- I mitt yrke er vi artister som designer bygninger. Vi tar et bilde av den pene bygningen og løper så videre til neste oppdrag. Vi drar ikke tilbake og spør folk om de har det bedre nå.

Mannen som sier dette, har arbeidet de siste førti årene med å bryte denne arkitekttradisjonen. Han heter Jan Gehl, og er selv arkitekt. Han har nok å gjøre ennå.

- Arkitektene konkurrerer om å lage spektakulære monumenter, bygninger som ser ut som seil eller agurker, sa Gehl, med tanke på sjustjernershotellet Burj Al Arab i Dubai og ”the Gerkin” i London.

- Arkitektene planlegger byer med modeller. De står bøyd over modellene og utbryter: Vi har ingen ovale bygninger. Å, for guds skyld, vi må snu disse bygningene 45 grader, ironiserer Gehl.

Skrekkeksempelet Brasilia

Arkitektene ser modellen i fugleperspektiv. Det ekstreme eksempelet på en slik tankegang er Brasilia, hovedstaden i Brasil.

Byen ser ut som en fugl fra luften, med regjeringsbygningen i fuglehodet og boligene i vingene. Men fra bakkenivå er byen endeløse avenyer, et ødeland for fotgjengere.

- Den størrelsesskalaen folk trives i, er fullstendig neglisjert. Fra mitt ståsted er Brasilia noe dritt. Du kommer deg ingen steder til fots, kommenterte Gehl.

Brasilia ble planlagt på slutten av 1950-tallet av den modernistiske arkitekten Oscar Niemayer. Hans idé var å lage en by for biler fra grunnen av.

Brasilia har verdens bredeste motorveier, 12 felt i hver retning noen steder.

- Velkommen til de døde byer, hvis vi lar bilen dominere, kommenterer Gehl. Han er kritisk til at spøkelset av Niemayer fortsatt går igjen i arkitektmiljøene.

Det finnes knapt noen forskning om hvordan arkitekturen virker på folk som lever i byene. Arkitektene diskuterer bare ideologier, og går fra den ene ismen til den andre, ifølge Gehl.

Designer byer over hele verden

Hans engasjement for byutvikling tok av for alvor i 1971. Da utga Gehl boka Livet mellom bygningene, basert på det han selv kaller sin beskjedne doktorgradsoppgave.

Boka brukes fortsatt av byplanleggere over hele verden. De forsøker å gjøre byer mer menneskevennlige.

New York, London og Moskva er blant byene han hans arkitektkontor har satt sitt preg på.

- I løpet av de siste fem årene er det bygget 500 kilometer sykkelveier i New York, og biltrafikken er stengt ute fra Times Square, fortalte Gehl.

Gehl har også hatt oppdrag i flere norske byer. Hans arkitektkontor har blant annet utredet områder i Drammen og vært estetisk veileder for nyutviklingen av Vippetangen i Oslo.

Bilene ut av København

På ESOF 2014 denne uken snakket han likevel mest om vertskapsbyen for denne konferansen – hans hjemby København. 

Gågata Strøget er først og fremst hans fortjeneste, og et tidlig eksempel på hvordan han i mange år har arbeidet for å skyve ut bilene og gi plass for fotgjengere og syklister.

- København har brukt 50 år på denne prosessen, fortalte han. I løpet av disse årene endret synet på byplanlegging seg grunnleggende.

De vertikale hagene

- På 1960-tallet dominerte modernismen. Frittstående høybygg mellom veier og gressletter var idealet, sa Gehl.

Han var dengang selv en av de unge arkitektene, opplært som god modernist.

- Det modernistiske idealet ble kalt byen med de vertikale hagene. Etter hvert ble gresslettene mellom bygningene fylt opp av parkerte biler, fortalte Gehl.

Så giftet han seg med en psykolog, som stilte ham det grunnleggende spørsmålet: Hvorfor er dere arkitekter ikke interesserte i folk?

En by for barn

I dag må stadig voksende byer være interesserte i folk. De må konkurrere om å tiltrekke seg folk og forretningsliv. Da må byene planlegges rundt mennesker, ikke biler, mente Gehl.

Han ga flere malende eksempler på hva som har skjedd i København. En vietnamesisk venn hadde sett bilder av barnevogner i Københavns gater, og spurte om det var en babyboom i byen.

Tvert imot, måtte Gehl fortelle. Alle barnevognene skyldtes snarere lange fødselspermisjoner og foreldre på kaffebar.

Men Gehls poeng var også et annet: I Vietnam ser du få barn i byen, fordi barna holdes vekk fra den farlige trafikken. I København er barna synlige i gatebildet.

Lærer tidlig å sykle

- Barna i København lærer seg å sykle  når de er tre-fire år, og er stolte som påfugler når de får det til, fortalte Gehl.

Sykkelen er barnas fripass til hele byen. Sykkelstier og fortau gjør det trygt for dem å ferdes uten å bli skysset av foreldrene.

- Mitt barnebarn kan gå til skolen på fortau hele veien. Mercedesen i sidegata må nå pent vente på å få krysse fortauene, illustrerte Gehl.

Byer som er menneskevennlige, er også miljøvennlige og helsefremmende, understreket han.

Å gi folk muligheten til å gå og sykle og finne bilfrie møteplasser er viktig, også for å utvikle kulturen i byene.

Kritisk til arkitektutdanningen

Likevel er ikke gresset like grønt i alle deler av København. Modernismen henger fortsatt igjen, ifølge Gehl.

- Den nye Ørestaden syd for København lider av et forsinket Brasiliasyndrom, mente han.

Forklaringen kan kanskje finnes på arkitekthøgskolene. Ifølge Gehl utdanner de stadig arkitekter som fortsatt er fiksert på form framfor funksjon for mennesker.

- Jeg er ikke imponert over arkitektutdanningen, sa han.

Noe forskning på virkningen av arkitekturen er kommet inn, men stadig vekk er det befolkningen i byene og politikerne som er mest ivrige etter å gjennomføre endringer, ikke arkitektene, sa Gehl til forskning.no.

Kartoffelrækkerne

Som en kontrast til byplanmodellene som tar seg så godt ut ovenfra, viste han et bilde av et nabolag av arbeiderboliger i København som ble bygget på slutten av 1800-tallet.

Området kalles Kartoffelrækkerne. Fra arkitektenes luftperspektiv ser området ekstremt kjedelig ut. En modell ville bare vist små hus, tett i tett i rette rekker og rader.

Men hvis du går ned på gatenivå, har området alle de kvalitetene som folk etterspør. Området er blant de dyreste i København, ifølge Gehl.

- Dette området har den høyeste andel av arkitektfamilier i Danmark. Halvparten av professorene på arkitekthøgskolene bor der. De har ikke tid til å tenke over at området ser kjedelig ut fra fly, sa Gehl.

Lenke:

Nettsidene til Gehl Arkitekter