Fiskenes vandringsmønstre er nedarvet gjennom artenes generasjoner. Det gjelder for både for lodda som flytter seg fra Barentshavet til kysten av Troms og Finnmark og for torsken som vandrer til Lofoten for å gyte. 

En ny kurs for fisken endres ikke over natten.

Nordligste funn av lodde

Men nå er det dokumentert at lodda har flyttet seg nordover til nye farvann. 

Under et nylig avsluttet polhavstokt ble det for første gang funnet store mengder lodde over skråningen til det dype Polhavet.

Toktet gikk til et av verdens minst utforskede havområder, Nansenbassenget. Det ligger mellom Svalbard og Nordpolen. Her ble det trålet på 300–400 meter dyp ut fra skråningen.

• Les også Fem fakta om det ukjente Polhavet 

I dypet fant forskerne den mer sørlige arten lodde. I Norge har den tradisjonelt holdt til i Barentshavet og Nord-Norge. Dette er første gang det er funnet lodde så langt nord og i så store mengder.

– Vi fant både stor lodde og loddeyngel i grensen til og delvis inne i Polhavet, forteller direktør Ole Arve Misund fra Norsk Polarinstitutt.

Misund har nylig mønstret av i Longyearbyen etter tre ukers tokt med isbryteren «Kronprins Haakon». Skipet gikk helt til 84 grader nord. Der ble det tatt vannprøver og prøver av plante- og dyreplankton.

Torskemagen fylt med lodde 

Lodde-funnet er oppsiktsvekkende. Tidligere undersøkelser har vist at lodda stopper på kontinentalsokkelen mot Polhavet, selv når isen har trukket seg nordover.

Nå som den ser ut til å ha inntatt Polhavet, vil den konkurrere om føden med artene som egentlig hører til der, som polartorsken.

Lodde og polartorsk er begge nøkkelarter i hver sine havområder.

– Lodde og polartorsk er begge mat for torsk og hval, og de spiser hoppekreps. Mens lodda helst beiter på krill, er det amfipoder som polartorsken jakter på. De påvirker begge hele økosystemet i sine leveområder, understreker marinbiologen Haakon Hop. Han var vitenskapelig leder av toktet.

Han forteller at forskerne fant torsk som ble fanget nær bunnen langs skråningen med trål. Torsken holder tradisjonelt ikke til i Polhavet, men den følger etter lodda som er det optimale byttedyret for dem.

– Magene til torsken vi undersøkte var fullstappet med lodde, sier Hop.

Sjeldne observasjoner av arter

Det er interessant å følge med på hvilke arter som først brer seg innover i selve Polhavet i de atlantiske vannmassene som strekker seg innover på 300–500 meters dyp, fortsetter Hop.

– Blant fisk er lodde og torsk gode kandidater. Men vi finner også yngel av en del andre arter som snabeluer, blåkveite og lysprikkfisk. 

Han forteller at manetene i tillegg allerede har spredd seg i vannmassene i Nansenbassenget. Da spesielt arten med det klingene latinske navnet Periphylla periphylla. Den har sjelden vært observert så langt nord.

Utkonkurrerer tidligere arter

Det er oppvarming av havet som gjør at sørlige arter trekker inn i Polhavet. Temperaturen i Arktis stiger hele fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. 

I den norske delen av Polhavet går det enda raskere fordi det atlantiske vannet trekker nordover og varmer opp havet.

De arktiske artene som i generasjoner har levd i det kalde nord og er tilpasset dette kjølige miljøet, står nå i fare for å bli utkonkurrert av sørlige arter.

Hva er det som skjer med dyrelivet i Polhavet?

– Det er et økosystem ute av balanse. Oppvarmingen påvirker biologien og endrer livsbetingelsene til de artene som er tilpasset kulde og korte somrer. Resultatet kan bli at noen arter presses ut av leveområdene eller at de rett og slett forsvinner, sier Ole Arve Misund. 

3.000 fisk under lupen 

På toktet deltok forskere og teknikere fra polarinstituttet og 14 studenter fra Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige og USA. Det inkluderte seks urfolksstudenter. 

De internasjonale studentene ble invitert med av polarinstituttet i anledning at Norge tidligere i år overtok formannskapet i Arktisk råd. Deltakerne skulle bygge nettverk og dele kunnskap seg imellom.

– De unge forskerne skal ta over etter oss i framtida. De kommer inn med fersk kunnskap og kanskje andre spørsmål enn hva vi har. Det er nyttig. Men også for forskningens fremtid er det viktig at de unges stemmer blir hørt, sier forskningsdirektør Nalân Koç fra Norsk Polarinstitutt.

Med god hjelp fra studentene ble det målt og veid over 3.000 fisk. Det ble tatt prøver av mageinnhold og vev for analyser av blant annet miljøgifter. Videre ble det tatt vannprøver og nettprøver av plankton helt opp til 84 grader nord.

I videoen under kan du bli litt bedre kjent med studentene som var med på toktet:

Svalbard blir grønnere 

Det er ikke tilfeldig at toktet forløp i august måned. På denne tida av året er havisen på sitt minimum før den «legger på seg» igjen med ny havis nærmere vinteren. 

Det er nå det lettest går an å utforske Polhavet. 

Fortsatt er det is i Polhavet hele året, men sommerisen kan være på hell. Enkelte forskere mener at de første årene uten havis i Polhavet om sommeren kan komme allerede rundt 2050. I fjor sommer var forskningsskipet «Kronprins Haakon» på tokt helt inn til Nordpolen.

Misund er utdannet fiskeribiolog og er nå er inne i sin siste uke som polardirektør. Han gjør seg noen tanker rundt de endringene han har vært vitne til i Polhavet de seks årene han har arbeidet ved instituttet og i årene forut da han var havforsker og senere leder av Universitetssenteret på Svalbard. 

– Det er grønnere på land for hver gang jeg er i Longyearbyen på denne årstiden, sier han. 

– Konsekvensene for arter og økosystemer kan bli dramatiske om klimaendringene ikke avtar i styrke. Det gjelder både til havs og på land. Tiltak for å begrense klimaendringene er det viktigste vi kan gjøre for å ta vare på det arktiske miljøet, sier Misund.

Referanse:

Mika Rantanen mfl.: The Arctic has warmed nearly four times faster than the globe since 1979. Commun Earth Environ, 2022. Doi.org/10.1038/s43247-022-00498-3

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?

• 

  Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?

• 

  Hvor lyst må det være før alger kan vokse?

• 

  Polhavet vil være ugjenkjennelig i år 2100

• 

  Forskninga i Polhavet har nådd en milepæl

• 

  Kikker inn i fuglelivet med spesialkamera

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER