Annonse
Denne tresalen er sannsynligvis mer enn 1.500 år gammel. Og den ble brukt av steppefolket i dagens Mongolia.

Sal av tre funnet i 1.500 år gammel mongolsk grav

Forskere mener denne type sal la grunnlaget for mongolenes militære dominans fra Sentral-Eruopa til Japanhavet.

Publisert

Dette er en sal laget av tre. Denne salen og flere andre gjenstander ble plyndret fra en tidligere uåpnnet mongolsk grav i 2015.

Politiet beslagla flere svært godt bevarte gjenstander fra denne graven som lå inne i en hule. I hulen viste det seg å være svært tørt og gode bevaringsforhold. Derfor var den 1.500 år gamle tresalen nesten helt intakt. 

Salen er teknologisk avansert for sin tid, ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet Antiquity. Forskere har radiokarbondatert blant annet levninger etter en hest som ble funnet sammen med denne salen, og den stammer sannsynligvis fra tidsrommet 267-535 e.Kr. 

Flere andre dateringer peker på tiden rundt år 420. Det betyr at dette er en av de aller første relativt moderne salene med stiv ramme og stigbøyler som er funnet på de mongolske steppene, ifølge studien. 

Slik ser forskerne at salen kan ha vært brukt på hesteryggen. De originale stigbøylene er borte.

Dette området er kanskje aller mest kjent for ridende krigere og bueskyttere. Steppefolket her erobret et av de største sammenhengende rikene som noen gang har eksistert. Mongolriket ble samlet av Djengis Kahn på 1200-tallet. Du kan lese mer om Karakorum, hovedstaden til mongolene på forskning.no. 

Salen består av flere trestykker som ligger over hesteryggen. Bitene holdes sammen med lærstropper og trespiker. 

Salen er malt i en rød farge med sorte detaljer, men en del av malingen er slitt vekk. Den er laget av bjørk som stammer fra området der salen ble funnet.

Forskerne har også funnet rester av lærremmer hvor stigbøyler var festet, men de er borte.

Saler med stiv ramme og stigbøyler var sannsynligvis helt sentrale teknologier for at hester kunne brukes i krig, skriver forskerne. 

En scene fra et arabisk manuskript som skal vise mongolenes beleiring av Beijing i 1215.

Ryttere for 5.000 år siden

De aller første bevisene for ryttere finnes hos Jamnaja-kulturen. De levde også på  steppene i Eurasia. Her kan ridning ha begynt for mellom 4.000 og 5.000 år siden, som du kan lese mer om på forskning.no.

Men det er ikke sikkert at hester ble regelmessig ridd før det siste årtusenet f.Kr., ifølge denne boka fra 2004. 

Ridingen gikk hardt ut over både hest og rytter, og tidligere ridende folk hadde kraftig slitasje på rygg, bekken og lårbein, ifølge blant annet denne studien fra 2023.

Det fantes varianter av myke saler og primitive stigbøyler lenge før salen som beskrives i den nye studien, ifølge denne studien om tidlige saler fra 2023.

Noen tidligere saler var helt myke og besto av en lærpute fylt med hår med en stropp for å holde den på plass.

Dette er en rekonstruksjon av en mongolsk soldat, slik de kan ha sett ut under Djengis Kahn-perioden. Dette er mange hundre år etter perioden denne salen kommer fra.

Primitive stigbøyler var også i bruk i de første århundrene e.Kr.

Men forskerne argumenterer for at kombinasjonen av en stiv sal og solide stigbøyler har mye å si for evnen til å kunne drive med effektiv kamp fra hesteryggen. De mener at salen som er funnet i de mongolske gravene viser at steppefolket her begynte å bruke teknologien tidlig. 

Den stive salen hjelper med å støtte opp en tung rytter med mye utstyr som lener seg inn i stigbøylen. Det frigir overkroppen siden rytteren kan holde seg på plass med føttene. Rytteren kan også stå i stigbøylene som gjør det mulig å bruke hesten på flere måter. 

Når overkroppen ikke må brukes til å holde seg fast i hesten, kan den i stedet brukes til å svinge tunge våpen eller skyte med pil og bue.

Forskerne spekulerer i om mye erfaring og tidlig bruk av denne teknologien kan ha lagt grunnen for mongolenes senere militære dominans helt fra Sentral-Europa til Japanhavet.

Referanse:

Taylor mfl: The origins of saddles and riding technology in East Asia: discoveries from the Mongolian Altai. Antiquity, 2023. DOI: 10.15184/aqy.2023.172

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS