorde for 35 år siden. I Stillehavet var også vårens fremspring sterkere.
Krykkjer i nærkamp: Sjøfugler i Stillehavet som henter maten i havoverflaten, for eksempel krykkje, starter hekkesesongen tidligere nå enn hva de gjorde for 35 år siden. I Stillehavet var også vårens fremspring sterkere.

– Sjøfugler i Stillehavet som henter maten i havoverflaten, for eksempel krykkje, starter hekkesesongen tidligere nå enn hva de gjorde for 35 år siden. I Stillehavet var også vårens fremspring sterkere, forteller forsker Sebastien Descamps fra Norsk Polarinstitutt.

Han er førsteforfatter av studien som i sommer ble publisert i tidsskriftet Global Change Biology.

Hos dykkende sjøfugler, som lomvi og polarlomvi, fant forskerne ingen endringer i tidspunkt for når hekkesesongen starter. På bildet ser vi innfanging av polarlomvi i fuglefjell på Svalbard ved bruk av stang med løkke på.
Hos dykkende sjøfugler, som lomvi og polarlomvi, fant forskerne ingen endringer i tidspunkt for når hekkesesongen starter. På bildet ser vi innfanging av polarlomvi i fuglefjell på Svalbard ved bruk av stang med løkke på.

Noen arter justerer jakt etter føde

Hos dykkende sjøfugler, som lomvi og polarlomvi, ble det derimot ikke funnet noen endringer.

Lang hekkesesong kan kanskje høres positivt ut for sjøfugler, men i praksis er det ikke en fordel for flere arter.

Varmere hav gjør at noen fuglearter ikke finner tilstrekkelig næringsrik føde i de områder og til de tider de trenger det i hekkesesongen. De som kan jakte på annen føde vil klare seg best.

– Artene som ikke klarer å endre sin hekkeadferd, for eksempel ved å tilpasse seg varmere klima og nye vilkår for næringssøk, kan bli mer utsatt for bestandsnedgang. De sjøfuglene som derimot klarer å justere næringssøket sitt til de nye forholdene vil sannsynligvis ha det bedre, sier Descamps.

Forskningen baserer seg på årelang kartlegging i regi av et landsdekkende program for overvåking av sjøfugl langs hele kysten av Norge og i tilstøtende havområder. Dette bildet er fra forskning på krykkjer på Svalbard sommeren 2019.
Forskningen baserer seg på årelang kartlegging i regi av et landsdekkende program for overvåking av sjøfugl langs hele kysten av Norge og i tilstøtende havområder. Dette bildet er fra forskning på krykkjer på Svalbard sommeren 2019.
Krykkje på reir: Innenfor en relativt kort vår og sommer skal sjøfuglene pare seg, legge egg, ruge og fø opp ungene til å bli selvstendige unge voksne. Utenfor dette tidsvinduet kan forholdene være tøffe med dårlig vær og begrenset næringstilgang.
Krykkje på reir: Innenfor en relativt kort vår og sommer skal sjøfuglene pare seg, legge egg, ruge og fø opp ungene til å bli selvstendige unge voksne. Utenfor dette tidsvinduet kan forholdene være tøffe med dårlig vær og begrenset næringstilgang.

Overvåker sjøfugl i Norge

Les mer om studien på nettsiden til sjøfuglprogrammet SEAPOP (Seabird populations), et landsdekkende program for overvåking av sjøfugl langs hele kysten av Norge.

Referanse:

Sébastien Descamps mfl.: Diverging phenological responses of Arctic seabirds to an earlier spring. Global Change Biology, 2019.