For å nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen blir det nødvendig å fange CO2 i tillegg til å kutte utslipp.
Det kan for eksempel gjøres ved å plante flere trær eller ved å fange CO2 fra lufta og lagre det under bakken.
En annen metode handler om å sette fart på forvitring. Forvitring er en naturlig prosess der stein brytes ned av vann, regn, vind og levende organismer.
En type forvitring er når regn tar opp CO2 og blir svakt surt. Regnvannet virker på stein og det dannes blant annet hydrogenkarbonater, som transporteres til havet. Karbonet lagres til slutt i bergarter, ifølge en artikkel fra New Scientist.
Over hundretusener av år er forvitring med på å regulere CO2-nivået. Det frigir også næringsstoffer.
Pulverisert stein som spres utover, kan forvitre raskere og slik fjerne CO2 fra lufta og tilføre næringsstoffer til jorden. Det kalles påskyndet kjemisk forvitring.
250 kilo
Forskerne ved Københavns Universitet estimerer at ett tonn steinmel fra Grønland kan fange 250 kilo CO2, ifølge The Guardian.
Tre år etter forskerne hadde spredd steinmel på forsøksjorder i Danmark, var åtte prosent av potensialet nådd. Det tar altså tid før tiltaket får full virkning.
Dersom steinmel fra Grønland ble spredd på alle jorder i Danmark, beregnet forskerne at dette i teorien vil fange 27 millioner tonn CO2. Det tilsvarer Danmarks årlige utslipp.
Forskerne har også undersøkt om steinmelet ga gjødslingseffekt.
Jorder som hadde fått tilført steinmel, ga 24 prosent mer mais og 19 prosent mer poteter.
En annen type gjødsel som de sammenlignet med ga ingen økt vekst. Det er trolig fordi jordene allerede hadde godt med næringsstoffer.
Det var imidlertid bare det første året at steinmelet ga økte avlinger.
Christiana Dietzen har vært med på studien og er jordforsker ved Globe Institute ved Københavns Universitet.
Hun forteller at de også har gjort eksperimenter med steinmel i Ghana. Der har avlingene økt med 35 prosent i gjennomsnitt. Dette har så langt vedvart i fire vekstsesonger, sier hun i pressemeldingen.
– Forsøksjordene i Ghana var svært næringsfattige. Det er sannsynligvis grunnen til at vi ser mye mer respons der enn i den næringsrike åkeren i Danmark, ettersom avlinger i næringsfattige miljøer vil ha mye mer nytte av tilførte næringsstoffer.
God tilgang
Forskere peker på at det å bruke steinmel til fange CO2 er en enkel løsning som kan skaleres opp.
– Steinmel har hopet seg opp på Grønland de siste 8.000 årene eller så. Hele jordens jordbruksområder kan dekkes med dette, hvis du ønsker det, sier Minik Rosing, som også har deltatt i forskningen, til The Guardian.
Forskerne peker imidlertid på at en må vurdere utslipp fra transport.
– Det er viktig å ta hensyn til karbonavtrykket ved å transportere materialet for å sikre at bruken av steinmel fra isbreer virkelig er karbonnegativ. En må unngå å bruke det på steder der transportutslippene vil være større enn CO2-opptaket, sier Dietzen i pressemeldingen.
Annonse
Kan økes
Naturlig forvitring fjerner 0,3 av de globale utslippene fra fossilt brensel, ifølge en artikkel fra Carbon Brief. Dette kan økes ved å ta i bruk steinstøv i landbruket.
Metoden har potensial til å fjerne to milliarder tonn CO2 fra atmosfæren årlig, ifølge en tidligere studie i Nature, omtalt hos The University of Sheffield.
Steinstøv brukes allerede noen steder for å bedre PH-verdien til jorden.
– Trenger alle våpen
Tidligere er det foreslått å bruke steinstøv som blir igjen etter gruvedrift til å spre på jorder. Basalt er en god bergart for å fange CO2.
David Beerling er professor ved University of Sheffield og har forsket på bruk av steinstøv for å fange CO2.
Han sier til The Guardian at basalt fanger CO2 raskere enn steinmel fra isbreer, og at det har bedre potensial til å øke avlinger.
– Vi trenger alle våpnene vi kan mønstre i kampen mot klimaendringer, og min oppfatning er at steinmel fra isbreer kan være nyttig. Men det er ikke en gamechanger, sier han.
