I nord er sesongen kort. Det er mye lys i vekstsesongen, men likevel tøffe klimatiske forhold – så vel sommer som vinter.

Kunnskapen som er utviklet ved NIBIO Tromsø, har kommet hele landbruket til gode. Forhistorien startet allerede i 1889. Da bestemte Det Kongelige Selskap for Norges Vel at forsøksarbeid i landbruket skulle være en del av deres arbeidsprogram.

I starten hersket det stor uenighet om forsøksarbeidet skulle baseres på en sentralisert eller en desentralisert modell.

De viktigste argumentene for Stortinget var Norges store variasjoner i naturforhold, klima og vilkår for plantedyrking, samt behov for næringsutvikling i hele landet.

1923: Forsøksgårder over hele landet

Dermed ble det opprettet et stort antall statseide forsøksgårder over hele landet.

Den 10. april 1923 ble gården Holt på vestsiden av Tromsøya kjøpt opp av staten og etablert som forsøksgård for Troms og Finnmark.

Status etter 100 år

Forsker Tor J. Johansen er egentlig pensjonist, men han klarer ikke å rive seg løs. Han jobber fortsatt for NIBIO Tromsø på pensjonistavtale, for tiden med å skrive jubileumsskriftet for stasjonen.

– Da jeg begynte å gå grundigere inn i forskningsstasjonens historie ble jeg imponert over den innsatsen og drivkraften som har blitt og blir lagt ned ved stasjonen. Ikke minst er jeg fascinert av all dramatikken som forskjellige stasjonsledere har opplevd, forteller Johansen.

– Fra starten av 1930-tallet og til like etter krigen var det anlagt 2.500 forsøksfelt rundt omkring i hele regionen. Slik kom fagpersonene i direkte kontakt med folk i næringen. Dette var en god måte å kommunisere på.

Han synes ikke det er lett å definere hva som er de viktigste arbeidene som er gjort i løpet av hundre år. I nord er det ikke mulig med verken frukttrær eller storskala kornproduksjon.

– Tidlig i forskningsstasjonens historie var det riktig nok mye aktivitet rundt kornartene bygg og havre. De har beviselig har vært dyrket i Nord-Norge i minst 3.000 år. Forskningen på matkorn ble avsluttet på midten av 1960-tallet, men i de senere årene har interessen tatt seg opp igjen hos lokale produsenter av mat og drikke, forteller han.

Det som har vært og er viktig gjennom hele historien, er grovfôr og utvikling av sorter av engvekster, samt dyrkningsmetoder og overvintringsproblematikk. For bruken av arealet i nord har alltid hatt betydning for fôr til dyrene for melk- og kjøttproduksjon i nord.

– Klimaendringene vil også gi oss spesielle utfordringer med tanke på vinteroverlevelse. Nordområdene er vel da mest utsatt, fortsetter Johansen.

Økt bevissthet rundt sårbarhet

Forskerne ved NBIO Tromsø er opptatt av å finne sorter og studere planter som tåler de særegne forholdene som det arktiske landbruket opererer under. Arbeidet er stadig aktuelt.

– Jeg vil nok si at nordnorsk landbruk er viktigere nå enn noen gang, sier dagens stasjonsleder Erlend Winje.

Han forklarer at matsikkerhet og beredskap er satt ordentlig på dagsordenen. Dette er ikke lenger kun et begrep som hentes frem i tide og utide av politikere og næringsinteresser. Matsikkerhet og beredskap er nå i alles interesse.

Winje viser til at både pandemien og de brutale krigshandlingene i Europa har påvirket oss alle. Folk ser betydningen av å opprettholde en høyest mulig lokal og regional matproduksjon over hele landet.

– Med riktig kunnskap kan vi opprettholde og styrke utviklingen i næringen, forteller Winje.

Han sier at klimatilpasning blir viktig også fremover, både for landbruket og for reindriften.

• Les også I fremtiden kan det bli lettere å dyrke mat i arktiske strøk.

Bær og grønnsaker blir sprø og smakfulle

NIBIO Tromsø har en geografisk plassering helt mot dyrkingsgrensen i nord.

– Dette gir muligheter for testing av plantevekst og plantefysiologiske forhold ved lave temperaturer og med lys nesten hele døgnet i vekstsesongen. Utvikling og prøving av plantemateriale som tåler slike røffe forhold, er en av kjerneoppgavene til forskningsstasjonen, forteller stasjonslederen.

Utprøving av sorter blir gjort på oppdrag av Graminor, mens verdiprøving og godkjenning av sorter, blir utført på oppdrag fra Mattilsynet

Johansen sier at det også finnes fordeler ved å produsere bær og grønnsaker i disse områdene.

– Grønnsaker og bær produsert i arktiske områder har noen spesielle egenskaper, egenskaper vi omtaler som arktisk kvalitet. Grønnsakene oppleves som sprøere, og både bær og grønnsaker kan ha et tydeligere smaksbilde, sier Johansen.

Forskerne har derfor startet med å teste innholdsstoffer og smaksegenskaper i grønnsaker og bær, for begrepet arktisk kvalitet er ikke tatt ut av løse lufta. Ifølge Johansen er det en viktig verdi for hele næringen.

Forskerne undersøker om dagslys tilnærmet døgnet rundt er gunstig for plantevekst. Det er slett ikke sikkert.

