En gang vokste det store skogholt med en type einertrær i Innlands-Tyrkia. Nå er det ingen igjen, men folkene som levde her for 4.000 år siden, hadde stor nytte av disse trærne.

Disse einertrærne ble brukt i konstruksjonen av digre monumenter som fortsatt kan sees i i Gordion.

Og nå kan disse trærne brukes til å finne ut hva som kanskje skjedde med folkene som i det store og mektige Hettitt-imperiet.

LES OGSÅ

Nye funn: Forskere har avslørt eldgamle maya-byer i jungelen

Et av de mektigste rikene i verden

Hettittene levde i dagens Tyrkia for rundt 4.000-3.000 år siden. I løpet av mange århundrer dannet dette folkeslaget et av de aller mektigste og største rikene i verden på dette tidspunktet.

Hovedsetet var i byen Hattusa, og riket strakte seg over store deler av dagens Kypros, Tyrkia, Syria og Libanon, ifølge oppslagsverket Encyclopedia Britannica.

Arkeologer og historikere vet relativt mye om hettittene, blant annet fordi de skrev med sin egen type kileskrift, kjent fra oldtidsrikene i Mesopotamia, og språket ble oversatt for lenge siden.

De kjenner for eksempel en del kronologi og kongrekkefølgen, og at den siste kongen hadde det fengende navnet Suppiluliuma II, ifølge denne oversikten fra 2000.

Men det er fortsatt mye kunnskap og historie som er helt borte. Historien er veldig uklar når det kommer til Hettittrikets kollaps. Det har lenge vært klart at det skjedde noe dramatisk rundt år 1200 f.Kr. I løpet av noen få år ble hovedstaden, Hattusa, ødelagt og forlatt, ifølge Store norske leksikon.

Trærnes dramatiske historie

Hattusa er nå et stort arkeologisk funnsted og kan besøkes ved den moderne byen Boğazkale i Tyrkia. Men det er ikke her amerikanske arkeologer har funnet bevis på hva som kan ha skjedd da riket kollapset.

De beskriver nye funn fra monumentene i Gordion, ikke langt fra Hattusa. Her bodde det folk i mange århundrer, og stedet var også en del av hettittriket. Det har blitt funnet mange hettittgraver her, men det er også en diger gravhaug, ofte kalt Midas-haugen.

Den er oppkalt etter den legendariske kong Midas av Frygia, som skal ha forvandlet ting til gull kun ved å ta på dem. Dette er den greske legenden, men det skal ha eksistert en ekte kong Midas, og Frygia skal ha eksistert rundt år 800-700 f.Kr. Dette er altså flere århundrer etter at hettittriket eksisterte.

Men denne digre gravhaugen er blant annet bygget med einertrærne som vokste i området. Og noen av disse trærne var i live under hettitt-rikets fall.

Disse trærne kan fortelle om en dramatisk tørke i flere år på 1190-tallet, ifølge den nye forskningsartikkelen i tidsskriftet Nature.

Informasjon lagret i årringer

Trær fungerer nesten som harddisker for klimaet i årene treet var i live. Svært mye informasjon lagres om blant annet atmosfæren og nedbørsmengder i hver årring.

Dette er svært viktig i andre deler av forskningsverdenen også. Informasjon som lagres i trær, brukes til å få så gode radiokarbondateringer som mulig, som du kan lese mer om på forskning.no.

En kombinasjon av dateringer viser altså at disse trærne var i live i de viktige årene rundt år 1200 f.Kr. Forskerne beskriver flere årringer etter hverandre som kan tolkes som flere svært nedbørsfattige år på rad.

Dette kan ha hatt katastrofale følger for hettittene.

Både økonomien og riket var hovedsakelig basert på jordbruk og dyrehold. Forskerne understreker at folk som lever i tørre områder, stort sett er forberedt på dårlige år og store variasjoner.

Og hettittene hadde forståelse for flere typer teknologi. De kunne lage vanningssystemer, og det er funnet demninger som ble bygget under dette riket.

Men flere spesielt ille tørkeår på rad i årene rundt 1200 f.Kr. ble kanskje for mye å håndtere, sammen med andre hendelser. Dette kan ha bidratt til sult, kaos og smuldrende samfunnsstrukturer.

Forskerne er helt klare på at tørke ikke er den eneste årsaken til at riket kollapset, men det kan ha vært en viktig medvirkende årsak.

Den tradisjonelle forklaringen på hettittenes kollaps er at de ble invadert av aggressive sjøfolk kalt «Sea Peoples» i Middelhavet. Hvem de var, hvorfor de invaderte og om de i det hele tatt eksisterte, er usikkert, ifølge Encyclopedia Britannica.

Andre lokale makter har også fått skylda for å bidra til Hettittenes kollaps.

Men det var ikke bare hettittene som sleit på denne tiden.

De mørke århundrene i Hellas

Det skjedde noe dramatisk i hele Middelalder-området på denne tiden. Det har fått flere navn, blant annet De mørke århundrene i Hellas og Bronsealderkollapsen.

Fra 1200/1100-tallet ble mange viktige kulturelle, greske steder ødelagt. Antropologen Brandon Drake går igjennom kollapsen i denne forskningsartikkelen fra 2012. Et av de mest berømte er den minoiske kulturen på Kreta, kjent for legenden om minotauren og labyrinten ved palasset.

Og befolkningen tok seg ikke opp på lang tid, ifølge Drake.

Denne tiden var såpass dramatisk at forskjellige skriftspråk forsvant helt fra området. Et av språkene kalles Linear B, som også er den eldste formen for gresk, og ble brukt av den minoiske kulturen. Du kan lese mer om det minoiske palasset på forskning.no.

Et annet språk som forsvant, inkluderer hatti, forløperen til det hettitiske språket.

Men denne bronsealderkollapsen settes også i sammenheng med den intense tørkeperioden som kan ha skjedd rundt år 1200.

Forskerne bak den nye studien er klare på at de ikke kan trekke klare årsakssammenhenger mellom den dramatiske tørken og både hettittrikets undergang og den større bronsealderkollapsen. Men den kan altså ha vært med på å forårsake det.

Referanse:

Manning mfl: Severe multi-year drought coincident with Hittite collapse around 1198–1196 bc. Nature, 2023. DOI: 10.1038/s41586-022-05693-y. Sammendrag

LES OGSÅ

Mysterium i forlatt middelalderby i Zimbabwe er løst