ZEB Living Lab er et forsøkshus i Trondheim som lager sin egen energi og ikke fører til utslipp av CO2. Fra 1. oktober 2015 skal frivillige grupper få bo her i 25 dager om gangen. Forskerne vil gjerne finne ut hvordan det oppleves å bo i et hus som styrer sitt eget energiregnskap. (Foto: The Research Centre for Zero Emission Buildings – ZEB)
Lev i et laboratorium
Eksperimenthuset ZEB Living Lab i Trondheim søker folk til forsøk.
Living Lab er bygget av The Research Centre for Zero Emission Buildings – ZEB. Bygget finansieres av Norges forskningsråd, NTNU og SINTEF Byggforsk. Flere av ZEBs industripartnere bidrar med materialer og produkter til bygningen.
Bygningen er prosjektert av Master of Architecture PhD Luca Finocchiaro, førsteamanuensis ved Institutt for Byggekunst, Historie og Teknologi, Fakultet for Arkitektur og Billedkunst, NTNU.
Under ZEB-konferansen i Trondheim 16. september 2015 vil det bli mulighet for omvisning i Living Lab.
(Kilde: ZEB)
Hvordan er det å bo i et hus som lager sin egen energi og ikke fører til utslipp av CO2?
Svaret har du mulighet til å få hvis du melder deg til forsøkene så snart som mulig. Men du må være villig til å flytte til Trondheim, i alle fall for de 25 dagene hvert opphold varer.
1. oktober står nemlig eksperimenthuset ZEB Living Lab klart til innflytting på NTNUs område på Gløshaugen. Huset er bygget av The Research Centre for Zero Emission Buildings – ZEB ved NTNU og SINTEF.
Unge og eldre
– Vi søker seks grupper, hver på mellom to og fire mennesker uten hund som skal bo i huset sammen. Grupper på to behøver ikke å være samboere, sier Ruth Woods til forskning.no.
Woods er en av forskerne ved ZEB, tilknyttet NTNU og SINTEF, som skal finne ut hvordan folk opplever å bo i et slikt hus. Derfor vil hun ha forskjellige slags folk, unge og eldre, tilpasningsdyktige og vanemennesker.
De som tar utfordringen, vil bo med stil. Huset er i tre, og møblene er innebygget og tilpasset interiøret. Hvitevarer finnes i huset.
– Du trenger bare å ta med PC og annet du trenger for din personlige livsstil, sier Woods.
Arkitekttegning av ZEB Living Lab på Gløshaugen i Trondheim. (Foto: (Figur: Master of Architecture PhD Luca Finocchiaro,førsteamanuensis ved Institutt for Byggekunst, Historie og Teknologi, Fakultet for Arkitektur og Billedkunst,NTNU. Tekster forstørret av forskning.no))
Perfekt inneklima
En boligannonse for ZEB Living Lab kunne lyde omtrent slik:
Fra en rullestolvennlig rampe kommer du opp på den sydvendte terrassen. En romslig entré åpner mot hundre kvadratmeter boligareal, en gjennomgående stue med vinduer mot syd og nord og tilstøtende kjøkken.
Fra nordfløyen av stuen kommer du videre til to soverom og bad med toalett. Den nyeste og mest avanserte teknologi sørger for et perfekt inneklima.
Så langt boligannonsen. Hva betyr dette med avansert teknologi?
Bruker helst hyllevare
Solceller, solfanger, varmepumpe og en vrimmel av måleinstrumenter skal sørge for at huset leverer nok fornybar energi til eget forbruk.
Siden dette er et forsøkshus, inneholder det mange flere måleinstrumenter enn i en vanlig bolig.
Lysmålere, temperaturmålere, vindmålere og trykkmålere skal hjelpe forskerne å finne de beste løsningene for oppvarming og ventilasjon.
ZEB Living Lab står på NTNUs område på Gløshaugen i Trondheim. (Foto: The Research Centre for Zero Emission Buildings – ZEB)
Stålkontroll på strømmen
På de to skråtakene ligger solcellene som leverer elektrisk strøm. Strømforbruket måles for hver enkelt ledningskurs og for felles utstyr som ventilasjonsvifter og pumper. Her skal energien måles i detalj, fra kilowattime til kilowattime.