– Vi holder på å undersøke om lyset i nord, eventuelt i kombinasjon med lave temperaturer, kan føre til et behov for reviderte gjødselsnormer for forskjellige arter og sorter, forteller stasjonslederen.

Trange kår og fangeleir

På 1930-tallet ble det gjort et strategisk valg om å utvikle et eget landbruksvitenskapelig miljø på forskningsstasjonen Holt. Slik kunne tiden utenom den korte sommersesongen brukes til noe fornuftig.

Slik ble det første laboratoriet etablert. Sammen med dette også et landbruksbibliotek.

– Fra begynnelsen var det trange kår. Inntektene kom stort sett fra salg av egenproduserte grønnsaker og blomster på torget i Tromsø. Det pågikk helt til 1945. Egen dusj fantes ikke før i 1970. Den kom som følge av et ultimatum fra budeia på Holt. Hvis hun ikke fikk mulighet til å dusje etter fjøsstellet, ble det aldri noe mannfolk på henne, forteller Johansen.

Før den tid fantes det kun en stor stamp plassert i et rom i kjelleren. Denne ble det varmet opp vann til slik at medarbeiderne kunne ta nødvendig helgevask.

Først fikk funksjonærfruene bade, deretter funksjonærene og til slutt de antatt mest skitne, altså arbeidsfolkene.

– I august 1940 kom tyske offiserer for å annektere gården. Etter om og men endte det med at tyskerne tok over to av bygningene. Snart vokste frykten for at okkupantene skulle rekvirere grønnsaksavlingene. De hadde allerede brukt mye areal til bygging av brakker, etablering av egen flystripe og minelagt store dyrkingsareal. Det førte til at folk fra byen kom i hopetall og kjøpte med seg det som fantes. Etter dette opphørte den storstilte grønnsaksproduksjonen på Holt.

– Stasjonslederen Karl Fjærevoll, som senere fikk H.M Kongens fortjenstmedalje i gull, huset også en ettersøkt biskop. I tillegg nektet han tyskerne å holde sauer på gården for ikke å ødelegge forsøksfelt. For dette ble han sendt til Grini fangeleir i Bærum. Der satt han til frigjøringsdagen, forteller Johansen.

Krigen var for øvrig synlig fra jordet på Holt også lenge etter freden. Ute i fjorden stakk nemlig restene av tyskernes krigsskip «Tirpitz» opp over vannskorpa.

Hyppige navnebytter, nedleggelse og snuoperasjon

Etterkrigstiden var preget av mekaniserte nyvinninger som ga grobunn for nye forskningsområder og mer samarbeid. Det ble mer forskning på jord, plantevern og skadegjørere.

Universitetet i Tromsø etablerte et klimalaboratorium på Holt, og i 1975 kom Holt under paraplyen Statens Forskningsstasjoner i Landbruk (SFL).

Med dette ble innsatsen tydelig rettet mot bevaring av natur og miljø, og det ble satset hardt på alt som hadde med fôrproduksjon å gjøre.

Forskningen på fôrvekster ble nå mer rettet mot utfordringer knyttet til klimaendringer, og det ble økt aktivitet rundt temaet arktisk kvalitet for plantevekster.

Myndighetene satset mer på arktisk landbruk

I 2011 ble Norsk institutt for skog og landskap flyttet fra Bardufoss til Holt. Det førte til at fagmiljøet ble tilført ytterligere kompetanse.

Det var i denne tiden at begrepet arktisk landbruk ble et eget landbrukspolitisk område.

I 2014 ble Bioforsk, Skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) slått sammen til NIBIO. Med denne fusjonen kom også nedleggelse av et visst antall enheter, og Holt ble besluttet nedlagt som forsøksgård.

I 2016, etter at Tromsø kommune vedtok å skjerme det meste av Holteiendommen for nedbygging, og etter intenst politisk og faglig press, snudde ledelsen i NIBIO og planene om nedleggelse ble parkert. Bioforsk Nord ble til NIBIO Holt og senere til NIBIO Tromsø.

I 2021 ble Senter for arktisk landbruk etablert på Holt. Dette skjedde med betydelig støtte fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) og fra NIBIO sentralt.

Og nå, i 2023, feirer man altså 100-års jubileum med jubileumshefte, fagdag, åpen gård i september og en rekke andre aktiviteter.

Ser lyst på framtiden

Hundreåringen er fortsatt absolutt potent, forsikrer stasjonsleder Erlend Winje.

– I jubileumsåret har vi økende aktivitet for forskning og utvikling innen våre tradisjonelle fagområder. I tillegg har vi en rekke nye aktiviteter, blant annet knyttet til reindrift og utmark.

– For oss har det alltid vært viktig å ha direkte kontakt med næringen og etablere nettverk og møteplasser for formidling av kunnskap. Et eksempel på dette er Arktisk landbruksseminar som arrangeres hvert år.

Winje mener NIBIO Tromsø går framtiden lyst i møte.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Slik skil du mellom markblomar og ugras tidleg på våren

• 

  Slik skal de sikre en mer bærekraftig håndtering av planteavfall fra blomsterhandelen

• 

  Hundre år gammel skog gir ny kunnskap om ulike former for hogst

• 

  Forskarar vil verne granskogen med ei duft av sjasmin

• 

  Forskere mener genredigering har et enormt potensial, men at reglene er for strenge: – Risikoen er minimal

• 

  Økt fare for større barkbilleutbrudd – også i Norge

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER