Forsker for sikrere Arktis

De siste årene har en rekke norske forskningsinstitusjoner bygget opp et forbedret observasjonssystem for å kunne møte morgendagens krav til varsling om hav, is og vær i Arktis. Resultatet kan berge liv og forebygge forurensingsulykker.

Publisert
iAOOS Norway er et polarårprosjekt hvor målsettingen er å bidra til et bedre observasjonssystem for hav, is, atmosfære og biosfære. Her fra tokt med K/V Svalbard i Framstredet. (Foto: Rudi Caeyers, Norsk Fiskerihøgskole)
iAOOS Norway er et polarårprosjekt hvor målsettingen er å bidra til et bedre observasjonssystem for hav, is, atmosfære og biosfære. Her fra tokt med K/V Svalbard i Framstredet. (Foto: Rudi Caeyers, Norsk Fiskerihøgskole)

iAOOS-Norge

iAOOS-Norge er et norsk IPY-prosjekt der seks norske institutter går sammen om å overvåke endringer i nord. Målet er å bidra til bedre å møte morgendagens krav til overvåking av hav, is og vær i Arktis.

iAOOS-Norge er forankret i et internasjonalt miljø rundt marine overvåkningssystemer, der flere prosjekter allerede er finansiert og i aktivitet.

iAOOS-Norge vil dra nytte av et godt russisk-norsk samarbeid og vil delta på den neste russiske is-stasjonen.

I samarbeid med University of Washington i Seattle tar iAOOS-Norge i bruk moderne, automatisert teknologi for å overvåke havstrømmer.

Det er ca. 20 forskere involvert i prosjektet.
iAOOS-Norge er et av 22 prosjekter under Polaråret 2007-2008 med deltagelse fra Polarmiljøsenteret.

Mer informasjon på www.iaoos.no

Bare i forrige århundre omkom mer enn 340 personer i norske skipsulykker i Arktis mens nærmere 60 fartøy gikk tapt.

De siste 20-30 år har Arktis opplevd større oppvarming enn resten av kloden og isdekket har samtidig blitt redusert. Slike endringer har stor innvirkning på klima og miljø, både lokalt og globalt.

Til tross for denne globale innvirkningen er datadekningen i Arktis dårligere enn på lavere breddegrader.

Bedre observasjonssystem

Dette er de viktigste årsakene til at man ønsker å bygge opp et bedre observasjonssystem for varsling av vær og klima i Arktis.

- Et observasjonssystem er en kombinasjon av observasjoner og modeller, som varsler situasjonen i nåtid samt gjør prognoser for framtiden.

- Systemet innbefatter alt fra innsamling av data, databanking og systematisering, kontinuerlige modellkjøringer, analyser, vakthavende operatører og kontinuerlig kommunikasjon med publikum, sier prosjektleder Cecilie Mauritzen i Meteorologiske institutt når hun skal forklare hva et slikt prosjekt innebærer.

For å skape et slikt system ble det satt i gang et eget prosjekt i forbindelse med Polaråret 2007-2008, ledet av Meteorologisk institutt.

Samfunnsansvar

- I meteorologi har man kommet lengst med slike systemer, fordi gode værvarsler er ansett som et samfunnsansvar, rett og slett fordi man risikerer å miste liv og verdier dersom man ikke varsler godt nok, sier Mauritzen.

- Når det gjelder isvarsler og havvarsler så er disse systemene ikke fullt så avanserte, men de kan være veldig viktige for å sikre liv og verdier.

- For eksempel er disse varslene viktige for å fortelle skip hvordan de skal navigere i is; de er viktige for å varsle flodbølger langs kysten, og de er viktige for å finne savnede til sjøs eller rydde opp etter en forurensningsulykke.

Sterkt norsk bidrag

Norske forskningsinstitusjoner har bidratt til å forbedre hav- og is- observasjonssystemet i Arktis ved å delta i et internasjonalt nettverk som fokuserer på pilotfasen av et observasjonssystem, det vil si den fasen der forskerne viser hva som er mulig og hva som ikke er mulig.

- Etter at en slik pilotfase er over forventer vi at nasjonalstatene tar over og gjør observasjonssystemet til et rutinemessig operasjonelt system, sier Mauritzen.

Boring etter iskjerne i sjøis. (Foto: Sebastian Gerland, Norsk Polarinstitutt)
Boring etter iskjerne i sjøis. (Foto: Sebastian Gerland, Norsk Polarinstitutt)

De siste årene har forskerne fått inn målinger av veldig mange parametre i klimasystemet. Noen kommer inn kontinuerlig via satellitt, andre kom inn som resultat av de mange toktene med blant annet forskningsskip.

- Dette har gitt oss anledning til å vurdere kvaliteten på modellene vi bruker i varslingsøyemed, både for hav og is, og til å arbeide med forbedringer av disse systemene.

- Det som fremdeles står igjen er å bruke dataene direkte i varslene, slik som værvarslingsmodeller direkte bruker atmosfæredata som tikker inn fra observasjonsstasjonene hver tredje time eller oftere.

Nasjonalt prosjekt

Mauritzen fremhever alle de involverte forskingsmiljøene som viktige i arbeidet for å gjøre dette til et nasjonalt prosjekt og karakteriserer det som en unik satsning der statsetater og universiteter har gått sammen om å gjøre et felles løft.

- Spesielt har Norsk Polarinstitutt og Universitetsstiftelsen på Svalbard (UNIS) bidratt med sine rutinemessige målinger i Framstredet, og med sin spesialkompetanse på strømmene akkurat i gapet mellom Polhavet og Norskehavet.

- I disse områdene er forholdene ekstremt variable, dataene vanskelige å tolke, og arbeidet vanskelig å utføre, sier Mauritzen.