Fangstkvinnen Wanny Woldstad var en allsidig kvinne med mange ulike roller. Her er hun portrettert på en vegg i Tromsø. (Veggmaleri: WOW (Walls of women). Foto: Christel Slettli Hansen, Norges arktiske universitetsmuseum)
Fangstkvinnen Wanny Woldstad var en allsidig kvinne med mange ulike roller. Her er hun portrettert på en vegg i Tromsø. (Veggmaleri: WOW (Walls of women). Foto: Christel Slettli Hansen, Norges arktiske universitetsmuseum)

Også eventyrlystne kvinner reiste på fangst i Arktis

Likevel fortelles polarhistorien som oftest med utgangspunkt i menns erobringer og heltedåder.

Published

Wanny Woldstad er en av de få kvinnene du kan lære om på Polarmuseet i Tromsø. Hennes vegg er også den eneste rosa veggen i museet.

– Kvinner, som Woldstad, havner gjerne i blindsonen når vi formidler vår egen historie, sier Silje Gaupseth, som er forsker og leder for Polarmuseet.

– Selv om det var flest menn som reiste på overvintring, var det også flere kvinner som reiste. På fangst behersket flere av kvinnene de samme arbeidsoppgavene som mennene, sier forskeren, og peker på et bilde av Woldstad som står solid plassert med rifla mellom to felte isbjørner.

For å kunne overvintre måtte Woldstad ha kompetanse på flere utradisjonelle områder: hun hadde stor naturforståelse, hun visste hvordan hun skulle legge ut åte for å tiltrekke seg polarrev, hun kunne flå isbjørn, hun var en habil skytter, hun snekret og isolerte hytten.

Slike ferdigheter var i hennes samtid i stor grad forbundet med mannens domener.

Wanny Woldstad var en habil skytter. Det var viktig for å lykkes på jakt i Arktis. (Foto: Norges arktiske universitetsmuseum)
Wanny Woldstad var en habil skytter. Det var viktig for å lykkes på jakt i Arktis. (Foto: Norges arktiske universitetsmuseum)

Til Tromsø for å lære om polarhistorien

Det er varmt og intimt inne i lokalene til Polarmuseet i Tromsø. Bygningen ved havna i Tromsø er fra 1840, og var tidligere en tollbod. Til tross for at museet holdt stengt i nesten tre måneder i 2018, satte de ny besøksrekord med nesten 80 000 besøkende.

Folk kommer hit fra alle verdenshjørner for å lære om polarhistorien og livet i Arktisk.

– Vi som museum bidrar til å bygge kollektive minner som vi baserer vår forståelse av historien på, sier Gaupseth.

– Det er lett å gjenta stereotype fremstillinger av vår felles historie. Vi ønsker å vise fram mangfoldet som faktisk var en del av historien, fortsetter hun.

Gaupseth mener at polarhistorien vår ofte blir fortalt med et ensidig blikk på heltemodige menn som erobrer naturen. Hun ser det også i museet hun selv leder.

– Dette handler ikke bare om at utstillingene våre i all hovedsak viser eller omtaler menn. Det er også egenskaper som tradisjonelt sett regnes som maskuline som vises fram, som heltemot og lederskap. De siste årene er det imidlertid kommet ny viten som nyanserer dette bildet, sier hun.

I kontrast til museets ellers hvite vegger, står utstillingen om Wanny Woldstad på en rosa bakgrunn. (Foto: Mari Karlstad, fotoleder, Norges arktiske universitetsmuseum)
I kontrast til museets ellers hvite vegger, står utstillingen om Wanny Woldstad på en rosa bakgrunn. (Foto: Mari Karlstad, fotoleder, Norges arktiske universitetsmuseum)

En villmarkens sønn

Gaupseth viser vei til rom syv på Polarmuseet. Her finner vi utstillingen som omhandler den moderne norske overvintringsfangsten, som fant sted på Svalbard og Grønland fra 1890 til 1955.

Rommet er delt i to. Til venstre er veggene hvite, og to store moskusokser er plassert i et hjørne. Til høyre er veggene altså rosa, med bilder av Wanny Wolstad og hennes mange erobringer.

På de hvite veggene henger bilder av Henry Rudi. Også han poserer med isbjørner han har felt. På ett av bildene sitter han overskrevs på et stivfrosset isbjørnkadaver med rifla høyt hevet.

