Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.

Ærfugl på reir.

Fuglene rakk å klekke eggene før isbjørnen kom. Nå gleder forskere seg over å se så mange fugleunger

Etter tre somrer med besøk av isbjørn og andre rovdyr midt i hekkesesongen, fikk fuglene i Kongsfjorden på Svalbard den roen de trengte.

– Det var en god sommer for fuglene, jeg må si meg svært fornøyd på deres vegne, sier sjøfugleforsker Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt.

Han er nylig kommet hjem fra det årlige feltarbeidet på fugleholmene i Kongsfjorden på Svalbard.

I år med ekstra gode nyheter.

– Vi så mange store kull med ærfugl og hvitkinngjess som svømte i fjorden i år, i motsetning til i fjor, forteller han.

TILBAKE. Forskerne observerte store kull med de bakkehekkende fuglene ærfugl og hvitkinngås i Kongsfjorden på Svalbard i år, i motsetning til de tre foregående årene. På bildet svømmer en flokk ærfugler, både voksne og unger, ved Leirholmen.

Fugletelling i 40 år

I 40 somrer på rad har sjøfuglforskeren arbeidet lange dager på de flate fugleholmene i Kongsfjorden. Der har han telt egg og fugler, og samlet inn prøver av de tidligere så rike forekomstene av sjøfugler, i forskningens øyemed.

Men de tre foregående årene har det vært begredelige tall å vise til.

I fjor fikk nesten ingen av de voksne fuglene frem unger. Det var knapt fugleunger og se.

ET GODT ÅR. – Vi trenger disse gode årene for å få opp fugletallene, sier sjøfuglforsker Geir Wing Gabrielsen.

Lager kaos

«Syndebukkene» er isbjørn og andre rovdyr, om man kan bruke et slikt ord om sultne dyr på jakt etter tiltrengt føde.

Når isbjørn inntar fugleholmene skremmer de vekk de bakkehekkende fuglene fra reir og unger.

Tilbake ligger reirene som åpne matfat. Da er det bare å forsyne seg av egg og små fugleunger som ennå ikke er flyvedyktige.

I FUGLENES RIKE. Isbjørn kan oppholde seg på fugleholmene i flere dager, og har de unger så springer og leker dem mellom reirene og bidrar ytterligere til å skremme fuglene.

– En bjørn kan lett plyndre flere hundre ærfuglreir i løpet av en dag, forteller Wing Gabrielsen.

Men selv om isbjørn fører an i holmene, slipper både polarmåke og fjellrev lettere til i kaoset som oppstår, og kan spise restene etter isbjørnens måltid.

I flere dager kan isbjørn oppholde seg på holmene, gjerne sammen med isbjørnunger som springer og leker, og som ytterligere bidrar til å skremme fuglene.

Og innimellom etegildene sover bjørnene ut, midt i fuglenes viktige hekkeområder.

MATJAKT. En bjørn kan lett plyndre flere hundre ærfuglreir i løpet av en dag.

Katastrofeår

Reirplyndringen har ført til katastrofeår for hekkende ærfugl og hvitkinngås i Kongsfjorden, og gjort store innhogg i bestandene.

– Om lag 10 000 egg fra ærfugler og hvitkinngås ble spist av rovdyr i fjor, og da sier det seg selv at det går ut over bestanden, opplyser Wing Gabrielsen.

KOLLEKTIVT FORSVAR. Isbjørnen baner vei for rev og polarmåke inn i fugleholmene, men reven går også selv til aksjon. Her mobiliserer voksne hvitkinngjess seg for å forsvare ungene, samtidig som én står frem med kraftige vingeslag.
… samtidig ble reven utsatt for hissige luftangrep fra ternene, opplyser fotografen, så her gikk fugleriket til felles forsvar.

Viktig økning

I år dukket ikke isbjørnen opp på fugleholmene før etter at de fleste eggene var klekket ut. Dermed kunne de voksne fuglene fø frem rike kull med unger.

Ærfugl og hvitkinngås i Kongsfjorden viser 2617 og 715 reir for de to artene i sommer. Dette er tall i riktig retning.

