Dyrelivet i Arktis spares ikke for miljøgifter.

Hit føres menneskeskapte kjemikalier fra lengre sør på kloden via atmosfæren, havstrømmer, elver og is, og ender opp i dyrekroppene.

Det er dyrene som lever øverst i næringskjeden, som isbjørn, sel og hval, som får mest miljøgifter i kroppen.

Jakter mat på havets bunn

Hvalross er den største selartene i våre farvann. Tidligere forskning har funnet høye nivåer av miljøgifter hos hvalross.

Forskere har trodd at årsaken til de høye miljøgiftnivåene kan skyldes at noen hvalrosser spiser andre selarter, som ringsel og storkobbe, i mangel på annen føde.

Nå viser ny forskning at miljøgiftkildene trolig også finnes i maten til hvalrossene som de finner på havets bunn, blant muslinger og skjell.

Muslinger er yndlingsføden til hvalrosser. De fanger muslinger ved å pløye havbunnen med fjeset og bartene, før de suger bløtdyret rett ut av skallet.

På en dag går det gjerne ned femti kilo av disse godbitene.

Lokale variasjoner

I to nye hvalross-studier fra Svalbard fant forskerne igjen miljøgifter i hvalross, men i tillegg avdekker de store variasjoner i noen typer giftstoffer hos dyrene.

Det var spesielt nivåer av miljøgiftene PCBer (polyklorerte bifenyler, et kjemisk fremstilt stoff som er giftig for helse og miljø) og plantevernmidler (pesticider) som varierte blant hvalrossene som ble undersøkt.

PCB er i dag forbudt å bruke, men stoffet finnes fortsatt i store mengder i Arktis, spesielt på havbunnen. Stoffene kan i tillegg fortsatt lekke ut fra gamle produkter og materialer, særlig når de ender som avfall.

Plantevernmidler er kjemiske midler som fortsatt er i bruk og brukes mot ugress og skadelige organismer.

– Vi tror variasjonen skyldes at det er lokale forskjeller i miljøgiftnivåer hos muslinger og skjell i områdene som hvalrossene lever i, eller at det kan være ulike nivåer av miljøgifter mellom musling og skjellarter, sier miljøgiftforsker Heli Routti fra Norsk Polarinstitutt.

Felles for alle disse hvalrossene var at de lever i områder med god tilgang til muslinger og skjell, og analyser viste at de i hovedsak livnærte seg på dette, og ikke seler.

Dyrene har faste beiteområder

Forskerne har også sporet hvalrossene med sendere og finner et mønster i dyrenes vandringer.

– Sporingsresultater tyder på at ett individ har sitt faste beiteområde, men disse varierer stort mellom individene, sier forsker Christian Lydersen fra Polarinstituttet.

Routti og Lydersen er begge medforfattere i to artikler som omtaler studiene, og som nylig er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Pollution.

Les også denne saken fra Norsk polarinstitutt

Mer miljøgifter i isbjørn som lever nær Russland

– Nå er det viktig fremover å finne ut om noen områder har mer miljøgifter i havbunnen enn andre steder, og ikke minst mer om giftstoffenes påvirkninger på dyrene, sier Routti.

En vond sirkel

En rekke tidligere studier har dokumentert at miljøgifter skader helsen til dyr, for eksempel kan de få nedsatt immunforsvar og slik bli lettere eksponert for ulike sykdommer.

En gunstig strategi for dyr som lever i Arktis er å bruke fett, både som isolasjon mot kulden og som opplagsnæring for perioder med lite mat.

Denne strategien gjelder alle, fra de minste krepsdyrene som hoppekreps til isbjørn, sel og hval, i tillegg til mennesker.

En fettrik diett bidrar til at konsentrasjonene av fettløselige miljøgifter blir ekstra høye i de arktiske næringskjedene.

Når dyrene bruker av opplagsnæringen sin i perioder knyttet til for eksempel amming eller i sultperioder, frigjøres miljøgiftene ut i blodet og kan da skape helseproblemer.

PCB og pesticider er fettløselige. Miljøgiftene har en tendens til å hope seg opp i de fettrike marine næringskjedene i Arktis.

Fant hormonendringer

Forskerne bak hvalross-studiene fant endringer i både hormon- og immunsystemene hos hvalrossene, og de mener at dette kan være linket til høye nivåer av miljøgifter.

Ingen av hvalrossene i studien virket syke, men det beroliger ikke forskerne.

– Det er ikke oppløftende å finne store mengder miljøgifter hos hvalross. Vi visste fra før at hvalrosser er eksponert for og har relativt mye miljøgifter i seg, men vi trodde ikke at variasjonen var så stor mellom dyr på Svalbard som i hovedsak spiser muslinger og skjell, sier Routti.

Alle de studerte hvalrossene i studien var voksne hanner. Forskningsmaterialet, blant annet blodprøver, ble samlet inn på Svalbard somrene 2014–2015.

Referanse:

To forskningsartikler i Environmental Pollution:

Contaminants in Atlantic walruses in Svalbard part 1: Relationships between exposure, diet and pathogen prevalence. Environmental Pollution Volume 244, January 2019, Pages 9-18.

Contaminants in Atlantic walruses in Svalbard Part 2: Relationships with endocrine and immune systems. Environmental Pollution Volume 246, March 2019, Pages 658-667.