Skulle solcellene gi for lite strøm, kan huset hente mer fra strømnettet. På den andre siden: Hvis solcellene gir for mye strøm, kan overskuddet leveres tilbake til nettet.
Her er ingen elektriske ovner. Den eneste elektriske oppvarmingen i huset er til hvitevarene: komfyr og oppvaskmaskin på kjøkkenet og vaskemaskin og tørketrommel på badet.
Dessuten kan varmtvannstanken varmes elektrisk når behovet er størst, men ikke normalt.
Lagrer varme i vanntank
Denne varmtvannstanken gir ikke bare deilige dusjer. Varmtvannstanken er et varmelager for hele bygningen.
Den leverer vannbåren varme til gulv i alle rom, til radiator i stua og til oppvarming av ventilasjonslufta.
Varme fra sol og jord
Varmen til varmtvannstanken hentes dels fra sola, dels fra jorda. Sola varmer opp frostvæske som sirkulerer i rør på sydveggen. Frostvæsken avgir denne solvarmen videre til varmtvannstanken.
Annonse
Varme fra jorda hentes opp med en varmepumpe. Jorda under huset fungerer nemlig også som et varmelager.
Om sommeren varmes jorda opp. Varmepumpa sender varme fra huset gjennom rør med væske ned i bakken.
Om vinteren går prosessen i revers. Den lagrede sommervarmen hentes da opp igjen av varmepumpa og varmer opp vannet i varmtvannstanken.
Denne videoen fra forskning.no viser hvordan en varmepumpe og et varmelager i bakken kan gi energi til hus:
Huset med de mange målere
Hvis huset skal være selvforsynt med energi, gjelder det å ikke sløse med varmen. Det sørger huset selv for.
Det er godt isolert, har minimalt med luftlekkasjer og reguleres automatisk med informasjon fra de mange måleinstrumentene.
Varmestrømmene i rørene inn og ut av varmtvannstanken holdes styr på. Temperaturen måles i alle rom, noen steder i fem forskjellige høyder.
Temperaturen måles også utvendig på sydsiden og nordsiden av huset og på solcellepanelene på taket.
Varmelager i taket
I taket sitter også et varmelager. Det er laget av et materiale som kalles PCM – Phase Change Materials eller faseforandringsmaterialer.
Annonse
På varme dager går varmen inn i PCM-materialet. PCM tar opp varmeenergien ved å smelte fra fast til flytende form – en faseforandring – uten å bli varmere.
Slik kan store mengder energi lagres i PCM-materialet. Når været blir kaldere, og huset trenger oppvarming, størkner PCM tilbake til fast stoff. Da avgir PCM varmen igjen.
Kald luft inn – varm luft inne – kald luft ut
Ventilasjonssystemet er et kapittel for seg. Normalt brukes det som kalles balansert ventilasjon med en varmegjenvinner.
Det betyr at kald luft utenfra varmes opp når den kommer inn og avkjøles før den går ut igjen. Slik mister huset minst mulig varme gjennom ventilasjonen.
Ventilasjonsluften kan også varmes opp ved hjelp av varmepumpen, strøm fra solcellene eller nettet hvis det er nødvendig.
Tverrsnittet av ZEB Living Lab viser solcellene på skråtaket, ventilasjon og det spesielle varmelagrende PCM-materialet i taket. (Foto: (Illustrasjon: Master of Architecture PhD Luca Finocchiaro, Førsteamanuensis ved Institutt for Byggekunst, Historie og Teknologi, Fakultet for Arkitektur og Billedkunst, NTNU, bearbeidet med norske tekster av forskning.no))
Selvåpnende vindu
Noen ganger er det varmt nok utenfor til at det går an å åpne vinduene. Det vil si: Vinduene åpner seg selv.
Også dette blir automatisk styrt. CO2-nivået fra ånden til beboerne måles. Hvis nivået blir for høyt, og det ikke er for kaldt ute, åpnes vinduene med elektriske motorer.
Slik automatikk kan bli uvant for beboerne. Vil de like at huset styrer seg selv på denne måten?
Annonse
– Noen liker å sove med åpent vindu. Andre er vant til peis. Vi vil intervjue folk før og etter oppholdet og finne ut hva oppholdet har gjort med vaner og holdninger, sier Ruth Woods.