Henry Rudi var kjent som «Isbjørnkongen». Her poserer han på en stivfrossen isbjørn. (Foto: Norges arktiske universitetsmuseum)
Henry Rudi var kjent som «Isbjørnkongen». Her poserer han på en stivfrossen isbjørn. (Foto: Norges arktiske universitetsmuseum)

På bildetekstene om Rudi står det blant annet å lese: «En skikkelig villmarkens sønn» og «Isbjørnkongen». Ser man nøye etter, finner man også bilder som viser en helt annen side av polarlivet: Rudi som feirer jul med levende lys, og Rudi som baker brød.

– Rudi skrev dagbøker, og faktisk er dette med de huslige egenskapene noe han selv fremhever. Han er blant annet opptatt av å ha det hyggelig rundt seg, og av å spise godt, forteller Gaupseth.

– Hygge, matlaging og husstell forbinder vi tradisjonelt med kvinnelige kompetanseområder, men for menn på overvintring var det helt sentralt å også mestre disse oppgavene for å lykkes, sier hun.

For Rudi var baking og matlaging en viktig del av hverdagen på fangst. (Foto: Norges arktiske universitetsmuseum)
For Rudi var baking og matlaging en viktig del av hverdagen på fangst. (Foto: Norges arktiske universitetsmuseum)

Vil vise frem utstillingen på nytt

Polarmuseet er en del av UiT, Norges arktiske universitet. Etter initiativ fra kulturforskere derfra ser museet nå på denne utstillingen på nytt. De har valgt å starte med denne utstillingen fordi stereotypiene om kvinnen og mannen bekreftes gjennom fargene som er valgt på veggene, billedtekstene og objektene som representerer de to fangstfolkene.

Samtidig viser enkelte elementer nettopp at menn og kvinner kunne ha veldig like roller når de var på fangst.

– Vi her på Polarmuseet er privilegerte. Gjennom mange år har ildsjeler samlet inn fantastiske gjenstander og tekster om polarhistorien. Dette har nå universitetet, som vi er en del av, fått overta, forklarer Gaupseth.

– Som del av et universitetsmuseum forplikter det likevel at vi gjør mer enn å stille ut objekter fra fortiden. Våre utstillinger skal være forskningsbaserte og vise nyansene og mangfoldet i historien, sier hun.

Silje Gaupseth er leder ved Polarmuseet og forsker i polar kulturvitenskap. Hun mener at polarhistorien blir rikere om vi også henter frem kvinnehistoriene. (Foto: Christel Slettli Hansen, Norges arktiske universitetsmuseum)
Silje Gaupseth er leder ved Polarmuseet og forsker i polar kulturvitenskap. Hun mener at polarhistorien blir rikere om vi også henter frem kvinnehistoriene. (Foto: Christel Slettli Hansen, Norges arktiske universitetsmuseum)

Arktis som en moderne frisone

Prosjektgruppen vil bruke de samme objektene som er i utstillingen i dag, men sette dem sammen på andre måter, og med annen tekst.

– Hva vi velger å fremheve, gjør selvsagt noe med måten en leser utstillingen på. Ved å løfte frem de bildene og objektene som viser likheten mellom Woldstad og Rudi, istedenfor å fokusere på ulikhetene, klarer vi kanskje å endre forståelsen av livet på overvintringsfangst, sier Gaupseth.

– Kanskje vil vi slutte å se Arktis som en setting for menns heltemodige erobringer, og heller se det som en moderne frisone, hvor både kvinner og menn fikk prøve ut ulike roller og arbeidsoppgaver.

Wanny Woldstad tilbragte fem vintre på Svalbard. (Foto: Norges arktiske universitetsmuseum)
Wanny Woldstad tilbragte fem vintre på Svalbard. (Foto: Norges arktiske universitetsmuseum)

Referanser:

Brenna, Brita og Marit Anne Hauan (red.): Kjønn på museum. Trondheim: Museumsforlaget. 2018

Hansson, Heidi og Anka Ryall (red.): Arctic Modernities: The Environmental, the Exotic and the Everyday. Newcastle upon Tyne: Cambridge Scolars Publishing. 2017

Sørensen, Lars Normann: Henry Rudi: Isbjørnkongen. Oslo: Gyldendal forlag. 1958

Woldstad, Wanny: Første kvinne som fangstmann på Svalbard. Oslo: Tanum forlag. 1956

Fakta:

Forskerne bak prosjektet er litteraturviter Anka Ryall, folklorist Marit Anne Hauan og historiker Lena Aarekol, som alle jobber med kjønnsforskning ved UiT Norges arktiske universitet.

Polarmuseet er en del av Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag, UiT