DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV Fridtjof Nansens Institutt - LES MER.
Trafikken i sjøveien i nord har økt på grunn av den store og raske russiske utbyggingen av produksjonsanlegg for flytende gass, LNG. Her fra Yamal LNG på Jamal-halvøya i Sibir.(Foto: Novatek)
Overraskende stor vekst i gasseksport med isbrytende tankskip
Klimaendringene gjør det mulig å seile gjennom nordlige russiske farvann også om vinteren.
I over ti år har særlig russere og kinesere hatt store forventninger til hva den nordlige sjørute kan ha å si for muligheten til frakt fra Asia til Europa via Arktis. Men lite har skjedd på den fronten.
I stedet har russerne bygget ut gass en masse. Gass de for første gang transporterer med isbrytende tankskip.
Mindre enn en dråpe i Polhavet
Isen trekker seg tilbake og farvannet åpner seg. Hva nå?
Seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt Arild Moe.(Foto: Fridtjof Nansens institutt)
– Det har vært en mangedobling i antall gjennomseilinger fra Stillehavet til Atlanterhavet over den nordlige sjørute. Men det betyr jo lite når utgangspunktet var nesten null. 25 årlige gjennomseilinger er det høyeste tallet vi har sett så langt. Det er mindre enn en dråpe i havet i internasjonal skipsfart. Likevel sitter mange med inntrykk av en blomstrende internasjonal transitt-trafikk, sier Arild Moe.
Han er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt og har fulgt utviklingen i nord i en årrekke.
Gjennomseiling er altså et marginalt fenomen.
– Det som er nytt og omfattende, er den enorme økningen i trafikk inn og ut av russisk Arktis. Dette var det ingen som hadde forutsagt for ti år siden, sier Moe.
Industriell suksess for enorme nye, russiske gassfelt
Midt i klimakrisen bygger Russland ut enorme nye gassfelt.
På få år har det private selskapet Novatek bygget ut en voldsom kapasitet. Fra 2017 har de transportert flytende naturgass fra dets første prosjekt, Yamal LNG, med en serie spesialkonstruerte isbrytende LNG tankskip til eksportmarkedene.
Seniorforsker ved FNI Gørild Heggelund.(Foto: FNI)
Yamal LNG har vært en industriell suksess som kom brått ut av ingenting.
– De har jobbet ekstremt raskt og holdt seg til budsjett og tidsplan. Ingen hadde trodd at dette var mulig, sier Moe.
Han viser til at ekspansjonen i Vest-Sibir fortsetter.
– Det virker som få har tatt innover seg den voldsomme økningen i skipsfart i forbindelse med utbygging så vel som utskipning.
På kort tid er det bygget store anlegg for produksjon av flytende naturgass, LNG, og også betydelige nye oljefelt. Her er produsentene avhengige av skipstransport for å bringe olje og gass til markedene.
For dette formålet er det for første gang bygget isbrytende skip som frakter gass.
Hver 40. time seiler et 300 meter langt LNG tankskip fra Jamal fylt med 173.000 kubikkmeter LNG
Annonse
Mer enn 60 nye skip på vei
– Ressursene i området gir grunnlag for flere prosjekter av samme størrelse, og planen er å utvikle den til en av verdens store LNG-regioner i løpet av dette tiåret.
I dag går cirka hver 40. time et 300 meter langt tankskip med gass fra produksjonsområdene nær Sabetta, en isolert havn på østsiden av Jamal-halvøya i Sibir.
En flåte med isbrytende tankskip er bygget i Korea på kort tid, og nå planlegger russerne over 60 nye skip.
De vil helst at all produksjon skal foregå i Russland, men sør-koreanske verft vil nok fortsatt spille en viktig rolle. Kineserne er inne på eiersiden i Yamal LNG med 30 prosent, og har eierinteresser i 14 av de 15 tankerne som nå går i trafikk inn og ut av Sabetta.
Gassen havner i Europa likevel
Det er private interesser som står bak gassutbyggingen og -shippingen.
– I Russland har det statlige energiselskapet Gazprom eksportmonopol på gass via rørledninger, men det private, russiske selskapet Novatek har fått tillatelse til å drive med eksport av LNG.
– Og denne gassen går til Europa?
– Nei, i utgangspunktet ikke. Et vilkår for eksporttillatelsen til Novatek var at gassen i all hovedsak skulle selges til land som ikke nås av de russiske rørledningene Gazprom bruker. Det vil si at den egentlig ikke skulle til Europa. Tanken var å selge mest til Asia. Men olje og LNG er produkter som kan skifte hender mange ganger. Det er ingen direkte forbindelse mellom produsent og sluttbrukeren.
Dermed er det ikke så lett å vite hvor gassen går.
– Man selger der man får best pris. Når gass er dyrest i Europa, ender en god del av Jamal-gassen likevel opp her. Dette setter ikke Gazprom særlig stor pris på. forklarer Moe.
Annonse
Så langt frakter femten 300 meter lange isbrytende tankskip gass ut av Sibir. Nå planlegges det å bygge cirka 60 skip til.(Foto: Novatek)
– Vi vil se en voldsom oppbygging
Storstilte russiske utbyggingsplaner finnes ikke bare for gass, men også for olje.
– Hvor raskt dette går, er avhengig av det internasjonale markedet, sier Moe.
Oljeprisen har historisk sett vært vanskelig å spå.
– Med de store internasjonale planene for kutt i utslippene av klimagasser, kan det være enda mer risikabelt å satse på olje, påpeker Moe.
Allerede fraktes det ut åtte millioner tonn olje sjøveien fra Sibir, og Russland har store ambisjoner:
– Så snart som i 2024, planlegger de å transportere ut hele 30 millioner tonn olje fra Øst-Sibir, sier Moe.
Dette prosjektet – Vostok Oil - har sterk støtte fra russiske myndigheter, men skeptikere mener planene er urealistiske og kostbare.
– Det kan bli ulønnsomt å bygge ut hvis oljeprisen faller, og tempoet er meget ambisiøst. I tillegg til olje og gass satser russerne på kull-, metall- og mineralutvinning i Arktis. Disse prosjektene utvikles parallelt med at staten utvider sin egen atomisbryterflåte.
I Russland er den rådende oppfatning at ressursutvinning i nord vil være en hovedpilar i landets økonomiske fremtid.
– Selv om Putin så smått har begynt å ta innover seg at klimaendringene skaper problemer på fastlandet, spiller det ingen rolle for de fossile satsingene i Sibir, mener han.
Han forteller at russerne har særlig stor tro på LNG, i en verden som skal vekk fra fossil energi.
Annonse
Offisielle russiske dokumenter peker imidlertid mot en utflating i gassbruk i Europa. Slik er det ikke lenger øst.
Iselin Stensdal ved FNI forsker på kinesisk energi- og klimapolitikk.
– Kina trenger gass, særlig nå når de skal bort fra kull. Da er LNG en naturlig erstatter, sier hun.
– Kineserne er ganske positive til et samarbeid med Russland om den nordlige sjørute, sier Gørild Heggelund, seniorforsker ved FNI og ekspert på kinesisk klimapolitikk.
– De vil frigjøre seg fra Vesten og har en sterk økonomisk interesse i å bygge ut samarbeidet med Russland, særlig på energi. Det vil også ha strategisk betydning med tanke på den nye Arktis-policyen deres, mener hun.
I 2017 kunngjorde Kina at de ville bygge en polar silkevei mellom Asia og Europa som del av det massive infrastrukturprosjektet Belt and road initiative (BRI). I 2018 kom Kina med sin Arktis-policy. De kaller seg en nær-arktisk stat og har hatt observatørstatus i Arktisk råd siden 2013.
For Kina er det viktig å revitalisere den nordøstlige delen av landet. Heggelund påpeker at Kina er sterk på økonomi og teknologi, og at det er akkurat slike muskler Russland trenger.
Forskeren forklarer at mange kinesiske eksperter er av den oppfatning at russerne ikke er i stand til å oppgradere sin egen infrastruktur langs nordkysten uten hjelp. Men den polare silkevei, som inkluderer den nordlige sjørute, er foreløpig bare et løst konsept og har ikke gitt konkrete investeringer.
– Russland og Kina har for tiden felles interesser i den globale maktkampen. Samarbeid i Arktis ses på som noe positivt, men de konkrete vilkårene er det uenighet om, sier Heggelund.
Den nordlige sjørute er et avgrenset havområde i Nordøstpassasjen. Nordøstpassasjen er passasjen mellom Stillehavet og Atlanterhavet gjennom Arktis.
Den nordlige sjørute er definert som området ut til 200 nautiske mil ut fra Sibirkysten, og er underlagt russisk lovgivning. Det finnes ulike seilingsruter gjennom området.
