Svartedauden er en av de verste pandemiene i historien og påvirket utviklingen i Vest-Europa i middelalderen mer enn det går an å tenke seg.

I årene fra 1347 til 1353 spredte pesten seg som en brann gjennom hele Vest-Europa, og det antas at så mye som 75 millioner mennesker døde som følge av sykdommen.

Men pesten var ikke over med Svartedauden: Det kom isteden gjentatte dødelige utbrudd forårsaket av pestbakterien Yersinia pestis i Europa gjennom de neste 350 årene.

Det har vært vanskelig å forklare årsaken til at pest-sykdommen herjet gjennom Europa i bølger. En gruppe forskere ved Universitetet i Oslo legger nå fram nye resultater som styrker en hypotese de lanserte i 2015.

De nye resultatene bygger blant annet på analyser av DNA fra pestbakterier som forskerne fant i tannrøttene hos et skjelett som dukket opp da arkeologer gjorde utgravninger i 2014 og 2015 i Gamlebyen i Oslo.

Skjelettet tilhørte en mann på mellom 30 og 40 år, som var blitt gravlagt – høyst sannsynlig i 1348 – i utkanten av kirkegården ved den middelalderske St. Nikolai-kirken.

Pesten kom østfra flere ganger

– I løpet av de siste tiårene er det blitt gjennomført en rekke undersøkelser med sikte på å forstå årsaken til de mange pest-utbruddene i middelalderens Europa. Undersøkelsene har gitt opphav til to mulige hovedforklaringer, forteller professor Nils Chr. Stenseth.

Han er en av forskerne bak en ny vitenskapelig artikkel som er publisert i tidsskriftet PNAS.

Den ene forklaringen går ut på at det ble dannet reservoarer av pestbakterien Yersinia pestis blant ville gnagere i Europa, etter at bakterien først hadde kommet til regionen og forårsaket Svartedauden.

Deretter kunne sykdommen smitte fra gnagere til mennesker gang på gang.

– Den andre hypotesen går ut på at pesten ble introdusert til Vest-Europa gjentatte ganger fra et eller flere reservoarer i Sentral-Asia og de helt østligste deler av Europa og spredd via kommersielle handelsruter og menneskers reiser, forteller Stenseth.

– Denne hypotesen er vesentlig styrket med de resultatene vi nå legger fram og som er basert på arkeologisk, historisk og genetisk informasjon. Vi ser en sammenheng mellom utbruddet av pest og en plutselig økning i importen av dyrepelser langs handelsruter fra Sentral-Asia og de østligste delene av Europa, tilføyer han.

Pestreservoarer i mange verdensdeler

Pest er i utgangspunktet en sykdom som finnes hos gnagere, hvor den altså forårsakes av bakterien Yersinia pestis. Bakterien kan også smitte mennesker – via lopper – og har forårsaket epidemier og pandemier av både byllepest og lungepest, hvorav Svartedauden fra 1347 er den mest kjente.

Yersinia-bakterien finnes fortsatt i områder der det er så mange gnagere at de ikke blir utryddet av sykdommen, og et slikt område kalles et pestreservoar. Både bakterien og sykdommene finnes hele tiden hos ville dyr i alle verdensdeler, unntatt Australia.

Forskerne mener altså at det ikke bare var pels og lær og andre nyttige varer som ble fraktet fra øst – men også sannsynligvis pest og død.

Skjeletter fra fire europeiske byer

Nils Chr. Stenseth og de andre forskerne har tatt utgangspunkt i nye analyser av eldgammelt DNA.

– Det vi har gjort, er å undersøke hva slags bakterier vi finner i tannrøttene i skjeletter fra gamle graver som antas å være fra pest-perioder. Vi har undersøkt skjeletter fra gravsteder i fire ulike byer, forteller Stenseth: Abbadia San Salvatore i Italia, Saint-Laurent-de-la-Cabrerisse i Frankrike, Bergen op Zoom i Nederland og Gamlebyen i Oslo.

Utgravningene i Gamlebyen førte til at forskerne fikk tilgang til ni skjeletter som ble funnet i restene etter graver rundt den middelalderske St. Nikolai-kirken. De fant rester etter pestbakterien i tannrøtter hos ett av skjelettene. Analysene viste at DNA-prøven fra Gamlebyen i Oslo er identisk med DNA-prøvene fra epidemier i Barcelona, London og Saint-Laurent-de-la-Cabrerisse (i Sør-Frankrike) i 1348.

Dette er for øvrig første gang bakterien som forårsaket Svartedauden i Norge er påvist i et skjelett fra middelalderen. Det er heller ikke tidligere analysert eldgammelt pest-DNA i skjeletter fra de nevnte gravstedene i Italia, Frankrike og Nederland.

Handelsrute under Den gylne Horde

Forskerne ser en klar forbindelse mellom pandemi-utbruddet i 1347-48 og en plutselig økning i utvalget av dyrepelser i havnene langs Svartehavet.

Dette faller sammen i tid med åpningen av en ny handelsrute fra byen Saraj ved Volga.

– Denne handelsruten ble støttet av Den gylne Horde, som på den tiden var en mongolsk stat i deler av dagens Russland, Ukraina og Kasakhstan, forklarer Amine Namouchi, som også har deltatt i forskningen.

En av middelalderens største byer, Saraj, var hovedstaden i Den gylne Horde. Den mongolske statsdannelsen ble etterfulgt av blant annet Krim-khanatet, som overlevde som en vasall av Det osmanske riket fram til 1783.

Svartedauden i Europa dør langsomt ut omkring 1350, men forskernes analyser bekrefter at det oppstod en pestis secunda fra 1357 til 1366.

– Vi har også analysert eldgammelt DNA i prøver fra London, fra Bolgar i den russiske republikken Tatarstan og i to gensekvenser som nylig ble funnet i skjeletter fra Bergen op Zoom i Nederland. Når vi kobler dette med tidligere historiske data, finner vi grunn til å hevde at pestis secunda kan ha vært et resultat av at det ble fraktet nye forsyninger av Yersina pestis med dyrepelser langs Hansaforbundets handelsruter mellom Novgorod i Russland og Vest-Europa, tilføyer Namouchi.

Døden ble importert gang på gang

Forskerne mener derfor at de gjentatte utbruddene av pest skyldtes at bakterien Yersinia pestis ble importert flere ganger fra et naturlig reservoar langt øst i Europa og i Sentral-Asia.

Det var menneskenes egen reisevirksomhet langs handelsrutene mellom øst og vest, og den utstrakte importen av dyrepelser, som bidro til at Svartedauden spredde seg som en brann gjennom store deler av middelalderens Vest-Europa rundt midten av 1300-tallet.

– Pelsjegere er mye i kontakt med viltlevende gnagere. Vi vet ikke om pelsjegerne ble smittet av pestbakterien, men det kan godt tenkes at det var lopper og lus gjemt i pelsene de brakte til Europa, sier Nils Chr. Stenseth.

Referanse:

Amine Namouchi m.fl: Integrative approach using Yersinia pestis genomes to revisit the historical landscape of plague during the Medieval Period. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS). November 2018. DOI: https://doi.org/10.1073/pnas.1812865115. Sammendrag.