I store deler av verden er jordbruket truet av klimaendringer. Det gir seg også utslag på den globale matsikkerheten.

Lenger nord ser fremtiden lysere ut. Dette til tross for at ustabile vintre og økte nedbørsmengder om høsten kan skape utfordringer.

I arktiske strøk vil høyere temperaturer og en lengre vekstsesong gi nye muligheter når det gjelder produksjon av mat og grovfôr. Arktiske strøk defineres som områdene rundt Nordpolen.

Lyse somre og varmere vintre

Det naturlige lyset nord for polarsirkelen gir spesielle vekstforhold for plantene som vokser der. Lav sol, lange perioder med lys og fraværet av mørke netter om våren og i sommermånedene påvirker veksten og forbrenningen til plantene på særegent vis.

– Midnattssola gjør at plantene som dyrkes ved høye breddegrader, utvikler seg raskere enn lenger sør, forklarer NIBIO-forsker Jørgen Mølmann.

– Økt temperatur som følge av global oppvarming er forventet å føre til tidligere snøsmelting og tining av jorda om våren. Dette vil trolig føre til at vekstsesongen blir lenger i Arktis, med mest vekst i mai og juni når lyset er på sitt beste.

For Nord-Norge viser framskrivninger at temperaturøkningen vil være størst om vinteren og mindre betydningsfull i vekstsesongen.

Noen kystområder kan forvente en gjennomsnittstemperatur over 0 °C om vinteren mot år 2100. Gjennomsnittet i arktiske innlandsområder vil stige til rett under frysepunktet.

Forlenger vekstsesongen

– Varmere og våtere vintre gjør vinteren kortere og forlenger vekstsesongen. Det gir muligheter. Blant annet vil en lengre vekstsesong kunne gi større avlinger med flere innhøstinger, sier Sigridur Dalmannsdottir fra NIBIO.

Hun sier det også vil gi muligheten til å dyrke nye, mer produktive sorter og arter.

Ifølge studier hun og Mølmann har gjort, kan det bli mulig å dyrke flerårig raigras, høstkorn for fôrproduksjon, nye sorter av engbelgfrukter og andre ettårige arter.

– Lengre vekstsesong betyr også lengre beitesesong. Det kan føre til mer beiteproduksjon. Alt i alt kan vi trygt si at arktiske strøk har et betydelig potensial for å bli et viktig område for fremtidig matproduksjon, legger Dalmannsdottir til.

Økt risiko for avlingsskader

Med nye muligheter følger også nye utfordringer.

Mildere og mer ustabile vintre øker risikoen for at plantene blir mer mottakelige for skader som er vanligere lenger sør. Klimaendringene kan også føre til at nye skadedyr introduseres til regionen. Det samme vil gjelde for ugress og ulike plante- og dyresykdommer.

Andre utfordringer som kan bli aktuelle, er økt nedbør på høsten og vinterskader på avlingene. Dette kan påvirke plantenes motstandsdyktighet negativt.

– I hvilken grad dette vil være et problem, avhenger av flere forhold, som for eksempel jordtype, topografi og lokale klimaforhold, sier Dalmannsdottir.

– Det vi vet, er at mer nedbør og våtere jordforhold om høsten vil gjøre visse oppgaver vanskeligere for den arktiske bonden. Dette kan for eksempel gjelde jordbearbeiding og innhøsting av poteter og grønnsaker.

Betydningen av god jordhelse

Bøndene i nord må være forberedt på problemer med jordpakking og drenering. I tillegg kan det bli utfordringer med tørke hvis snødekket på åkeren forsvinner for tidlig.

Jordpakking er når jorden pakker seg og blir mindre porøs. Det kan være et problem hvis jorda er våt, og man kjører med tunge maskiner over. Mindre porøs jord kan blant annet ødelegge for plantenes vekst.

Hvordan økt matproduksjon i regionen vil påvirke jorda, er også noe man må se nærmere på.

Bøndene ønsker seg mer informasjon

Ifølge en studie utført av NIBIO i 2022 er grøntprodusentene i Arktis opptatt av å få mer dokumentert kunnskap om tiltak som kan gi bedre jordhelse.

Dette for å dempe de negative effektene av intensivt landbruk i områder som påvirkes av klimaendringene.

– Jordbruket i nordområdene vil også ha mer forskningsbasert kunnskap om artsmangfoldet i arktisk jordbruk og hvordan ulike jordorganismer fungerer sammen, sier NIBIO-forsker Frøydis Gillund.

