– Det var en god sommer for fuglene, jeg må si meg svært fornøyd på deres vegne, sier sjøfugleforsker Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt.

Han er nylig kommet hjem fra det årlige feltarbeidet på fugleholmene i Kongsfjorden på Svalbard.

I år med ekstra gode nyheter.

– Vi så mange store kull med ærfugl og hvitkinngjess som svømte i fjorden i år, i motsetning til i fjor, forteller han.

Fugletelling i 40 år

I 40 somrer på rad har sjøfuglforskeren arbeidet lange dager på de flate fugleholmene i Kongsfjorden. Der har han telt egg og fugler, og samlet inn prøver av de tidligere så rike forekomstene av sjøfugler, i forskningens øyemed.

Men de tre foregående årene har det vært begredelige tall å vise til.

I fjor fikk nesten ingen av de voksne fuglene frem unger. Det var knapt fugleunger og se.

Lager kaos

«Syndebukkene» er isbjørn og andre rovdyr, om man kan bruke et slikt ord om sultne dyr på jakt etter tiltrengt føde.

Når isbjørn inntar fugleholmene skremmer de vekk de bakkehekkende fuglene fra reir og unger.

Tilbake ligger reirene som åpne matfat. Da er det bare å forsyne seg av egg og små fugleunger som ennå ikke er flyvedyktige.

– En bjørn kan lett plyndre flere hundre ærfuglreir i løpet av en dag, forteller Wing Gabrielsen.

Men selv om isbjørn fører an i holmene, slipper både polarmåke og fjellrev lettere til i kaoset som oppstår, og kan spise restene etter isbjørnens måltid.

I flere dager kan isbjørn oppholde seg på holmene, gjerne sammen med isbjørnunger som springer og leker, og som ytterligere bidrar til å skremme fuglene.

Og innimellom etegildene sover bjørnene ut, midt i fuglenes viktige hekkeområder.

Katastrofeår

Reirplyndringen har ført til katastrofeår for hekkende ærfugl og hvitkinngås i Kongsfjorden, og gjort store innhogg i bestandene.

– Om lag 10 000 egg fra ærfugler og hvitkinngås ble spist av rovdyr i fjor, og da sier det seg selv at det går ut over bestanden, opplyser Wing Gabrielsen.

Viktig økning

I år dukket ikke isbjørnen opp på fugleholmene før etter at de fleste eggene var klekket ut. Dermed kunne de voksne fuglene fø frem rike kull med unger.

Ærfugl og hvitkinngås i Kongsfjorden viser 2617 og 715 reir for de to artene i sommer. Dette er tall i riktig retning.

– Vi trenger slike gode år for å få opp fugletallene.

Ingen rev i sikte

Rovfuglen polarmåke holdt seg i stor grad også borte fra holmene under hekkingen. Mellom 100-150 fugler holdt til foran brefronten av Kongsbreen i flere uker i sommer. Der mesket de seg med polartorsk.

– Rike forekomster av polartorsk foran breen kan ha bidratt til mindre press på ærfugler og gjess i år, tror Wing Gabrielsen.

Det var heller ingen rev og se på holmene under forskernes feltarbeid, mot tidligere år. Og reven er en luring som jobber langsiktig, i jakta etter mat, den tar et egg som den graver ned før den gjør et nytt raid. De nedgravde eggene gjemmer revene til senere når det er lite mat å finne.

Leveområder smelter vekk

Wing Gabrielsen tror isbjørnens fravær i Kongsfjorden tidlig i sesongen i år skyldes at den har hatt relativt gode næringskår lengre nord på Svalbard, og at behovet for å supplere med egg ikke var så stort.

– Isbjørnen kommer raskere til Kongsfjorden når det er dårlig med mat lengre nord.

Men isbjørnens hyppige inntog i fugleholmene de siste årene knyttes til utfordringer med å skaffe tradisjonell føde som sel.

Havisen, som isbjørn trenger for å jakte på favorittføden sel, har de siste årene krympet i takt med varmere klima. Oppvarmingen av havet skjer nå dobbelt så raskt som for 25 år siden. Prognosene indikerer drastiske tap av havisen i årene fremover.

– Jeg tror isbjørn stort sett bare vil finnes nord i Canada og på Grønland om 50 år, helt vest i polbassenget i et område som gjerne kalles for «Last Ice Area» , sa seniorrådgiver Dag Vongraven ved Norsk Polarinstitutt, tidligere i sommer.

På Svalbard er det fortsatt områder hvor det er tilgang til sjøis det meste av året, men havisen er redusert på Vestkysten, der Kongsfjorden ligger.

I dag er det ikke uvanlig at isbjørner trekker til land om sommeren for å finne mat.

Om sjøfuglforskningen

Sjøfuglforskningen på Svalbard inngår i årelange tidsserier av flere arter, blant annet gjennom programmene MOSJ, SEAPOP og SEATRACK. MOSJ og SEAPOP overvåker bestandene av sjøfuglarter, mens SEATRACK studerer trekkruter og vinterområder til ulike sjøfuglarter.

Under feltarbeidet i Kongsfjorden samles det inn egg- og blodprøver fra polarmåker, ærfugl, krykkje og polarlomvi, for studier av miljøgifter i Arktis. Denne tidsserien startet i 1993, og viser blant annet at bestanden av polarmåker er betydelig redusert på Bjørnøya, mens det blir flere av dem i Kongsfjorden.

Forskere tror at miljøgifter er en viktig faktor for bestandsnedgangen av polarmåker på Bjørnøya. Les mer om sjøfuglene på øya i disse to sakene:

• Polarmåka varsler om miljøgifter
• Sydlige fuglearter slår reir i nord

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?

• 

  Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?

• 

  Hvor lyst må det være før alger kan vokse?

• 

  Polhavet vil være ugjenkjennelig i år 2100

• 

  Forskninga i Polhavet har nådd en milepæl

• 

  Kikker inn i fuglelivet med spesialkamera

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER