– Endringene er først og fremst drevet av globale utslipp av klimagasser. Forskrifter for Svalbard bidrar til å redusere lokale effekter på miljøet, men det er også viktig å få globale tiltak på plass for å bremse utslipp av klimagasser, sier forskeren bak ny rapport. (Foto: Jon Leithe / Norsk Polarinstitutt)
– Endringene er først og fremst drevet av globale utslipp av klimagasser. Forskrifter for Svalbard bidrar til å redusere lokale effekter på miljøet, men det er også viktig å få globale tiltak på plass for å bremse utslipp av klimagasser, sier forskeren bak ny rapport. (Foto: Jon Leithe / Norsk Polarinstitutt)

Fra varmt til verre på Svalbard

Klimaet på Svalbard har blitt vesentlig varmere de siste tiårene og det er heller ingen tegn på at oppvarmingen vil avta i styrke, viser en ny rapport.

Publisert

Rapporten forklarer hvordan endringer i klimaet på Svalbard påvirker dyr og natur. Den slår fast at klimaendringene skyldes både menneskeskapte faktorer og naturlige variasjoner.

Det er Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ) som gir ut rapporten. MOSJ er en del av den statlige miljøovervåkingen i Norge og skal gi grunnlag for å vurdere om de politiske målene som er satt for miljøutviklingen i nordområdene nås.

– Endringene som vi beskriver, er først og fremst drevet av globale utslipp av klimagasser. Forskrifter for Svalbard, som forbud mot tungolje som drivstoff i skip og restriksjonene på snøscootertrafikk, bidrar til å redusere lokale effekter. Men det er også viktig å få globale tiltak på plass for å bremse utslipp av klimagasser, sier medforfatter og forsker Stephen Hudson fra Norsk Polarinstitutt.

Stephen Hudson er medforforfatter i MOSJ-rapporten om klimaendringene på Svalbard og Therese Sigurdsen er MOSJ-koordinator, begge arbeider ved Norsk Polarinstitutt. 
(Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt)
Stephen Hudson er medforforfatter i MOSJ-rapporten om klimaendringene på Svalbard og Therese Sigurdsen er MOSJ-koordinator, begge arbeider ved Norsk Polarinstitutt. (Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt)

Dette viser rapporten

  • Det er mer nedbør i form av regn på Svalbard nå enn for få år siden. Regnet blir til snø som fører til dannelse av islag på bakken og gjør beiting vanskeligere for reinsdyr, fjellrev, rype og østmarkmus.
  • Den totale nedbørsmengden forventes å øke.
  • Konsentrasjonen av de fleste drivhusgasser fortsetter å øke.
  • Infrarød stråling fra atmosfæren til jordoverflaten om vinteren har økt siden 1990-tallet.
  • Jordtemperaturen i permafrosten øker i alle dybder ned til 80 meter.
  • Noe permafrost i lavtliggende fjellområder forventes å tine helt mot slutten av dette århundret, men de fleste områdene på Svalbard vil fortsatt ha permafrost.
  • Økningen i jordtemperatur og dybden av det aktive laget kan føre til utslipp av drivhusgassene karbondioksid og metan som nå er lagret i de frosne jordmassene.
  • Samlet mister isbreer på Svalbard mer is gjennom smelting og kalving enn hva de får tilført fra nytt snødekke. Dette kan endre landskapet og bidra til havnivåstigning.
  • Forlengelse av smeltesesongen og varmere somre i de kommende tiårene vil trolig fortsette, noe som vil føre til økt bresmelting.
Isbreer på Svalbard mister mer is gjennom smelting og kalving enn hva de legger på seg. Dette tapet av masse og areal endrer landskapet og bidrar til havnivåstigning. På bildet ser vi breene Petermannbreen, Perthesfjella og Johansenbreen. (Foto: Anders Skoglund / Norsk Polarinstitutt)
Isbreer på Svalbard mister mer is gjennom smelting og kalving enn hva de legger på seg. Dette tapet av masse og areal endrer landskapet og bidrar til havnivåstigning. På bildet ser vi breene Petermannbreen, Perthesfjella og Johansenbreen. (Foto: Anders Skoglund / Norsk Polarinstitutt)

– Overvåkningen må bygge på forskning

– God miljøovervåking må bygge på forskning. Det er forskningen som kan fortelle oss hva som er mest relevant å overvåke, for eksempel når vi ønsker å finne arter som kan gi et typisk bilde av et økosystem, forklarer MOSJ-koordinator ved Norsk Polarinstitutt, Therese Sigurdsen.

Hun mener forskningen også er viktig for å finne ut hvilke metoder de skal benytte seg av når de skal overvåke miljøet på Svalbard.

– I tillegg trenger vi forskning for å kunne tolke og forklare dataene som samles inn gjennom overvåking. Dette er viktige grunner til at forskning må integreres tett sammen med overvåkingsprogrammer, fortsetter Sigurdsen.

– Overvåkning av klimaendringene og effektene på Svalbard er nødvendig for å evaluere de nasjonale miljømålene i tiden fremover. Dette er særlig viktig siden klimaendringene i norsk del av Arktis er langt større enn det globale gjennomsnittet, understreker hun.

Dataene som presenteres i rapporten, kommer fra ulike institusjoner som utfører miljøovervåking i Norge. Forfatterne bak rapporten er forskere fra Meteorologisk institutt og Norsk Polarinstitutt.

Referanse:

Hudson, S. R. m.fl: An assessment of MOSJ: environmental staus for atmospheric and terrestrial climate in Svalbard and Jan Mayen. Rapport fra MOSJ. (2019)

Fakta om MOSJ

MOSJ har fokus på miljøinformasjon som er strategisk viktig for politikere og forvaltning.

Det foregår derfor betydelig mer miljøovervåking på Svalbard og Jan Mayen enn det som inngår i MOSJ. De benytter sentrale indikatorer fra de ulike tematiske programmene og setter dem i sammenheng på tvers av fag og temaer, for å skape ny forståelse for sammenhenger mellom ulike typer miljøpåvirkninger og effektene i naturen.