Hun forteller at bøndene ønsker å vite hvilken effekt det vil ha å tilsette ulike former for organisk materiale til jorda, for eksempel kompost. De vil også lære mer om metoder for brakklegging, vekselbruk, dekkvekster og samdyrking. Jordarbeidingsteknikker som ikke skader jordhelsa, er det også stor interesse for.

Det finnes flere relativt enkle tiltak som kan forbedre jordhelsa og gjøre jorda mer motstandsdyktig mot klimaendringer. Disse tiltakene krever imidlertid lokal tilpasning etter forholdene der de skal iverksettes.

Sårbarhet for klimaendringer

Lokalt tilpassede og målrettede tiltak er én ting. Men økonomiske, politiske og sosiale rammer påvirker også bøndenes evne til tilpasning.

I 2011 gjennomførte Sigridur Dalmannsdottir og Ingrid Kvalvik en studie for å kartlegge nordnorske bønders sårbarhet overfor klimaendringer.

De fant ut at bønder i de tre nordligste fylkene i Norge var sårbare for klimaendringer. Hovedsakelig fordi et endret klima kom i tillegg til den allerede vanskelige situasjonen de befinner seg i. Norsk jordbrukspolitikk og den generelle samfunnsøkonomiske utviklingen som beveger seg i retning av større og mer intensiv gårdsdrift.

– Studien vår avslørte at nordnorske bønder har stor tilpasningsevne for vær- og økologiske utfordringer. For eksempel ved å ta i bruk ny teknologi. Bøndene vi snakket med, var også mer enn villige til å benytte seg av mulighetene som et mer gunstig klima gir, forteller Dalmannsdottir.

Heller mot et mer effektivt jordbruk

Det som imidlertid er utfordrende, er utviklingen mot et mer effektivt jordbruk. Det kan ha negativ innvirkning på bondens økonomi. I tillegg kan eksterne forhold som svingninger i markedet og sosiale og økonomiske endringer på samfunnsnivå påvirke bøndenes tilpasningsevne.

Dalmannsdottir forteller at strukturelle endringer i jordbrukssektoren kan være til hinder for måten bonden tilpasser sin produksjonsform til et endret klima.

For eksempel er tungt landbruksutstyr mindre egnet for våtere forhold på grunn av økt fare for jordpakkingsskader. Tyngre utstyr kommer som et resultat av større gårder og mer leid areal.

– Hvis bøndene i nord skal imøtekomme kravene om et mer effektivt jordbruk, kan det bidra til å redusere deres evne til å tilpasse seg et fremtidig våtere vær om høsten, sier Dalmannsdottir.

Arktisk landbruk kan bidra til økt global matsikkerhet

Konsekvensene av mer landbruk i Norges arktiske strøk er forventet å variere både innad i og mellom kommunene.

Konsekvensene av mer landbruk i Norges arktiske strøk er forventet å variere både innad i og mellom kommunene. For at bøndene skal kunne dra nytte av den lange vekstperioden som sammenfaller med midnattssola og gir 24 timers daglig fotosyntese, vil det være nødvendig å iverksette lokalt tilpassede klimatiltak.

– I lys av den globale situasjonen med klimaendringer og matsikkerhet mener vi det er viktig å se mot Nord-Norge. Der kan virkningene forventes å være mer positive enn lengre sør, sier Marianne Vileid Uleberg ved NIBIOs Senter for arktisk landbruk.

– Nordområdene kan og bør ta en større del av matproduksjonen i fremtiden, samtidig som vi sikrer en bærekraftig utnyttelse av våre naturressurser.

Dalmannsdottir er enig.

– Vi kan velge å se på dette fra et større perspektiv enn bare Norge. Områder i nord som for øyeblikket ikke er tilgjengelige for landbruksproduksjon, kan bli det i fremtiden, sier hun.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Nye beregninger: Skogens CO2-opptak fortsetter å falle

• 

  Ny metode gjør at også gris, kylling og fisk kan spise gress og alger

• 

  Hvordan blir hjortedyr på­virket av klima­endringene?

• 

  Ny undersøking: Nordmenn verdset jordbrukslandskapet

• 

  Sjøørret trives selv om veibygging gir grumsete vann

• 

  Dette er insektenes 10 på topp-blomster

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER