– Enkelte binner legger ut på imponerende svømmeturer som varer i flere dager. Vi har også registrert imponerende dykk. Mange dykker dypere enn fem meter i havet, og det dypeste dykket vi målte var på 13.9 meter. Det er mye, forteller Karen Lone.

Hun er isbjørnforsker ved Norsk Polarinstitutt og er førsteforfatter bak en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports.

I studien, som har vart siden 2005, har de utstyrt nær 60 isbjørnbinner med saltvannsbrytere og noen med trykksensorer i tillegg. Saltvannsbrytere registrerer strømledningsevnen på overflaten av sensoren. Dermed kan forskerne se om bjørnene er på svøm i saltvann. Trykksensorer måler dybde.

Høy kapasitet

Hun forteller at de er overrasket over hvor høy kapasitet isbjørnene har og hvor mye de faktisk svømmer.

– De kan faktisk oppholde seg i vann opptil 30 prosent av tiden i løpet av en måned, sier hun.

Lone legger til at gjennomsnittet naturligvis er lavere, og at det er store variasjoner ute og går. Isbjørnbinner med unger tilbringer minimalt med tid i vannet fra de kommer ut av hiet i april og til midt på sommeren.

– Små unger blir fort utsatt for livstruende nedkjøling i vann. Vi ser store forskjeller på de binnene som har årsunger, og hvor mye de oppholder seg i vann, i forhold til binner uten unger.

Les også:

Mindre is kan gi flere slike etegilder for isbjørn

Svømmer mye om sommeren

Det er også mest isbjørn på svøm i sommermånedene, fra mai til juli. Da tar 75 prosent seg en daglig svømmetur.

Klimaendringene har ført til at det stadig er mindre havis i Arktis. Den isen som er tilgjengelig, er også mer brutt opp og i bevegelse. Endringene påvirker dyrene som lever der og er avhengige av is. Havisen er viktig for isbjørnen både for jakt og for å bevege seg mellom hiområder og jaktområder.

– Tidligere trengte ikke bjørnene å svømme langt fordi iskanten gikk helt ned til Svalbard. Men nå ser vi at de har behov for å legge ut på lengre svømmeturer, sier Lone.

– Da tidsserien i dette studiet ikke går lenger tilbake enn 2005, er det ikke egnet for å dokumentere adferdsendringene som endringer i isforhold nødvendigvis har ført med seg. Vi har først og fremst vært ute etter å finne ut hvor mye de faktisk oppholder seg i vann, fortsetter hun.

Les også denne saken fra Norsk Polarinstitutt:

Isbjørn har fortsatt mye miljøgifter i seg

Tilpasningsdyktig

Isbjørnforsker Jon Aars ved Norsk Polarinstitutt er ikke i tvil om at isbjørnen har endret sin adferd på grunn av mindre havis.

– For 20–30 år siden gikk iskanten ned til Svalbard året rundt. Det vi nå ser, er at isbjørnen svømmer for å komme seg mellom øyene og opp til iskanten eller nordøst til Franz Josef Land. Forrige uke hadde vi for eksempel to binner som ikke er med i denne studien, som svømte i tre døgn. Det er definitivt noe som har endret seg, sier Aars.

Han påpeker at dette viser at isbjørnene ikke blir hjelpeløse av små endringer, men kan tilpasse seg.

– De gode nyhetene er at de faktisk kan legge ut på så lange og krevende svømmeturer. De klarer seg fortsatt greit på Svalbard.

– Det negative er at de er nødt til å gjøre det, og det har sin pris. Man har beregnet at ved å svømme i fem døgn, så er kostnaden omtrent den samme som de ville brukt ved å gå i tre uker. Det kan komme til en terskel der de ikke klarer dette mer dersom avstanden til iskanten blir stadig lengre, sier Aars.

Referanse:

Lone, K. m.fl: Aquatic behaviour of polar bears (Ursus maritimus) in an increasingly ice-free Arctic. Scientific Reports. (2018)