DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV Fridtjof Nansens Institutt - LES MER.
Klimaforskningen i Arktis rammes av Russlands krig mot Ukraina. Her frossen metangass i Bajkalsjøen i Sibir.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Ett år siden invasjonen av Ukraina: Hva skjer med forskningssamarbeidet i Arktis?
Etter invasjonen ble Arktisk råds arbeid satt på pause. Russland får ikke være med. Det betyr at naturvitenskapelige data for klima og miljø i Arktis ikke lenger samles inn og sammenlignes for hele området.
Det sier Serafima Andreeva, som er forsker ved Fridtjof Nansens Institutt. Hun forsker på prosessene i Arktisk råd og har intervjuet mange forskere som er vant til å samarbeide på tvers av landegrenser.
Arktisk råd er det viktigste samarbeidsorganet i nord. Det som preger rådet er at de arktiske utenriksministrene og de arktiske ambassadørene møtes jevnlig gjennom rådet. Men også at en rekke naturvitenskapelige forskere jobber konkret på bakken organisert i arbeidsgrupper under rådet.
Etter at Russland invaderte Ukraina, ble rådets arbeid satt på pause. Russland får ikke være med. Dette betyr at naturvitenskapelige data for klima og miljø i Arktis ikke lenger samles inn og sammenlignes for hele Arktis.
45 prosent av Arktis er nemlig russisk.
– Fram til nå har Arktisk råd fungert som en symbiose mellom forskning og politikk, men nå som Russland har blitt en krigsnasjon, er det viktigere å gjøre et skille, sier Andreeva.
Serafima Andreeva er juniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt.(Foto: FNI)
Arktisk klimaforskning i trøbbel
Forskerne som samarbeider gjennom arbeidsgruppene i Arktisk råd, overvåker blant annet miljøgifter, de følger tiningen av permafrosten og ser på mønstrene til migrerende dyr.
– Noe kan vestlige forskere fortsette å følge med på via satellittbilder. Men for eksempel permafrost-data fra Sibir er det vanskelig å få tak i nå.
– Hvorfor er det så viktig at det tas prøver hvert eneste år?
– I fjor skrev forskere i det vitenskapelige tidsskriftet Nature at Arktis varmes opp fire ganger raskere enn jorden ellers. Tempoet er mye høyere enn vi trodde. Det er slike viktige funn som kan komme ut av studiene som strekker seg over mange år og på tvers av landegrenser, forklarer Andreeva.
Hun sier at forskerne forsøker å kompensere for tapte data gjennom å ta prøver i Alaska og Canada. Men det er ikke en fullgod erstatning.
Forskningsnettverk og tillit rakner
Krigen har satt alt forskningssamarbeid med Russland på pause. Norske forskere kan ikke lenger samarbeide med russiske forskningsinstitusjoner.
– Det er et stort problem for vitenskapen at forskningsnettverkene mister viktige data. Men det er også en stor utfordring at forskernes nettverk raser sammen.
– Forskningsnettverk tar tid å bygge opp. Det handler om tillit, kultur og sosial kapital, forklarer Andreeva.
Svein Vigeland Rottem er forsker ved Fridtjof Nansens Institutt. Han har forsket på forumet i en årrekke. Han mener Russland er interessert i å ha stabilitet i nordområdene, og at de ønsker dialog knyttet til vitenskap.
Annonse
11. mai skal Norge overta formannskapet i Arktisk råd fra Russland, og norsk UD jobber intenst med at overgangen skal gå glatt.
Svein Vigeland Rottem er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt.(Foto: FNI)
– Russland ønsker et liv videre for Arktisk råd
– Russland har nok et ønske om at Arktisk råd skal overleve. Samarbeidet er satt på pause, men Norge har lang tradisjon for å samhandle godt med sin store nabo i øst, sier Rottem.
– I Russland spiller ikke koblingen mellom vitenskap og politikk i vitenskapens favør, sier Serafima Andreeva.
Hun peker på hvordan situasjonen var da Sovjetunionen falt:
– Da Sovjet møtte nedgangstider, hadde man Gorbatsjov. Han kunne sette i gang miljøsamarbeid, og han kunne velge vekk militarisering av Arktis. Jeg vet ikke hvor i dagens Russland man kan finne disse ideene i dag, men det betyr ikke at de ikke er der.
Serafima Andreeva har selv russisk bakgrunn og opplever at hun er privilegert som er her i Norge.
– Russere og ukrainere mister hjemlandet sitt på en måte jeg knapt kan begynne å forstå. Det er som om landet jeg føler at jeg kommer fra ikke lenger finnes.
Forskning på samarbeid og politikk i Arktis
Ved Fridtjof Nansens Institutt forsker de blant annet på politikk i Arktis. For å få til politisk utvikling på tvers av landegrenser kreves samarbeid og internasjonale institusjoner. Forskerne undersøker blant annet hva som skal til for at stater skal finne sammen og bli enige om ny politikk, for eksempel i Arktisk råd.
Rådets arbeid er organisert i arbeidsgrupper med egne porteføljer og oppgaver. Blant de viktigste er Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP). Der kartlegger de blant annet miljøgifter og forurensing i Arktis. Videre er det Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) og Protection of the Arctic Marine Environment (PAME).
Referanser:
Svein Vigeland Rottem: The Arctic Council - Between Environmental Protection and Geopolitics. Bok utgitt på Palgrave Macmillan, 2019. Sammendrag.