– Vi trenger slike gode år for å få opp fugletallene.

ÆRFUGL PÅ REIR I år var det fredeligere på fugleholmene i Kongsfjorden. Forskerne telte 2617 ærfuglreir i sommer.

Ingen rev i sikte

Rovfuglen polarmåke holdt seg i stor grad også borte fra holmene under hekkingen. Mellom 100-150 fugler holdt til foran brefronten av Kongsbreen i flere uker i sommer. Der mesket de seg med polartorsk.

– Rike forekomster av polartorsk foran breen kan ha bidratt til mindre press på ærfugler og gjess i år, tror Wing Gabrielsen.

Det var heller ingen rev og se på holmene under forskernes feltarbeid, mot tidligere år. Og reven er en luring som jobber langsiktig, i jakta etter mat, den tar et egg som den graver ned før den gjør et nytt raid. De nedgravde eggene gjemmer revene til senere når det er lite mat å finne.

SPARER GODBITENE. De nedgravde eggene gjemmer reven til magrere tider.

Leveområder smelter vekk

Wing Gabrielsen tror isbjørnens fravær i Kongsfjorden tidlig i sesongen i år skyldes at den har hatt relativt gode næringskår lengre nord på Svalbard, og at behovet for å supplere med egg ikke var så stort.

– Isbjørnen kommer raskere til Kongsfjorden når det er dårlig med mat lengre nord.

LANGE TIDSSERIER. Overvåkning viser at det blir flere polarmåker i Kongsfjorden, mens de blir færre på Bjørnøya. Her tar forskere prøver av en polarmåke.

Men isbjørnens hyppige inntog i fugleholmene de siste årene knyttes til utfordringer med å skaffe tradisjonell føde som sel.

Havisen, som isbjørn trenger for å jakte på favorittføden sel, har de siste årene krympet i takt med varmere klima. Oppvarmingen av havet skjer nå dobbelt så raskt som for 25 år siden. Prognosene indikerer drastiske tap av havisen i årene fremover.

– Jeg tror isbjørn stort sett bare vil finnes nord i Canada og på Grønland om 50 år, helt vest i polbassenget i et område som gjerne kalles for «Last Ice Area» , sa seniorrådgiver Dag Vongraven ved Norsk Polarinstitutt, tidligere i sommer.

På Svalbard er det fortsatt områder hvor det er tilgang til sjøis det meste av året, men havisen er redusert på Vestkysten, der Kongsfjorden ligger.

I dag er det ikke uvanlig at isbjørner trekker til land om sommeren for å finne mat.

SØKER MER MOT LAND I dag trekker flere isbjørner enn tidligere til land på sommerstid for å finne mat.

Om sjøfuglforskningen

Sjøfuglforskningen på Svalbard inngår i årelange tidsserier av flere arter, blant annet gjennom programmene MOSJ, SEAPOP og SEATRACK. MOSJ og SEAPOP overvåker bestandene av sjøfuglarter, mens SEATRACK studerer trekkruter og vinterområder til ulike sjøfuglarter.

Under feltarbeidet i Kongsfjorden samles det inn egg- og blodprøver fra polarmåker, ærfugl, krykkje og polarlomvi, for studier av miljøgifter i Arktis. Denne tidsserien startet i 1993, og viser blant annet at bestanden av polarmåker er betydelig redusert på Bjørnøya, mens det blir flere av dem i Kongsfjorden.

Forskere tror at miljøgifter er en viktig faktor for bestandsnedgangen av polarmåker på Bjørnøya. Les mer om sjøfuglene på øya i disse to sakene:

NY-ÅLESUND. Kongsfjorden ved Ny-Ålesund (bebyggelsen) er et populært forskningslaboratorium for forskere fra inn- og utland. Fjorden har en blanding av arktisk og atlantisk vann og ferskvann, i tillegg til sedimenter som renner ut under isbreene, samtidig som klimaet er blitt betydelig varmere på relativt kort tid. Alle disse faktorene gjør økosystemet i fjorden er spesielt interessant for forskere.
Powered by Labrador CMS