Rådet er det viktigste internasjonale samarbeidsorganet i nord i dag, og dette er første gang i forumets 25 år lange historie at arbeidet stopper.

– Men når verden stabiliserer seg igjen, vil dette arbeidet være noe av det første som starter opp igjen, sier seniorforsker Svein Vigeland Rottem ved Fridtjof Nansens Institutt.

Russlands krig mot Ukraina har ført til samstemt fordømmelse fra verdenssamfunnet, og aldri før har verdens land samlet seg bak så kraftfulle sanksjoner.

Sanksjonene rammer Russland på alle samfunnsområder. Blant de mange konsekvensene er at mye internasjonalt samarbeid med Russland stoppes. Mange store avtaler fryses.

Dette skader ikke bare Russland. Også samarbeidspartnerne i vesten rammes.

Holder sikkerhetspolitikken unna

– Arktisk råd jobber med saker som ikke kan løses av hver stat alene. Derfor er det bare gevinster å hente på å samarbeide, sier Rottem.

Han forsker på internasjonalt samarbeid i nordområdene og er ekspert på Arktisk råd.

Arktisk råds medlemmer er de åtte arktiske statene Canada, USA, Norge, Sverige, Danmark med Færøyene og Grønland, Finland og Russland.

Rådet er den eneste møteplassen der disse landene møtes på regjeringsnivå for sammen å løse problemer i nord. Annethvert år møtes landenes utenriksministre.

– Arktisk råd er vanligvis nesten immunt mot hissig retorikk og geopolitiske spenninger, sier han.

Geopolitikk er et begrep brukt om hvordan politikk avhenger av geografiske forhold.

Enighet om å skjerme samarbeidet

Per i dag er det Russland som sitter med formannskapet i Arktisk råd.

– Det betyr blant annet at det planlagte møtet i Moskva som skulle arrangeres i mai, utgår. Naturligvis kan ingen norske embetsmenn reise til Russland nå.

Rottem forteller at Arktisk råd startet som et forsoningsprosjekt etter den kalde krigen. Fordi rådet holder seg unna sikkerhetspolitikk, lykkes det med å løse oppgaver på områder som ikke har geopolitisk spenning knyttet til seg, som miljø, klima og beredskap.

Mye ustabilitet har rokket ved verden siden rådets oppstart i 1996, men det arktiske samarbeidet har fram til nå være helt stabilt.

– Da Russland annekterte Krim-halvøya i 2014, var det den eneste gangen på ti år at den russiske utenriksminister Lavrov ikke kom da det var utenriksministermøte i Arktisk råd året etter. Og selv under tumultene som foregikk i utenrikspolitikken under Donald Trump, gikk arbeidet i Arktisk råd sin gang, sier Rottem.

– Landene var enige om å skjerme samarbeidet i Arktisk råd fra geopolitisk støy.

Et viktig område

Men geopolitiske spenninger påvirker også Arktis.

– Det er ingen historikk som tilsier at russerne er interessert i å utfordre grenser og de overordnede reglene i nord. Hvis det skulle skje noe, er det som følge av misforståelser eller feil. Jeg tror ikke det kommer til å skje, sier Rottem.

Han slår fast at havretten gjelder, og det er både Russland og USA enige i.

– Arktis er et geopolitisk viktig område og var det antydning til konflikt der, ble det tolket som del av et internasjonalt, geopolitisk spill. Men nå tolkes alt som skjer, i lys av Ukraina-krisen. Det gjør situasjonen mer sårbar – og mer uforutsigbar.

Stadig større oppgaver for Arktisk råd

– Fra starten av og fram til nå har Arktisk råd lyktes i mange av oppgavene sine og har også påtatt seg stadig større oppgaver.

Rådet ble etablert i 1996. Målet var å bygge samarbeid og samhandling mellom de arktiske landene. Lenge har miljøvern og bærekraftig utvikling i Arktis vært de viktigste arbeidsområdene.

Rådets arbeid er organisert i arbeidsgrupper med egne porteføljer og oppgaver.

Rådet har sørget for viktig samarbeid på forskning, søk og redning, oljevernberedskap og kystvaktsamarbeid.

– Ved å holde alt av sikkerhetspolitikk utenfor kan man få til fruktbare resultater på andre felter, sier Rottem.

Hen legger til at rådet på denne måten også bidrar til å skape et generelt bedre samarbeidsklima mellom landene.

Arktis i geopolitikkens sentrum

Trass i at det til tider stormer i internasjonal sikkerhetspolitikk, har arbeidet til Arktisk råd fram til nå gått klar av konflikter.

Nordområdeforskerne på FNI har lenge pekt på at Russland er Norges største sikkerhetspolitiske utfordring i nord. Nordområdene har kanskje vært en blindsone for norsk presse, men regjeringsmedlemmer som Støre, Søreide og Eide har i mange år vært opptatt av nordområdene.

