Den kalles Przewalskihesten og er kanskje den siste kjente arten av ville hester.
Arten var helt utryddet i naturen, men ble reintrodusert i blant annet Mongolia på 1990-tallet, ifølge Smithsonian Magazine.
Der kalles den Takhi – navnet Przewalski er hentet fra den polske Asia-utforskeren Nikolaj Przjewalskij som levde på 1800-tallet.
Men nå finnes det flere grupper av denne hesten i det fri både i Mongolia og i flere naturreservater – blant annet i området rundt atomkraftverket i Tsjernobyl og i et stort reservat i Ungarn.
De ungarske hestene har blitt undersøkt og kartlagt gjennom flere tiår. Her lever det hundrevis av hester i forskjellige flokker. Det har gitt forskere mulighet til å undersøke hvordan de lever i naturen.
To medlemmer av det samme heste-haremet.Katalin Ozogány
Mange harem
Det har lenge vært kjent at hesten lever i små familiegrupper som kalles haremer. Et harem består av en hingst og tre til fem hopper med føll. Haremene holder sammen hele året i mange år.
Unge hester av begge kjønn er også en del av denne familiegruppa i flere år før de er klare for å legge ut på egen hånd.
Men hestene kan også organisere seg på andre. Unge hingster – såkalte ungkarer – kan gå sammen i en egen gruppe før de eventuelt får sine egne haremer.
Forskerne bak den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Nature Communications, beskriver hvordan flere av disse harmene og gruppene beveger seg og kan samhandle.
Nært mellom søsken
Mange av haremene kan gå sammen i større flokker. De mindre harem-gruppene holder fortsatt sammen, men det kan være kontakt og utskiftning av medlemmer mellom haremene.
Dette har forskerne ved blant annet Universitetet i Debrecen i Ungarn undersøkt. De har brukt droner for å se hvordan hestene beveger seg.
Siden disse hestene som lever i Ungarn er svært godt kartlagt, kunne forskerne spore enkelthester og hvordan de beveger seg. Og det dukket fram noen klare mønstre.
Przewalskihesten er mindre, kortere og kraftigere bygd enn tamme hester.Katalin Ozogány
Blant annet fant forskerne ut at de mest sentrale og viktigste haremene var de som hadde holdt sammen lengst.
Og det hadde mye å si hva slags forhold det var mellom hingstene i de ulike haremene. Haremene som var nærmest hverandre inne i flokkene, var ledet av hingster som var i slekt med hverandre.
Jo nærmere i slekt, jo nærmere var de i det sosiale nettverket. De næreste gruppene var ledet av hingster som var søsken. Det var disse nær beslektede haremene som oftest byttet på hopper.
Det kan også være at dette var sosiale bånd og at hingstene som hadde vært sammen i ungkarsgrupper, også regnet hverandre som nær slekt. Det kunne ikke forskerne slå fast ut fra de nye analysene.
Annonse
Den siste villhesten?
Tidligere ble det antatt at Przewalskihesten var den siste villhesten igjen i verden, men relativt nye DNA-undersøkelser viser at det kanskje ikke stemmer, ifølge magasinet National Geographic.
En studie fra 2018 antyder at Przewalskihesten stammer fra den tamme hesterasen Botai. Disse hestene skal ha blitt temmet av mennesker i dagens Kasakhstan for mer enn 5.000 år siden.
På et tidspunkt vendte denne tamhesten tilbake til villmarken og det kan ha vært opphavet til dagens Przewalskihest.
Referanse:
Ozogany mfl: Fine-scale collective movements reveal present, past and future dynamics of a multilevel society in Przewalski’s horses. Nat com, 2023. DOI: 10.1038/s41467-023-40523-3
