Mennesker har slått seg ned på store deler av jorden, også steder med svært røft og krevende klima og miljø. Et av de mest ugjestmilde er Tibetplatået.

Gjennomsnittshøyden over havet ligger mellom 4.000 og 5.000 meter, og mange fra lavlandet ville hatt store problemer med å trives her på grunn av høyden.

Det er også ekstremt vær og ekstrem kulde, men folk har klart seg her i lang tid.

Det er funnet 160.000 år gamle spor etter Denisovanerne, en av våre nærmeste menneskeslektninger på platået, som du kan lese mer på forskning.no.

Og det er funnet spor etter moderne mennesker som er rundt 40.000 år gamle, men det tok mye lengre tid før mennesker fikk et permanent fotfeste her.

les også

Hvorfor blir ikke fjell på jorda noe særlig høyere enn de som finnes nå?

Det er svært usikkert når det skjedde, men det var betydelig med mennesker her for over 5.000 år siden, ifølge en ny forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Science Advances.

En stor forskergruppe har undersøkt genomene fra rundt 90 mennesker som levde på Tibetplatået i perioden fra 5.100 år siden til for rundt 100 år siden.

Og genene sier noe om hvordan den moderne befolkningen her oppe har blitt til.

Densiovanere og høydetilpasning

De som lever på Tibetplatået, er spesielt godt tilpasset et liv i høyden. Det henger blant annet sammen med spesielle varianter av genet EPAS1, som er med på å styre hvordan kroppen reagerer på ulike nivåer med oksygen.

Forskerne fant igjen denne genvarianten hos folk som var levde på platået for mer enn 5.000 år siden. Denne genetiske tilpasningen har sannsynligvis vært med mye lengre enn dette også, og den stammer fra denisovanerne, ifølge studie fra 2014.

Den genetiske tilpasningen oppsto sannsynligvis hos densiovanere og genvarianten ble med videre fordi den var så nyttig. Den er faktisk enda mer spesialisert hos den moderne befolkningen enn hos folk som levde der i løpet av de siste 5.000 årene, ifølge den nye studien.

Lang historie

Forskerne ser en lang og sammenhengende genetisk historie blant folkene som lever her. De ser at befolkningen knyttes spesielt til spesielt to innflytelsesrike genetiske linjer.

Den største innflytelsen kommer fra øst i Asia. Her spores genene til folk som levde i Kina og inn i dagens Mongolia for rundt 9.000-5.000 år siden.

Den andre, mindre innflytelsen kommer fra det forskerne kaller en «spøkelsesbefolkning». Denne befolkningen skiller seg svært mye fra andre, asiatiske slektslinjer, så forskerne vet ikke hvor de passer inn. De spekulerer i om dette kan være en befolkning som hører hjemme på Tibetplatået, men etterlyser flere genetiske studier.

Forskerne ser også tydelige spor av forskjellige epoker i dette geografiske området. Flere store og mektige riker har dominert platået på forskjellige tidspunkt.

Forskerne ser for eksempel et genetisk spor etter det såkalte tibetanske imperiet som eksisterte fra 600-tallet til 800-tallet e.Kr. Dette mektige riket strakte seg langt utover Tibetplatået, og hovedstaden var Lhasa i dagens Tibet.

Etter hvert som dette riket erobret større deler av platået, begynte noen genetiske linjer å dominere. Noen genetiske linjer forsvant da riket ble utvidet, selv om dette er usikkert.

Referanse:

Wang mfl: Human genetic history on the Tibetan Plateau in the past 5100 years. Sci Adv, 2023. DOI: 10.1126/sciadv.add5582. Sammendrag

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

les også

En jeksel fra menneske­arten denisova er funnet i en uventet del av verden