Andreas Østhagen er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt og forsker på sikkerhetspolitikk i nordområdene.

– Det er ingen tvil om at Russlands invasjon av Ukraina bidrar til økt militær spenning i Nordområdene. Russland har bygget seg opp militært over lang tid, sier han.

Østhagen mener at selv om krigen nå er geografisk begrenset, vil den kunne bidra til at småskala konflikter i Arktis der Russland er involvert, vil kunne skape bekymring.

– For eksempel kan man se for seg at en krangel knyttet til fisk vil kunne eskalere.

Kina ser mot Arktis

– Arktisk råd har beveget seg fra å være et begrenset miljøsamarbeid til å bli et omfattende samarbeid om et bredt spekter av arktiske utfordringer, sier Rottem.

Parallelt med den økonomiske utviklingen i nord har stadig flere land og aktører fått øynene opp for ressursene og mulighetene i Arktis.

Representanter for arktiske urfolk har også plass rundt bordet. Av de fire millioner mennesker som bor i Arktis, tilhører rundt 500.000 en urbefolkningsgruppe.

Siden 2013 har EU, Kina og flere andre land observatørstatus i Arktisk råd. De kan møte, men kan ikke stemme og har begrenset innflytelse. Kina har vist stor interesse for Arktis.

EU og Kina er blant aktørene som har fått observatørstatus i Arktisk råd. Kina definerer seg nå som en «nær-arktisk stat» og har til og med laget en egen Arktis-policy.

Kina mest interessert i klima og miljø i Arktis

Gørild Heggelund forsker på Kinas rolle i Arktis. Hun sier man kan se et økende kinesisk nærvær i Arktis og nordområdene, men at forventninger og bekymringer langt har oversteget Kinas faktiske engasjement i regionen.

– Kina er interessert i alt mulig – også Arktis. Det betyr ikke at Arktis er det de er mest opptatt av, sier hun.

Heggelund peker på at i Kinas arktiske policy er det klimautfordringer og miljøvern som får mest oppmerksomhet.

– Klimaendringer i Arktis påvirker Kina. Derfor er de blant annet interessert i å være med og forske på miljø og klima i Arktis, sier hun.

Kampen mellom vekst og vern

Klimaendringene i nord har åpnet for ny olje- og gassutvinning. Russland har de seneste årene satset voldsomt.

Med økonomisk støtte fra Kina bygger de en flåte med isbrytende tankskip for første gang. Hensikten er å kunne frakte flytende naturgass, LNG, direkte til markedene uten å være avhengig av rørledninger.

Dette kan du lese mer om i saken Overraskende stor vekst i gasseksport med isbrytende tankskip.

Norske forskere er enige om at samarbeid har vært mye mer fremtredende enn konflikt i Arktis gjennom de siste tretti år. En av de viktigste konfliktlinjene handler ikke om militær aktivitet, men om kampen mellom vekst og vern.

Norge overtar formannskapet

Svein Vigeland Rottem peker på at USA og Sverige tidvis går inn for å verne Arktis, mens Norge og Russland ønsker å drive med petroleumsutvinning. USA vil gjerne ha økonomisk vekst i Alaska, men den arktiske delen går president Biden inn for å verne.

Rottem tror ikke det vil komme noe forbud mot olje- og gassutvinning i nord. Men dragkampen er alltid der, og noen ganger ender Norge opp med å ha sammenfallende interesser med Russland – ikke USA.

Om drøyt et år overtar Norge formannskapet i Arktisk råd.

– Mitt råd er å understøtte de prosjektene som har vært suksessfulle i over to tiår. Kartlegge miljø- og klimautfordringer i nord og gi politiske anbefalinger om tiltak. Dette er pan-arktiske utfordringer, og det er utfordringer som alle de arktiske statene møter. Her har alle sammenfallende interesse av å samarbeide. Det er nok ikke tiden for store nye initiativ, verken for nye prosjekter eller omstrukturering av rådets arbeid.

Referanser:

Svein Vigeland Rottem: Improving the work of the Arctic Council: challenges and recommendations. Cambridge University Press, 2021. Sammendrag. DOI: 10.1017/S0032247420000492

Svein Vigeland Rotte: The Arctic Council, Between Environmental Protection and Geopolitics. Palgrave Pivot, 2020. Sammendrag. Doi.org/10.1007/978-981-13-9290-0

Artikkelen er produsert og finansiert av Fridtjof Nansens Institutt

Fridtjof Nansens Institutt er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Fridtjof Nansens Institutt

• 

  Valg i Russland: Putin strammer grepet

• 

  Blir det krig i Arktis? Forskere avliver tre myter om Nordområdene

• 

  Fiksjon og virkelighet i russisk politikk

• 

  Storm og stille rundt vindkraftutbygging i Norden

• 

  Norge overtar lederskapet i Arktisk råd etter Russland

• 

  Nye gnisninger mellom Russland og Norge

Se flere saker fra Fridtjof Nansens Institutt her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER