- Barn i barnehagen, ungdom på skoler og voksne på arbeidsplassen har alle krav på og behov for inspirerende fysiske omgivelser.

- Det finnes ingen gode argumenter for at de minste skal stå bakerst i køen for å få innfridd sine krav – heller tvert imot, sier Hanne Wilhjelm ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Hun mener at barnehagens arkitektur kan være en pedagogisk ressurs og har nylig gitt ut boken Barnehagen – hus og hage fra 1630 til 2010 om rommets betydning i barnehager gjennom historien.

Det er en klar sammenheng mellom hvilken pedagogikk som kan praktiseres og de fysiske forholdene, både ute og inne, ifølge Wilhjelm.

- Et eksempel fra historien er Friedrich Fröbels pedagogiske ønske om dans inne på 1800-tallet. I romslige omgivelser med få barn var dette mulig.

- Men når “tantene” i engelske barneinstitusjoner ville utøve denne pedagogikken hadde de ikke mulighet, fordi de holdt til i trange hus med for mange barn, sier hun.

Viktig lyd

Ikke bare plass påvirker barnas opplevelser i barnehagen. Også lyd spiller inn.

- Barnehagens arkitektur påvirker akustikken. Er den god, kan samtaler og hvisking være tydelig, sier Wilhjelm.

• Les mer: Viktig å tenke rom

I et rom med harde flater og høy gjenklang kan mange barn og få kvadratmenter være med på å gjøre hverdagen til en voldsom påkjenning for barna.

- Det fører til et dilemma, for personale og foreldre ønsker flater som er lette å holde rene, men de byr på en hard akustikk, forklarer forskeren.

Barnehagens plass

Wilhjelm synes det er liten interesse for hvordan vi skaper den fysiske verden, det som er rammene for barnehagens hverdag. Det er for få diskusjoner rundt barnehagens størrelse og plassering.

• Les mer: Mellomrom og bakrom er barnehagenes fristeder

- Det er problematisk når foreldre og fagpersoner fokuserer på barnas aktiviteter først etter at barnehagebygget står klart.

Hun mener kommuner og barnehageeiere må være oppmerksomme på de endringene som skjer. Blant annet er de minste barna på full marsj inn i barnehagen. Flere barn i aldersgruppen fra ett til tre år krever nytenkning med hensyn til areal.

- Flere barn i barnehagen krever ro, soveplass og skjerming. Det er også viktig at de minste barna har nok plass inne. Når den viktigste kommunikasjonsformen er kroppsspråket, er det av stor betydning at vi gir plass til utviklingen av dette, påpeker Wilhjelm.