Dette viser en ny studie som sammenfatter forskningsresultater fra de siste 100 årene, ledet av Lars H. Smedsrud. Han er professor ved Universitetet i Bergen og forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning.
– Det var overraskende å finne så klare og konsistente resultater på at innstrømmingen har økt ganske jevnt, som betyr at Golfstrømmens forlengelse inn i de nordiske hav har blitt sterkere, sier Smedsrud.
At sterkere vind presser mer vann nordover, en et av funnene i studien, ifølge Lars H. Smedsrud.(Foto: Eivind Senneset)
Overraskende volumøkning
Med den overraskende volumøkningen har varmetransporten totalt økt med hele 30 prosent, viser studien.
Smedsrud og kolleger har sett på utviklingen i sammenheng med issmeltingen i Arktis, smelting av breer på Grønland og opptak av CO2 fra atmosfæren.
– Mens vi har forventet økt temperatur som følge av global oppvarming, er det egentlig ingenting som skulle tilsi en økning i volumtransporten. Men økningen er konsistent med både sterkere vind og tap av sjøis. Vi ser også at havsirkulasjonen har økt i både den horisontale og vertikale delen av sirkulasjonen i de nordiske hav og Arktis, forklarer han.
Figur som viser forholdet mellom den varme atlantiske innstrømmingen over Grønland-Skottland-ryggen og dens påvirkning på (1) varmetap til atmosfæren, (2) utstrømning av kaldt dypvann, (3) CO2-opptak, (4) smelting på Grønland, og (5) isdekket i Arktis.(Grafikk: Marlo Garnsworthy/Icebird Studio)
Havsirkulasjonen i fremtiden er usikker
Smedsrud forklarer at global oppvarming potensielt kan svekke den vertikale delen av havsirkulasjonen i fremtiden. Dette er den delen fagfolk kjenner som Atlantic Meridional Overturning Circulation (AMOC).
– Dette vil i så fall påvirke Golfstrømsystemet, men det er mye som tyder på at den horisontale delen av sirkulasjonen vil fortsette som før, når sjøisen smelter og slipper mer varme fra havet opp til atmosfæren.
Hvilken endring som vil være sterkest, er ennå for tidlig å si. Studien viser imidlertid at tap av sjøis i Arktis har foregått jevnt over de siste hundre årene og tillater sterkere opptak av CO2 fra atmosfæren.
– Sjøisen isolerer det varme havet fra den kalde lufta om vinteren. Når det er mindre sjøis, blir det mye større varmeoverføring fra havet til lufta. Det innebærer at lufta blir varmere og vintrene mildere. Her er det en klar sammenheng med økningen av den varme innstrømmingen til Arktis, sier Smedsrud.
Havets varmetransport er avhengig av hvor mye vann som sirkulerer inn og ut av et havområde, og hvor mye varmere vannet som strømmer inn er i forhold til det som strømmer ut.
Vertikal omveltning: (Engelsk: Meridional Overturning Circulation, MOC): Dette er den delen av havsirkulasjonen som strømmer nordover i overflaten og sørover i dypet. Fordi havet avkjøles i nord, blir sjøvannet tyngre og synker, og bringer med seg oksygenrikt vann. Dette er viktig for liv i havet i dype områder. Fordi havet varmes opp, vil det dannes mindre tungt vann i fremtiden, og denne delen av sirkulasjonen vil da minke noe.
Horisontal sirkulasjon: Fordi jorden roterer vil alltid varmt vann som strømmer nordover i Atlanterhavet på våre breddegrader, være på østsiden – langs Norges kyst. Kaldt vann som strømmer sørover i overflaten vil alltid være på vestsiden mot Grønland og Canada. Det kan altså være en stor horisontal sirkulasjon uten noen vertikal omveltning. Tilførsel av mer ferskvann fra regn og smeltende breer gjør også at denne delen av sirkulasjonen sannsynligvis vil øke i fremtiden.
